Youngstorget - Sideversjonshistorikk

Ingeborg på 30. jan. 2025 kl. 10:22

2025-01-30T10:22:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2025 kl. 10:22
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Youngstorget IMG 4138 regj kvart.jpg\|miniatyr\|~~600x600pk~~\|Youngstorget fotografert i 2016, med Youngstorgets basar. Over den ses Møllergata 19, byens gamle hovedpolitistasjon, og bak til venstre høyblokken i Regjeringskvartalet. Foto: Bjoertvedt/Creative Commons]]'''Youngstorget,''' Sentrum, [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]], avgrenses av [[Pløens gate]], [[Eva Kolstads gate]], [[Møllergata\|Møllergata,]] [[Youngs gate]] og Folketeaterkvartalet, krysses av [[Torggata]]. Navn 1951 etter kjøpmann Jørgen Young som eide området der torget ble anlagt 1846 (se [[Youngsløkken]]). Torget ble anlagt 1846, offisielt navn var 1852–1951 ''Nytorvet''.		[[Fil:Youngstorget IMG 4138 regj kvart.jpg\|miniatyr\|471x471px\|Youngstorget fotografert i 2016, med Youngstorgets basar. Over den ses Møllergata 19, byens gamle hovedpolitistasjon, og bak til venstre høyblokken i Regjeringskvartalet. Foto: Bjoertvedt/Creative Commons]]'''Youngstorget,''' Sentrum, [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]], avgrenses av [[Pløens gate]], [[Eva Kolstads gate]], [[Møllergata\|Møllergata,]] [[Youngs gate]] og Folketeaterkvartalet, krysses av [[Torggata]]. Navn 1951 etter kjøpmann Jørgen Young som eide området der torget ble anlagt 1846 (se [[Youngsløkken]]). Torget ble anlagt 1846, offisielt navn var 1852–1951 ''Nytorvet''.

	Youngstorget var tenkt å skulle være et torg for landbruksprodukter, men lenge var det hovedsakelig et kutorg. Da den såkalte «Fjælebods-Trafiken» under [[Christianiamarkedet]] ble flyttet til Youngstorget fra Stortorvet i 1850-årene, ble torgtrafikken livligere. Fra 1860- til 1880-årene var det særlig innunder jul et hektisk og fargerikt handelsliv på torget.		Youngstorget var tenkt å skulle være et torg for landbruksprodukter, men lenge var det hovedsakelig et kutorg. Da den såkalte «Fjælebods-Trafiken» under [[Christianiamarkedet]] ble flyttet til Youngstorget fra Stortorvet i 1850-årene, ble torgtrafikken livligere. Fra 1860- til 1880-årene var det særlig innunder jul et hektisk og fargerikt handelsliv på torget.
Linje 6:		Linje 6:

	I 1880 ble gasslykten [[Fiat Lux!]] oppsatt på Youngstorget. I denne tiden var det mange restauranter ved torget. På et av hjørnene hadde en tysker, Petri, en kafe som ble kalt «Petri kirke». Under basarene ved Pløensbakken var det fire restauranter.		I 1880 ble gasslykten [[Fiat Lux!]] oppsatt på Youngstorget. I denne tiden var det mange restauranter ved torget. På et av hjørnene hadde en tysker, Petri, en kafe som ble kalt «Petri kirke». Under basarene ved Pløensbakken var det fire restauranter.
			[[Fil:Youngstorget.jpg\|alt=Youngstorget, fontene \|miniatyr\|474x474pk\|Fontenen på Youngstorget. Folketeaterbygningen til høyre, [[Folkets hus]] til venstre. Foto: Oslo kommune/Bymiljøetaten]]
	På torgets sørøstlige langside lå [[Basarhallene]] med ølhallen Bazarhallen under gatenivå. I 1930-årene ble Basarhall-komplekset revet for å gi plass til [[Folketeaterbygningen]]. I Folketeaterbygningen (Youngstorget 2) har Det norske [[Oslo Arbeiderparti\|Arbeiderparti]] kontorer, og [[Arbeiderbladet]] holdt til her 1934–88. I toppetasjen med panoramavinduer lå lenge det alkoholfrie bevertningsstedet Stratos, nå gjenåpnet som ordinær restaurant.		På torgets sørøstlige langside lå [[Basarhallene]] med ølhallen Bazarhallen under gatenivå. I 1930-årene ble Basarhall-komplekset revet for å gi plass til [[Folketeaterbygningen]]. I Folketeaterbygningen (Youngstorget 2) har Det norske [[Oslo Arbeiderparti\|Arbeiderparti]] kontorer, og [[Arbeiderbladet]] holdt til her 1934–88. I toppetasjen med panoramavinduer lå lenge det alkoholfrie bevertningsstedet Stratos, nå gjenåpnet som ordinær restaurant.

