Vaterland - Sideversjonshistorikk

Øyvind på 22. mar. 2021 kl. 17:10

2021-03-22T17:10:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2021 kl. 17:10
Linje 6:		Linje 6:
	Vaterland ble innlemmet i byen 1839. I løpet av 1800-tallet fikk «det bedre» Vaterland preg av forfall. Hagene forsvant og flere av småhusene fikk nødtørftige påbygg, mot slutten av århundret ble det også reist en del trangbodde [[Murbyen\|leiegårder]] og dystre bygg til industriformål. [[Vaterland skole]] åpnet 1873. Her virket Tilla Valstad som lærer 1898–1920, og i sin bok «Et år i Vaterland» (1925) gav hun livfulle miljøskildringer av den ennå pittoreske bydelen med krokete gater og «ganger» og innbyggernes lokale særpreg.		Vaterland ble innlemmet i byen 1839. I løpet av 1800-tallet fikk «det bedre» Vaterland preg av forfall. Hagene forsvant og flere av småhusene fikk nødtørftige påbygg, mot slutten av århundret ble det også reist en del trangbodde [[Murbyen\|leiegårder]] og dystre bygg til industriformål. [[Vaterland skole]] åpnet 1873. Her virket Tilla Valstad som lærer 1898–1920, og i sin bok «Et år i Vaterland» (1925) gav hun livfulle miljøskildringer av den ennå pittoreske bydelen med krokete gater og «ganger» og innbyggernes lokale særpreg.

	Byens første [[Vaterland småkirke\|småkirke]] ble åpnet i Vaterland 1899. Den ble revet 1959 da saneringen av strøket begynte, en sanering som i løpet av vel et tiår utslettet omtrent all bebyggelse. Akerselva ble lukket og en trafikkmaskin anlagt. Blant nedlagte og forsvunne ~~gater~~ i ~~Vaterland~~ er [[Jernbanegata]], [[Tomtegata]], [[Karl XIIs gate]], [[Tomtestredet]], [[Sukkerhusgata]] og [[Rødfyllgata]]. Av de opprinnelige gateløpene er det hovedsakelig bare de omkransende gatene som fortsatt eksisterer. I tillegg ~~er [[Lybekkergata]] og~~ [[Biskop Gunnerus’ gate\|Biskop Gunnerus' gate]] videreført og forlenget inn i det nye byområdet fra nord og vest, og [[Schweigaards gate]] inn fra øst, slik at disse idag møtes i en rundkjøring ved den nye [[Sonja Henies plass]], midt i den tidligere [[Vognmannsgata]].		Byens første [[Vaterland småkirke\|småkirke]] ble åpnet i Vaterland 1899. Den ble revet 1959 da saneringen av strøket begynte, en sanering som i løpet av vel et tiår utslettet omtrent all bebyggelse. Akerselva ble lukket og en trafikkmaskin anlagt.

			Blant gatene i det gamle Vaterland er det bar [[Nygata]], [[Stenersgata]] og [[Lybekkergata]] som er bevart. Blant de nedlagte og forsvunne gatene i er [[Jernbanegata]], [[Tomtegata]], [[Karl XIIs gate]], [[Tomtestredet]], [[Sukkerhusgata]] og [[Rødfyllgata]]. Av de opprinnelige gateløpene er det hovedsakelig bare de omkransende gatene som fortsatt eksisterer. I tillegg er Lybekkergata og [[Biskop Gunnerus’ gate\|Biskop Gunnerus' gate]] videreført og forlenget inn i det nye byområdet fra nord og vest, og [[Schweigaards gate]] inn fra øst, slik at disse idag møtes i en rundkjøring ved den nye [[Sonja Henies plass]], midt i den tidligere [[Vognmannsgata]].