Ingeborg på 30. jan. 2025 kl. 10:20

2025-01-30T10:20:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2025 kl. 10:20
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Youngstorget IMG 4138 regj kvart.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Youngstorget fotografert i 2016, med Youngstorgets basar. Over den ses Møllergata 19, byens gamle hovedpolitistasjon, og bak til venstre høyblokken i Regjeringskvartalet. - Foto Bjoertvedt ~~/ [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0~~/ Creative Commons~~]''~~]]'''Youngstorget,''' Sentrum, [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]], avgrenses av [[Pløens gate]], [[Eva Kolstads gate]], [[Møllergata\|Møllergata,]] [[Youngs gate]] og Folketeaterkvartalet, krysses av [[Torggata]]. Navn 1951 etter kjøpmann Jørgen Young som eide området der torget ble anlagt 1846 (se [[Youngsløkken]]). Torget ble anlagt 1846, offisielt navn var 1852–1951 ''Nytorvet''.		[[Fil:Youngstorget IMG 4138 regj kvart.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|Youngstorget fotografert i 2016, med Youngstorgets basar. Over den ses Møllergata 19, byens gamle hovedpolitistasjon, og bak til venstre høyblokken i Regjeringskvartalet. Foto: Bjoertvedt/Creative Commons]]'''Youngstorget,''' Sentrum, [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]], avgrenses av [[Pløens gate]], [[Eva Kolstads gate]], [[Møllergata\|Møllergata,]] [[Youngs gate]] og Folketeaterkvartalet, krysses av [[Torggata]]. Navn 1951 etter kjøpmann Jørgen Young som eide området der torget ble anlagt 1846 (se [[Youngsløkken]]). Torget ble anlagt 1846, offisielt navn var 1852–1951 ''Nytorvet''.

	Youngstorget var tenkt å skulle være et torg for landbruksprodukter, men lenge var det hovedsakelig et kutorg. Da den såkalte «Fjælebods-Trafiken» under [[Christianiamarkedet]] ble flyttet til Youngstorget fra Stortorvet i 1850-årene, ble torgtrafikken livligere. Fra 1860- til 1880-årene var det særlig innunder jul et hektisk og fargerikt handelsliv på torget.		Youngstorget var tenkt å skulle være et torg for landbruksprodukter, men lenge var det hovedsakelig et kutorg. Da den såkalte «Fjælebods-Trafiken» under [[Christianiamarkedet]] ble flyttet til Youngstorget fra Stortorvet i 1850-årene, ble torgtrafikken livligere. Fra 1860- til 1880-årene var det særlig innunder jul et hektisk og fargerikt handelsliv på torget.
Linje 12:		Linje 12:
	====Krigsårene ====		====Krigsårene ====
	Torget som før krigen hadde vært arbeiderbevegelsens «storstue», ble under krigen overtatt av NS. Fra arkaden under [[Møllergata 19]], der LO-ledere og arbeiderpartitopper hadde holdt taler, holdt Gulbrand Lunde tale mot «bolsjevisme og jødedom» i 1941. I Folkets hus flyttet NS’ Faggruppeorganisasjon inn, og i Folketeaterbygningen NS-avisen ''Fritt Folk''. I Folketeaterbygningen ble [[Arbeiderbladet]] stanset allerede 9. april 1940, men kom ut i korte perioder utover sommeren. I august 1940 ble den stanset permanent, og NS-avisen Fritt Folk overtok redaksjons- og produksjonslokalene. I kjelleren hadde «Orpo (Ordnungspolizei)» et sprit- og tobakkslager. – Nytorvet 3 var en fireetasjes leiegård fra slutten av 1800-tallet ved siden av Folketeaterbygningen ved hjørnet av [[Pløens gate]], sterkt ombygd med en «modernisert» fasade, nå erstattet av et bedre tilpasset bygg. Her bodde hjemmefrontmannen elektriker Arvid Hansen i annen etasje sammen med sine foreldre. 13. februar 1945 ble leiligheten stormet av norsk og tysk politi. I leiligheten var i tillegg til Arvid Hansen selv, hans far og mor og Nelly Minge, hans forlovede. Faren Harald Hansen ble skutt og drept, mens Arvid Hansen først ble skutt i bena, men klarte å besvare ilden og skjøt og drepte en av inntrengerne og såret flere, før han selv ble drept. Nelly Minge ble brakt til Aker sykehus, såret i bena, men overlevde. Hun ble liggende på sykehuset til krigen var over. Fru Hansen lå igjen halvt bevisstløs på soveromsgulvet og ble senere brakt til Sverige. 26. juni ble de to falne bisatt i Vestre krematorium.		Torget som før krigen hadde vært arbeiderbevegelsens «storstue», ble under krigen overtatt av NS. Fra arkaden under [[Møllergata 19]], der LO-ledere og arbeiderpartitopper hadde holdt taler, holdt Gulbrand Lunde tale mot «bolsjevisme og jødedom» i 1941. I Folkets hus flyttet NS’ Faggruppeorganisasjon inn, og i Folketeaterbygningen NS-avisen ''Fritt Folk''. I Folketeaterbygningen ble [[Arbeiderbladet]] stanset allerede 9. april 1940, men kom ut i korte perioder utover sommeren. I august 1940 ble den stanset permanent, og NS-avisen Fritt Folk overtok redaksjons- og produksjonslokalene. I kjelleren hadde «Orpo (Ordnungspolizei)» et sprit- og tobakkslager. – Nytorvet 3 var en fireetasjes leiegård fra slutten av 1800-tallet ved siden av Folketeaterbygningen ved hjørnet av [[Pløens gate]], sterkt ombygd med en «modernisert» fasade, nå erstattet av et bedre tilpasset bygg. Her bodde hjemmefrontmannen elektriker Arvid Hansen i annen etasje sammen med sine foreldre. 13. februar 1945 ble leiligheten stormet av norsk og tysk politi. I leiligheten var i tillegg til Arvid Hansen selv, hans far og mor og Nelly Minge, hans forlovede. Faren Harald Hansen ble skutt og drept, mens Arvid Hansen først ble skutt i bena, men klarte å besvare ilden og skjøt og drepte en av inntrengerne og såret flere, før han selv ble drept. Nelly Minge ble brakt til Aker sykehus, såret i bena, men overlevde. Hun ble liggende på sykehuset til krigen var over. Fru Hansen lå igjen halvt bevisstløs på soveromsgulvet og ble senere brakt til Sverige. 26. juni ble de to falne bisatt i Vestre krematorium.
	[[Fil:BlåttskiltLilletinget.jpg\|miniatyr\|~~667x667pk~~\|Frank Meyer, leder for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, avduket det blå skiltet over "Lilletinget" på Youngstorvet 4 i 2018. ]]		[[Fil:BlåttskiltLilletinget.jpg\|miniatyr\|452x452px\|Frank Meyer, leder for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, avduket det blå skiltet over "Lilletinget" på Youngstorvet 4 i 2018. ]]
	På sørvestsiden av torget langs Eva Kolstads gate ligger «Stensbakgården» (Youngstorget 5) og «Venstres hus» ([[Møllergata]] 16). Stensbakgården, oppkalt etter Petter Stensbaks jernvareforretning, etablert 1896, som lå på hjørnet mot Torggata 1924–1996. Gården ble oppført i 1898 (ark. Kr. Rivertz). Den er blitt karakterisert som et forretningspalass med fargerik fasade i gul tegl og malt puss. I 1996 brant den; det ble besluttet å gjenreise den, men da man var godt i gang med gjenoppbyggingen, brant den på nytt, 29. januar 1997, og denne gangen ble den fullstendig utbrent, bare ytterveggene stod igjen. Byantikvaren anså gården for tapt, men gårdeieren valgte atter å gjenreise den med moderne interiører bak den gamle, rehabiliterte fasaden (ark. Eivind Eriksen). Jernvareforretningen Stensbak flyttet samtidig over gaten til [[Torggata]] 11.		På sørvestsiden av torget langs Eva Kolstads gate ligger «Stensbakgården» (Youngstorget 5) og «Venstres hus» ([[Møllergata]] 16). Stensbakgården, oppkalt etter Petter Stensbaks jernvareforretning, etablert 1896, som lå på hjørnet mot Torggata 1924–1996. Gården ble oppført i 1898 (ark. Kr. Rivertz). Den er blitt karakterisert som et forretningspalass med fargerik fasade i gul tegl og malt puss. I 1996 brant den; det ble besluttet å gjenreise den, men da man var godt i gang med gjenoppbyggingen, brant den på nytt, 29. januar 1997, og denne gangen ble den fullstendig utbrent, bare ytterveggene stod igjen. Byantikvaren anså gården for tapt, men gårdeieren valgte atter å gjenreise den med moderne interiører bak den gamle, rehabiliterte fasaden (ark. Eivind Eriksen). Jernvareforretningen Stensbak flyttet samtidig over gaten til [[Torggata]] 11.