	Hele den gamle forstaden består nå av et fåtall bygninger: [[Postgirobygget]] (1975), [[Oslo Sentralstasjon]] (første byggetrinn 1980), varehuset [[Oslo City]] (1988), [[Galleri Oslo]] (1989), [[Oslo Spektrum]] (1990) og [[Radisson Blu Plaza Hotel]] (1990). Byporten senter åpnet 1999. [[Vaterlandsparken]] ble anlagt 1993–94.		Hele den gamle forstaden består nå av et fåtall bygninger: [[Postgirobygget]] (1975), [[Oslo Sentralstasjon]] (første byggetrinn 1980), varehuset [[Oslo City]] (1988), [[Galleri Oslo]] (1989), [[Oslo Spektrum]] (1990) og [[Radisson Blu Plaza Hotel]] (1990). Byporten senter åpnet 1999. [[Vaterlandsparken]] ble anlagt 1993–94.

Trond på 24. nov. 2019 kl. 08:47

2019-11-24T08:47:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2019 kl. 08:47
Linje 8:		Linje 8:
	Byens første [[Vaterland småkirke\|småkirke]] ble åpnet i Vaterland 1899. Den ble revet 1959 da saneringen av strøket begynte, en sanering som i løpet av vel et tiår utslettet omtrent all bebyggelse. Akerselva ble lukket og en trafikkmaskin anlagt. Blant nedlagte og forsvunne gater i Vaterland er [[Jernbanegata]], [[Tomtegata]], [[Karl XIIs gate]], [[Tomtestredet]], [[Sukkerhusgata]] og [[Rødfyllgata]]. Av de opprinnelige gateløpene er det hovedsakelig bare de omkransende gatene som fortsatt eksisterer. I tillegg er [[Lybekkergata]] og [[Biskop Gunnerus’ gate\|Biskop Gunnerus' gate]] videreført og forlenget inn i det nye byområdet fra nord og vest, og [[Schweigaards gate]] inn fra øst, slik at disse idag møtes i en rundkjøring ved den nye [[Sonja Henies plass]], midt i den tidligere [[Vognmannsgata]].		Byens første [[Vaterland småkirke\|småkirke]] ble åpnet i Vaterland 1899. Den ble revet 1959 da saneringen av strøket begynte, en sanering som i løpet av vel et tiår utslettet omtrent all bebyggelse. Akerselva ble lukket og en trafikkmaskin anlagt. Blant nedlagte og forsvunne gater i Vaterland er [[Jernbanegata]], [[Tomtegata]], [[Karl XIIs gate]], [[Tomtestredet]], [[Sukkerhusgata]] og [[Rødfyllgata]]. Av de opprinnelige gateløpene er det hovedsakelig bare de omkransende gatene som fortsatt eksisterer. I tillegg er [[Lybekkergata]] og [[Biskop Gunnerus’ gate\|Biskop Gunnerus' gate]] videreført og forlenget inn i det nye byområdet fra nord og vest, og [[Schweigaards gate]] inn fra øst, slik at disse idag møtes i en rundkjøring ved den nye [[Sonja Henies plass]], midt i den tidligere [[Vognmannsgata]].

	Hele den gamle forstaden består nå av et fåtall bygninger: [[Postgirobygget]] (1975), [[Oslo Sentralstasjon]] (første byggetrinn 1980), varehuset [[Oslo City]] (1988), [[Galleri Oslo]] (1989), [[Oslo Spektrum]] (1990) og [[~~Oslo~~ Plaza Hotel]] (1990). Byporten senter åpnet 1999. [[Vaterlandsparken]] ble anlagt 1993–94.		Hele den gamle forstaden består nå av et fåtall bygninger: [[Postgirobygget]] (1975), [[Oslo Sentralstasjon]] (første byggetrinn 1980), varehuset [[Oslo City]] (1988), [[Galleri Oslo]] (1989), [[Oslo Spektrum]] (1990) og [[Radisson Blu Plaza Hotel]] (1990). Byporten senter åpnet 1999. [[Vaterlandsparken]] ble anlagt 1993–94.

	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]

Helge: murbyen

2019-11-22T18:33:43Z

murbyen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2019 kl. 18:33
Linje 4:		Linje 4:
	Navnet kommer av nederlansk ''Waterland'', som kan bety vasstrukkent lende eller landet utenfor vollgravene, og kom i bruk under trelasthandelen med nederlenderne på 1600-tallet. Det som fantes av jordvei her i middelalderen hørte under gårdene [[Åros gård\|Åros]] og «Tjostolvsrud», og lå omkring 1400 til [[Nonneseter\|Nonneseter kloster]]. Bebyggelsen langs Akerselva kom før anlegget av Christiania, men det meste av Vaterland oppstod ved gradvis oppfylling av [[Bjørvika]] 1670–1760. Den gamle bebyggelsen var blitt svidd av på stattholder Niels Trolles befaling 1658, men nye og elendige hytter ble bygd opp. I utkanten av strøket kom det en riktig nok enkel, men velstelt bebyggelse, fortrinnsvis bebodd av håndverkere og høkere. Hovedinnfartsveien til byen fra øst gikk over [[Vaterlands bru]], oppført 1654. [[Vaterlands Kirkegaard\|Vaterlands kirkegård]] (for fattige) ble opprettet forholdsvis kort tid etter anleggelsen av byen.		Navnet kommer av nederlansk ''Waterland'', som kan bety vasstrukkent lende eller landet utenfor vollgravene, og kom i bruk under trelasthandelen med nederlenderne på 1600-tallet. Det som fantes av jordvei her i middelalderen hørte under gårdene [[Åros gård\|Åros]] og «Tjostolvsrud», og lå omkring 1400 til [[Nonneseter\|Nonneseter kloster]]. Bebyggelsen langs Akerselva kom før anlegget av Christiania, men det meste av Vaterland oppstod ved gradvis oppfylling av [[Bjørvika]] 1670–1760. Den gamle bebyggelsen var blitt svidd av på stattholder Niels Trolles befaling 1658, men nye og elendige hytter ble bygd opp. I utkanten av strøket kom det en riktig nok enkel, men velstelt bebyggelse, fortrinnsvis bebodd av håndverkere og høkere. Hovedinnfartsveien til byen fra øst gikk over [[Vaterlands bru]], oppført 1654. [[Vaterlands Kirkegaard\|Vaterlands kirkegård]] (for fattige) ble opprettet forholdsvis kort tid etter anleggelsen av byen.

	Vaterland ble innlemmet i byen 1839. I løpet av 1800-tallet fikk «det bedre» Vaterland preg av forfall. Hagene forsvant og flere av småhusene fikk nødtørftige påbygg, mot slutten av århundret ble det også reist en del trangbodde leiegårder og dystre bygg til industriformål. [[Vaterland skole]] åpnet 1873. Her virket Tilla Valstad som lærer 1898–1920, og i sin bok «Et år i Vaterland» (1925) gav hun livfulle miljøskildringer av den ennå pittoreske bydelen med krokete gater og «ganger» og innbyggernes lokale særpreg.		Vaterland ble innlemmet i byen 1839. I løpet av 1800-tallet fikk «det bedre» Vaterland preg av forfall. Hagene forsvant og flere av småhusene fikk nødtørftige påbygg, mot slutten av århundret ble det også reist en del trangbodde [[Murbyen\|leiegårder]] og dystre bygg til industriformål. [[Vaterland skole]] åpnet 1873. Her virket Tilla Valstad som lærer 1898–1920, og i sin bok «Et år i Vaterland» (1925) gav hun livfulle miljøskildringer av den ennå pittoreske bydelen med krokete gater og «ganger» og innbyggernes lokale særpreg.