Øyvind på 8. jul. 2020 kl. 11:37

2020-07-08T11:37:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2020 kl. 11:37
Linje 15:		Linje 15:
	På sørvestsiden av torget langs Eva Kolstads gate ligger «Stensbakgården» (Youngstorget 5) og «Venstres hus» ([[Møllergata]] 16). Stensbakgården, oppkalt etter Petter Stensbaks jernvareforretning, etablert 1896, som lå på hjørnet mot Torggata 1924–1996. Gården ble oppført i 1898 (ark. Kr. Rivertz). Den er blitt karakterisert som et forretningspalass med fargerik fasade i gul tegl og malt puss. I 1996 brant den; det ble besluttet å gjenreise den, men da man var godt i gang med gjenoppbyggingen, brant den på nytt, 29. januar 1997, og denne gangen ble den fullstendig utbrent, bare ytterveggene stod igjen. Byantikvaren anså gården for tapt, men gårdeieren valgte atter å gjenreise den med moderne interiører bak den gamle, rehabiliterte fasaden (ark. Eivind Eriksen). Jernvareforretningen Stensbak flyttet samtidig over gaten til [[Torggata]] 11.		På sørvestsiden av torget langs Eva Kolstads gate ligger «Stensbakgården» (Youngstorget 5) og «Venstres hus» ([[Møllergata]] 16). Stensbakgården, oppkalt etter Petter Stensbaks jernvareforretning, etablert 1896, som lå på hjørnet mot Torggata 1924–1996. Gården ble oppført i 1898 (ark. Kr. Rivertz). Den er blitt karakterisert som et forretningspalass med fargerik fasade i gul tegl og malt puss. I 1996 brant den; det ble besluttet å gjenreise den, men da man var godt i gang med gjenoppbyggingen, brant den på nytt, 29. januar 1997, og denne gangen ble den fullstendig utbrent, bare ytterveggene stod igjen. Byantikvaren anså gården for tapt, men gårdeieren valgte atter å gjenreise den med moderne interiører bak den gamle, rehabiliterte fasaden (ark. Eivind Eriksen). Jernvareforretningen Stensbak flyttet samtidig over gaten til [[Torggata]] 11.

	På den andre siden av Torggata, ved hjørnet av Pløens gate ligger en treetasjes gård (nr. '''4'''), der ''Arbeidernes Bok og Papirhandel'' var 1959–91. Forretningen som var stiftet av redaktør Hans Østerholdt i 1908, var bokhandel fra 1921. Den holdt da til i det gamle Folkets Hus i Youngsbakken. Den ble overtatt av Oslo Bokbinderforening av Oslo Arbeiderparti i 1925, og ble aksjeselskap i 1931 med Bokbinderforeningen som største aksjonær. De første årene etter 1970 ble vanskelige, noe som resulterte i at Bokbinderforeningen solgte aksjene sine til [[Tiden Norsk Forlag]] i 1974. I 1991 gikk bedriften konkurs.		På den andre siden av Torggata, ved hjørnet av Pløens gate ligger en treetasjes gård (nr. '''4'''), der [[Arbeidernes Bok- og Papirhandel]] var 1959–91.

	Arbeidernes bok- og papirhandel A/S ble offisielt stiftet i 1931. Selve forretningen hadde eksistert siden 1907, men det var først nå at den ble et aksjeselskap. Oslo bokbinderforening, som overtok forretningen i 1925, var største aksjonær i 1931. Forretningen var under krigen senter for illegalt arbeid, blant annet fikk den illegale undergrunnsavisen "Fri fagbevegelse" papir derfra under 2. verdenskrig. I 1942 overtok nazistene forretningen, helt til en mer arbeidervennlig disponent ble ansatt i juni 1944. I 1959 fikk den plass i Youngstorget 4. De første årene etter 1970 ble vanskelige for bedriften, som resulterte i at Oslo bokbinderforening solgte sine aksjer til Tiden norsk forlag i 1974. I 1991 gikk bedriften konkurs.