	Byens første [[Vaterland småkirke\|småkirke]] ble åpnet i Vaterland 1899. Den ble revet 1959 da saneringen av strøket begynte, en sanering som i løpet av vel et tiår utslettet omtrent all bebyggelse. Akerselva ble lukket og en trafikkmaskin anlagt. Blant nedlagte og forsvunne gater i Vaterland er [[Jernbanegata]], [[Tomtegata]], [[Karl XIIs gate]], [[Tomtestredet]], [[Sukkerhusgata]] og [[Rødfyllgata]]. Av de opprinnelige gateløpene er det hovedsakelig bare de omkransende gatene som fortsatt eksisterer. I tillegg er [[Lybekkergata]] og [[Biskop Gunnerus’ gate\|Biskop Gunnerus' gate]] videreført og forlenget inn i det nye byområdet fra nord og vest, og [[Schweigaards gate]] inn fra øst, slik at disse idag møtes i en rundkjøring ved den nye [[Sonja Henies plass]], midt i den tidligere [[Vognmannsgata]].		Byens første [[Vaterland småkirke\|småkirke]] ble åpnet i Vaterland 1899. Den ble revet 1959 da saneringen av strøket begynte, en sanering som i løpet av vel et tiår utslettet omtrent all bebyggelse. Akerselva ble lukket og en trafikkmaskin anlagt. Blant nedlagte og forsvunne gater i Vaterland er [[Jernbanegata]], [[Tomtegata]], [[Karl XIIs gate]], [[Tomtestredet]], [[Sukkerhusgata]] og [[Rødfyllgata]]. Av de opprinnelige gateløpene er det hovedsakelig bare de omkransende gatene som fortsatt eksisterer. I tillegg er [[Lybekkergata]] og [[Biskop Gunnerus’ gate\|Biskop Gunnerus' gate]] videreført og forlenget inn i det nye byområdet fra nord og vest, og [[Schweigaards gate]] inn fra øst, slik at disse idag møtes i en rundkjøring ved den nye [[Sonja Henies plass]], midt i den tidligere [[Vognmannsgata]].

Trond på 6. nov. 2019 kl. 09:39

2019-11-06T09:39:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2019 kl. 09:39
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	{{#coordinates:primary\|59.9134845\|10.7545963\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}		{{#coordinates:primary\|59.9134845\|10.7545963\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}
			[[Kategori:Christiania 1624-1814]]

Vibecke på 26. sep. 2019 kl. 10:57

2019-09-26T10:57:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2019 kl. 10:57
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]
	[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
			{{#coordinates:primary\|59.9134845\|10.7545963\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

Øyvind på 14. sep. 2019 kl. 17:43

2019-09-14T17:43:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2019 kl. 17:43
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Vaterland.jpg\|miniatyr\|797x797pk\|''Kartskisse som viser den gamle bebyggelsen i Vaterland sammenholdt med ~~dagens gatenett~~. Tidligere navn står med svart, nåværende med rødt. - Kart Ove Olsen, Bokproduksjon SA / Oslo Byleksikon'']]		[[Fil:Vaterland.jpg\|miniatyr\|797x797pk\|''Kartskisse som viser den gamle bebyggelsen i Vaterland sammenholdt med gatenettet i 2010. Tidligere navn står med svart, nåværende med rødt. - Kart Ove Olsen, Bokproduksjon SA / Oslo Byleksikon'']]
	'''Vaterland''', området mellom [[Jernbanetorget]], [[Storgata]], [[Brugata]] til [[Akerselva]] ved [[Vaterlands bru]], tidligere boligstrøk og opprinnelig en forstad til Christiania. Navnet ble også brukt om området øst for elva ved [[Grønland (strøk)\|Grønland]].		'''Vaterland''', området mellom [[Jernbanetorget]], [[Storgata]], [[Brugata]] til [[Akerselva]] ved [[Vaterlands bru]], tidligere boligstrøk og opprinnelig en forstad til Christiania. Navnet ble også brukt om området øst for elva ved [[Grønland (strøk)\|Grønland]].

Øyvind på 14. sep. 2019 kl. 17:41

2019-09-14T17:41:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2019 kl. 17:41
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Vaterland.jpg\|miniatyr\|797x797pk\|''Kartskisse som viser den gamle bebyggelsen i Vaterland sammenholdt med dagens gatenett. Tidligere navn står med svart, nåværende med rødt. - Kart Ove Olsen, Bokproduksjon SA / Oslo Byleksikon'']]
	'''Vaterland''', området mellom [[Jernbanetorget]], [[Storgata]], [[Brugata]] til [[Akerselva]] ved [[Vaterlands bru]], tidligere boligstrøk og opprinnelig en forstad til Christiania. Navnet ble også brukt om området øst for elva ved [[Grønland (strøk)\|Grønland]].		'''Vaterland''', området mellom [[Jernbanetorget]], [[Storgata]], [[Brugata]] til [[Akerselva]] ved [[Vaterlands bru]], tidligere boligstrøk og opprinnelig en forstad til Christiania. Navnet ble også brukt om området øst for elva ved [[Grønland (strøk)\|Grønland]].

KAT på 10. okt. 2018 kl. 08:25

2018-10-10T08:25:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2018 kl. 08:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vaterland''', området mellom [[Jernbanetorget]], [[Storgata]] og [[Akerselva]], tidligere boligstrøk og opprinnelig en forstad til Christiania. Navnet kommer av nederlansk Waterland, som kan bety vasstrukkent lende eller landet utenfor vollgravene, og kom i bruk under trelasthandelen med nederlenderne på 1600-tallet. Det som fantes av jordvei her i middelalderen hørte under gårdene [[Åros gård\|Åros]] og «Tjostolvsrud», og lå omkring 1400 til [[Nonneseter\|Nonneseter kloster]]. Bebyggelsen langs Akerselva kom før anlegget av Christiania, men det meste av Vaterland oppstod ved gradvis oppfylling av [[Bjørvika]] 1670–1760. Den gamle bebyggelsen var blitt svidd av på stattholder Niels Trolles befaling 1658, men nye og elendige hytter ble bygd opp. I utkanten av strøket kom det en riktig nok enkel, men velstelt bebyggelse, fortrinnsvis bebodd av håndverkere og høkere. Hovedinnfartsveien til byen fra øst gikk over [[Vaterlands bru]], oppført 1654. [[Vaterlands Kirkegaard\|Vaterlands kirkegård]] (for fattige) ble opprettet forholdsvis kort tid etter anleggelsen av byen.		'''Vaterland''', området mellom [[Jernbanetorget]], [[Storgata]], [[Brugata]] til [[Akerselva]] ved [[Vaterlands bru]], tidligere boligstrøk og opprinnelig en forstad til Christiania. Navnet ble også brukt om området øst for elva ved [[Grønland (strøk)\|Grønland]].

			Navnet kommer av nederlansk ''Waterland'', som kan bety vasstrukkent lende eller landet utenfor vollgravene, og kom i bruk under trelasthandelen med nederlenderne på 1600-tallet. Det som fantes av jordvei her i middelalderen hørte under gårdene [[Åros gård\|Åros]] og «Tjostolvsrud», og lå omkring 1400 til [[Nonneseter\|Nonneseter kloster]]. Bebyggelsen langs Akerselva kom før anlegget av Christiania, men det meste av Vaterland oppstod ved gradvis oppfylling av [[Bjørvika]] 1670–1760. Den gamle bebyggelsen var blitt svidd av på stattholder Niels Trolles befaling 1658, men nye og elendige hytter ble bygd opp. I utkanten av strøket kom det en riktig nok enkel, men velstelt bebyggelse, fortrinnsvis bebodd av håndverkere og høkere. Hovedinnfartsveien til byen fra øst gikk over [[Vaterlands bru]], oppført 1654. [[Vaterlands Kirkegaard\|Vaterlands kirkegård]] (for fattige) ble opprettet forholdsvis kort tid etter anleggelsen av byen.