	~~Periode: 1931 - 1991~~

	I en gård som lå her tidligere ble det såkalte «Lilletinget,»holdt i 1851. Dette var et populært navn på det landsmøte av utsendinger for arbeiderforeningene som Marcus Thrane ledet. Møtet ble på folkemunne kalt Lilletinget fordi det skulle behandle politiske spørsmål under den pågående stortingssesjonen. Et av Oslo Byes Vels [[blå skilt]] er satt opp her til minne om dette.		I en gård som lå her tidligere ble det såkalte «Lilletinget,»holdt i 1851. Dette var et populært navn på det landsmøte av utsendinger for arbeiderforeningene som Marcus Thrane ledet. Møtet ble på folkemunne kalt Lilletinget fordi det skulle behandle politiske spørsmål under den pågående stortingssesjonen. Et av Oslo Byes Vels [[blå skilt]] er satt opp her til minne om dette.

Øyvind på 8. jul. 2020 kl. 11:15

2020-07-08T11:15:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2020 kl. 11:15
Linje 15:		Linje 15:
	På sørvestsiden av torget langs Eva Kolstads gate ligger «Stensbakgården» (Youngstorget 5) og «Venstres hus» ([[Møllergata]] 16). Stensbakgården, oppkalt etter Petter Stensbaks jernvareforretning, etablert 1896, som lå på hjørnet mot Torggata 1924–1996. Gården ble oppført i 1898 (ark. Kr. Rivertz). Den er blitt karakterisert som et forretningspalass med fargerik fasade i gul tegl og malt puss. I 1996 brant den; det ble besluttet å gjenreise den, men da man var godt i gang med gjenoppbyggingen, brant den på nytt, 29. januar 1997, og denne gangen ble den fullstendig utbrent, bare ytterveggene stod igjen. Byantikvaren anså gården for tapt, men gårdeieren valgte atter å gjenreise den med moderne interiører bak den gamle, rehabiliterte fasaden (ark. Eivind Eriksen). Jernvareforretningen Stensbak flyttet samtidig over gaten til [[Torggata]] 11.		På sørvestsiden av torget langs Eva Kolstads gate ligger «Stensbakgården» (Youngstorget 5) og «Venstres hus» ([[Møllergata]] 16). Stensbakgården, oppkalt etter Petter Stensbaks jernvareforretning, etablert 1896, som lå på hjørnet mot Torggata 1924–1996. Gården ble oppført i 1898 (ark. Kr. Rivertz). Den er blitt karakterisert som et forretningspalass med fargerik fasade i gul tegl og malt puss. I 1996 brant den; det ble besluttet å gjenreise den, men da man var godt i gang med gjenoppbyggingen, brant den på nytt, 29. januar 1997, og denne gangen ble den fullstendig utbrent, bare ytterveggene stod igjen. Byantikvaren anså gården for tapt, men gårdeieren valgte atter å gjenreise den med moderne interiører bak den gamle, rehabiliterte fasaden (ark. Eivind Eriksen). Jernvareforretningen Stensbak flyttet samtidig over gaten til [[Torggata]] 11.

	På den andre siden av Torggata, ved hjørnet av Pløens gate ligger en treetasjes gård (nr. '''4'''), der Arbeidernes Bok og Papirhandel var i ~~mange år~~. I en gård som lå her tidligere ble det såkalte «Lilletinget,»holdt i 1851. Dette var et populært navn på det landsmøte av utsendinger for arbeiderforeningene som Marcus Thrane ledet. Møtet ble på folkemunne kalt Lilletinget fordi det skulle behandle politiske spørsmål under den pågående stortingssesjonen. Et av Oslo Byes Vels [[blå skilt]] er satt opp her til minne om dette.		På den andre siden av Torggata, ved hjørnet av Pløens gate ligger en treetasjes gård (nr. '''4'''), der ''Arbeidernes Bok og Papirhandel'' var 1959–91. Forretningen som var stiftet av redaktør Hans Østerholdt i 1908, var bokhandel fra 1921. Den holdt da til i det gamle Folkets Hus i Youngsbakken. Den ble overtatt av Oslo Bokbinderforening av Oslo Arbeiderparti i 1925, og ble aksjeselskap i 1931 med Bokbinderforeningen som største aksjonær. De første årene etter 1970 ble vanskelige, noe som resulterte i at Bokbinderforeningen solgte aksjene sine til [[Tiden Norsk Forlag]] i 1974. I 1991 gikk bedriften konkurs.

			Arbeidernes bok- og papirhandel A/S ble offisielt stiftet i 1931. Selve forretningen hadde eksistert siden 1907, men det var først nå at den ble et aksjeselskap. Oslo bokbinderforening, som overtok forretningen i 1925, var største aksjonær i 1931. Forretningen var under krigen senter for illegalt arbeid, blant annet fikk den illegale undergrunnsavisen "Fri fagbevegelse" papir derfra under 2. verdenskrig. I 1942 overtok nazistene forretningen, helt til en mer arbeidervennlig disponent ble ansatt i juni 1944. I 1959 fikk den plass i Youngstorget 4. De første årene etter 1970 ble vanskelige for bedriften, som resulterte i at Oslo bokbinderforening solgte sine aksjer til Tiden norsk forlag i 1974. I 1991 gikk bedriften konkurs.

			Periode: 1931 - 1991

			I en gård som lå her tidligere ble det såkalte «Lilletinget,»holdt i 1851. Dette var et populært navn på det landsmøte av utsendinger for arbeiderforeningene som Marcus Thrane ledet. Møtet ble på folkemunne kalt Lilletinget fordi det skulle behandle politiske spørsmål under den pågående stortingssesjonen. Et av Oslo Byes Vels [[blå skilt]] er satt opp her til minne om dette.

	I 1990-årene gjennomgikk Youngstorget en opprustning og ble gjenåpnet som torg uten gjennomkjøring 1996 (ark. Bjørbekk & Lindheim). En kopi av en fontene som ble plassert på torget 1880 (flyttet fra [[Brannvakten]] ved [[Kirkeristen]], der den hadde stått siden 1860), ble satt opp. Den gamle var blitt dumpet i sjøen utenfor Oslo havn 1942. Bakgrunnen for at man kunne få laget en kopi, var at det står en identisk fontene på torget i Stavanger. Det ble videre satt ut benker, og det ble åpnet uteservering. Etter oppussingen av torget ble det satt opp et fredsmonument i form av en bauta, utført av Hagbart Solløs og med inskripsjonen «Fred – Solidaritet – Rettferdighet. Aldri mer Hiroshima». Folketeaterbygningen ble fredet i Kulturminneåret 2009. Torget er markert med [[Blå skilt\|blått skilt]] satt opp av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] på muren der det går en trapp opp til arkaden. [[Oslo Byleksikon\|ØR]]		I 1990-årene gjennomgikk Youngstorget en opprustning og ble gjenåpnet som torg uten gjennomkjøring 1996 (ark. Bjørbekk & Lindheim). En kopi av en fontene som ble plassert på torget 1880 (flyttet fra [[Brannvakten]] ved [[Kirkeristen]], der den hadde stått siden 1860), ble satt opp. Den gamle var blitt dumpet i sjøen utenfor Oslo havn 1942. Bakgrunnen for at man kunne få laget en kopi, var at det står en identisk fontene på torget i Stavanger. Det ble videre satt ut benker, og det ble åpnet uteservering. Etter oppussingen av torget ble det satt opp et fredsmonument i form av en bauta, utført av Hagbart Solløs og med inskripsjonen «Fred – Solidaritet – Rettferdighet. Aldri mer Hiroshima». Folketeaterbygningen ble fredet i Kulturminneåret 2009. Torget er markert med [[Blå skilt\|blått skilt]] satt opp av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] på muren der det går en trapp opp til arkaden. [[Oslo Byleksikon\|ØR]]