	Vaterland ble innlemmet i byen 1839. I løpet av 1800-tallet fikk «det bedre» Vaterland preg av forfall. Hagene forsvant og flere av småhusene fikk nødtørftige påbygg, mot slutten av århundret ble det også reist en del trangbodde leiegårder og dystre bygg til industriformål. [[Vaterland skole]] åpnet 1873. Her virket Tilla Valstad som lærer 1898–1920, og i sin bok «Et år i Vaterland» (1925) gav hun livfulle miljøskildringer av den ennå pittoreske bydelen med krokete gater og «ganger» og innbyggernes lokale særpreg.		Vaterland ble innlemmet i byen 1839. I løpet av 1800-tallet fikk «det bedre» Vaterland preg av forfall. Hagene forsvant og flere av småhusene fikk nødtørftige påbygg, mot slutten av århundret ble det også reist en del trangbodde leiegårder og dystre bygg til industriformål. [[Vaterland skole]] åpnet 1873. Her virket Tilla Valstad som lærer 1898–1920, og i sin bok «Et år i Vaterland» (1925) gav hun livfulle miljøskildringer av den ennå pittoreske bydelen med krokete gater og «ganger» og innbyggernes lokale særpreg.

	Byens første småkirke ble åpnet i Vaterland 1899. Den ble revet 1959 da saneringen av strøket begynte, en sanering som i løpet av vel et tiår utslettet omtrent all bebyggelse. Akerselva ble lukket og en trafikkmaskin anlagt. Hele den gamle forstaden består nå av et fåtall bygninger: [[Postgirobygget]] (1975), [[Oslo Sentralstasjon]] (første byggetrinn 1980), varehuset [[Oslo City]] (1988), [[Galleri Oslo]] (1989), [[Oslo Spektrum]] (1990) og [[Oslo Plaza Hotel]] (1990). Byporten senter åpnet 1999. ~~Vaterlands park~~ ble anlagt 1993–94.		Byens første [[Vaterland småkirke\|småkirke]] ble åpnet i Vaterland 1899. Den ble revet 1959 da saneringen av strøket begynte, en sanering som i løpet av vel et tiår utslettet omtrent all bebyggelse. Akerselva ble lukket og en trafikkmaskin anlagt. Blant nedlagte og forsvunne gater i Vaterland er [[Jernbanegata]], [[Tomtegata]], [[Karl XIIs gate]], [[Tomtestredet]], [[Sukkerhusgata]] og [[Rødfyllgata]]. Av de opprinnelige gateløpene er det hovedsakelig bare de omkransende gatene som fortsatt eksisterer. I tillegg er [[Lybekkergata]] og [[Biskop Gunnerus’ gate\|Biskop Gunnerus' gate]] videreført og forlenget inn i det nye byområdet fra nord og vest, og [[Schweigaards gate]] inn fra øst, slik at disse idag møtes i en rundkjøring ved den nye [[Sonja Henies plass]], midt i den tidligere [[Vognmannsgata]].

			Hele den gamle forstaden består nå av et fåtall bygninger: [[Postgirobygget]] (1975), [[Oslo Sentralstasjon]] (første byggetrinn 1980), varehuset [[Oslo City]] (1988), [[Galleri Oslo]] (1989), [[Oslo Spektrum]] (1990) og [[Oslo Plaza Hotel]] (1990). Byporten senter åpnet 1999. [[Vaterlandsparken]] ble anlagt 1993–94.

	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]
			[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]

Øyvind på 4. sep. 2018 kl. 15:14

2018-09-04T15:14:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2018 kl. 15:14
Linje 1:		Linje 1:
	~~Området~~ mellom Jernbanetorget, Storgata og Akerselva, tidligere boligstrøk og opprinnelig en forstad til Christiania. Navnet kommer av nederlansk Waterland, som kan bety vasstrukkent lende eller landet utenfor vollgravene, og kom i bruk under trelasthandelen med nederlenderne på 1600-tallet. Det som fantes av jordvei her i middelalderen hørte under gårdene Åros og ~~Tjostolvsrud~~, og lå omkring 1400 til Nonneseter kloster. Bebyggelsen langs Akerselva kom før anlegget av Christiania, men det meste av Vaterland oppstod ved gradvis oppfylling av Bjørvika 1670–1760. Den gamle bebyggelsen var blitt svidd av på stattholder Niels Trolles befaling 1658, men nye og elendige hytter ble bygd opp. I utkanten av strøket kom det en riktig nok enkel, men velstelt bebyggelse, fortrinnsvis bebodd av håndverkere og høkere. Hovedinnfartsveien til byen fra øst gikk over Vaterlands bru, oppført 1654. ~~Vaterland~~ kirkegård (for fattige) ble opprettet forholdsvis kort tid etter anleggelsen av byen.		'''Vaterland''', området mellom [[Jernbanetorget]], [[Storgata]] og [[Akerselva]], tidligere boligstrøk og opprinnelig en forstad til Christiania. Navnet kommer av nederlansk Waterland, som kan bety vasstrukkent lende eller landet utenfor vollgravene, og kom i bruk under trelasthandelen med nederlenderne på 1600-tallet. Det som fantes av jordvei her i middelalderen hørte under gårdene [[Åros gård\|Åros]] og «Tjostolvsrud», og lå omkring 1400 til [[Nonneseter\|Nonneseter kloster]]. Bebyggelsen langs Akerselva kom før anlegget av Christiania, men det meste av Vaterland oppstod ved gradvis oppfylling av [[Bjørvika]] 1670–1760. Den gamle bebyggelsen var blitt svidd av på stattholder Niels Trolles befaling 1658, men nye og elendige hytter ble bygd opp. I utkanten av strøket kom det en riktig nok enkel, men velstelt bebyggelse, fortrinnsvis bebodd av håndverkere og høkere. Hovedinnfartsveien til byen fra øst gikk over [[Vaterlands bru]], oppført 1654. [[Vaterlands Kirkegaard\|Vaterlands kirkegård]] (for fattige) ble opprettet forholdsvis kort tid etter anleggelsen av byen.

	Vaterland ble innlemmet i byen 1839. I løpet av 1800-tallet fikk «det bedre» Vaterland preg av forfall. Hagene forsvant og flere av småhusene fikk nødtørftige påbygg, mot slutten av århundret ble det også reist en del trangbodde leiegårder og dystre bygg til industriformål. Vaterland skole åpnet 1873. Her virket Tilla Valstad som lærer 1898–1920, og i sin bok Et år i ~~Vaterland~~ (1925) gav hun livfulle miljøskildringer av den ennå pittoreske bydelen med krokete gater og «ganger» og innbyggernes lokale særpreg.		Vaterland ble innlemmet i byen 1839. I løpet av 1800-tallet fikk «det bedre» Vaterland preg av forfall. Hagene forsvant og flere av småhusene fikk nødtørftige påbygg, mot slutten av århundret ble det også reist en del trangbodde leiegårder og dystre bygg til industriformål. [[Vaterland skole]] åpnet 1873. Her virket Tilla Valstad som lærer 1898–1920, og i sin bok «Et år i Vaterland» (1925) gav hun livfulle miljøskildringer av den ennå pittoreske bydelen med krokete gater og «ganger» og innbyggernes lokale særpreg.

	Byens første småkirke ble åpnet i Vaterland 1899. Den ble revet 1959 da saneringen av strøket begynte, en sanering som i løpet av vel et tiår utslettet omtrent all bebyggelse. Akerselva ble lukket og trafikkmaskin anlagt. Hele den gamle forstaden består nå av et fåtall bygninger: [[Postgirobygget]] (1975), [[Oslo Sentralstasjon]] (første byggetrinn 1980), varehuset [[Oslo City]] (1988), [[Galleri Oslo]] (1989), [[Oslo Spektrum]] (1990) og [[Oslo Plaza Hotel]] (1990). Byporten senter åpnet 1999. Vaterlands park ble anlagt 1993–94.		Byens første småkirke ble åpnet i Vaterland 1899. Den ble revet 1959 da saneringen av strøket begynte, en sanering som i løpet av vel et tiår utslettet omtrent all bebyggelse. Akerselva ble lukket og en trafikkmaskin anlagt. Hele den gamle forstaden består nå av et fåtall bygninger: [[Postgirobygget]] (1975), [[Oslo Sentralstasjon]] (første byggetrinn 1980), varehuset [[Oslo City]] (1988), [[Galleri Oslo]] (1989), [[Oslo Spektrum]] (1990) og [[Oslo Plaza Hotel]] (1990). Byporten senter åpnet 1999. Vaterlands park ble anlagt 1993–94.

	~~== Referanser i denne artikkelen ==~~		[[Kategori:Strøk]]

	[[~~Galleri Oslo]], [[Oslo City]], [[Oslo City dppage2]], [[Oslo Plaza Hotel]], [[Oslo Sentralstasjon]], [[Oslo Spektrum]], [[Postgirobygget]]~~

	~~== Referanser til denne artikkelen ==~~

	~~[[Stenersgata~~]]

Emotion: Created page with "Området mellom Jernbanetorget, Storgata og Akerselva, tidligere boligstrøk og opprinnelig en forstad til Christiania. Navnet kommer av nederlansk Waterland, som kan bety va..."

2017-09-25T10:09:53Z

Created page with "Området mellom Jernbanetorget, Storgata og Akerselva, tidligere boligstrøk og opprinnelig en forstad til Christiania. Navnet kommer av nederlansk Waterland, som kan bety va..."

Ny side

Området mellom Jernbanetorget, Storgata og Akerselva, tidligere boligstrøk og opprinnelig en forstad til Christiania. Navnet kommer av nederlansk Waterland, som kan bety vasstrukkent lende eller landet utenfor vollgravene, og kom i bruk under trelasthandelen med nederlenderne på 1600-tallet. Det som fantes av jordvei her i middelalderen hørte under gårdene Åros og Tjostolvsrud, og lå omkring 1400 til Nonneseter kloster. Bebyggelsen langs Akerselva kom før anlegget av Christiania, men det meste av Vaterland oppstod ved gradvis oppfylling av Bjørvika 1670–1760. Den gamle bebyggelsen var blitt svidd av på stattholder Niels Trolles befaling 1658, men nye og elendige hytter ble bygd opp. I utkanten av strøket kom det en riktig nok enkel, men velstelt bebyggelse, fortrinnsvis bebodd av håndverkere og høkere. Hovedinnfartsveien til byen fra øst gikk over Vaterlands bru, oppført 1654. Vaterland kirkegård (for fattige) ble opprettet forholdsvis kort tid etter anleggelsen av byen.

Vaterland ble innlemmet i byen 1839. I løpet av 1800-tallet fikk «det bedre» Vaterland preg av forfall. Hagene forsvant og flere av småhusene fikk nødtørftige påbygg, mot slutten av århundret ble det også reist en del trangbodde leiegårder og dystre bygg til industriformål. Vaterland skole åpnet 1873. Her virket Tilla Valstad som lærer 1898–1920, og i sin bok Et år i Vaterland (1925) gav hun livfulle miljøskildringer av den ennå pittoreske bydelen med krokete gater og «ganger» og innbyggernes lokale særpreg.

Byens første småkirke ble åpnet i Vaterland 1899. Den ble revet 1959 da saneringen av strøket begynte, en sanering som i løpet av vel et tiår utslettet omtrent all bebyggelse. Akerselva ble lukket og trafikkmaskin anlagt. Hele den gamle forstaden består nå av et fåtall bygninger: [[Postgirobygget]] (1975), [[Oslo Sentralstasjon]] (første byggetrinn 1980), varehuset [[Oslo City]] (1988), [[Galleri Oslo]] (1989), [[Oslo Spektrum]] (1990) og [[Oslo Plaza Hotel]] (1990). Byporten senter åpnet 1999. Vaterlands park ble anlagt 1993–94.

== Referanser i denne artikkelen ==

[[Galleri Oslo]], [[Oslo City]], [[Oslo City dppage2]], [[Oslo Plaza Hotel]], [[Oslo Sentralstasjon]], [[Oslo Spektrum]], [[Postgirobygget]]

== Referanser til denne artikkelen ==

[[Stenersgata]]