Astrid på 29. mai 2020 kl. 06:38

2020-05-29T06:38:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2020 kl. 06:38
Linje 12:		Linje 12:
	====Krigsårene ====		====Krigsårene ====
	Torget som før krigen hadde vært arbeiderbevegelsens «storstue», ble under krigen overtatt av NS. Fra arkaden under [[Møllergata 19]], der LO-ledere og arbeiderpartitopper hadde holdt taler, holdt Gulbrand Lunde tale mot «bolsjevisme og jødedom» i 1941. I Folkets hus flyttet NS’ Faggruppeorganisasjon inn, og i Folketeaterbygningen NS-avisen ''Fritt Folk''. I Folketeaterbygningen ble [[Arbeiderbladet]] stanset allerede 9. april 1940, men kom ut i korte perioder utover sommeren. I august 1940 ble den stanset permanent, og NS-avisen Fritt Folk overtok redaksjons- og produksjonslokalene. I kjelleren hadde «Orpo (Ordnungspolizei)» et sprit- og tobakkslager. – Nytorvet 3 var en fireetasjes leiegård fra slutten av 1800-tallet ved siden av Folketeaterbygningen ved hjørnet av [[Pløens gate]], sterkt ombygd med en «modernisert» fasade, nå erstattet av et bedre tilpasset bygg. Her bodde hjemmefrontmannen elektriker Arvid Hansen i annen etasje sammen med sine foreldre. 13. februar 1945 ble leiligheten stormet av norsk og tysk politi. I leiligheten var i tillegg til Arvid Hansen selv, hans far og mor og Nelly Minge, hans forlovede. Faren Harald Hansen ble skutt og drept, mens Arvid Hansen først ble skutt i bena, men klarte å besvare ilden og skjøt og drepte en av inntrengerne og såret flere, før han selv ble drept. Nelly Minge ble brakt til Aker sykehus, såret i bena, men overlevde. Hun ble liggende på sykehuset til krigen var over. Fru Hansen lå igjen halvt bevisstløs på soveromsgulvet og ble senere brakt til Sverige. 26. juni ble de to falne bisatt i Vestre krematorium.		Torget som før krigen hadde vært arbeiderbevegelsens «storstue», ble under krigen overtatt av NS. Fra arkaden under [[Møllergata 19]], der LO-ledere og arbeiderpartitopper hadde holdt taler, holdt Gulbrand Lunde tale mot «bolsjevisme og jødedom» i 1941. I Folkets hus flyttet NS’ Faggruppeorganisasjon inn, og i Folketeaterbygningen NS-avisen ''Fritt Folk''. I Folketeaterbygningen ble [[Arbeiderbladet]] stanset allerede 9. april 1940, men kom ut i korte perioder utover sommeren. I august 1940 ble den stanset permanent, og NS-avisen Fritt Folk overtok redaksjons- og produksjonslokalene. I kjelleren hadde «Orpo (Ordnungspolizei)» et sprit- og tobakkslager. – Nytorvet 3 var en fireetasjes leiegård fra slutten av 1800-tallet ved siden av Folketeaterbygningen ved hjørnet av [[Pløens gate]], sterkt ombygd med en «modernisert» fasade, nå erstattet av et bedre tilpasset bygg. Her bodde hjemmefrontmannen elektriker Arvid Hansen i annen etasje sammen med sine foreldre. 13. februar 1945 ble leiligheten stormet av norsk og tysk politi. I leiligheten var i tillegg til Arvid Hansen selv, hans far og mor og Nelly Minge, hans forlovede. Faren Harald Hansen ble skutt og drept, mens Arvid Hansen først ble skutt i bena, men klarte å besvare ilden og skjøt og drepte en av inntrengerne og såret flere, før han selv ble drept. Nelly Minge ble brakt til Aker sykehus, såret i bena, men overlevde. Hun ble liggende på sykehuset til krigen var over. Fru Hansen lå igjen halvt bevisstløs på soveromsgulvet og ble senere brakt til Sverige. 26. juni ble de to falne bisatt i Vestre krematorium.
			[[Fil:BlåttskiltLilletinget.jpg\|miniatyr\|667x667pk\|Frank Meyer, leder for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, avduket det blå skiltet over "Lilletinget" på Youngstorvet 4 i 2018. ]]
	På sørvestsiden av torget langs Eva Kolstads gate ligger «Stensbakgården» (Youngstorget 5) og «Venstres hus» ([[Møllergata]] 16). Stensbakgården, oppkalt etter Petter Stensbaks jernvareforretning, etablert 1896, som lå på hjørnet mot Torggata 1924–1996. Gården ble oppført i 1898 (ark. Kr. Rivertz). Den er blitt karakterisert som et forretningspalass med fargerik fasade i gul tegl og malt puss. I 1996 brant den; det ble besluttet å gjenreise den, men da man var godt i gang med gjenoppbyggingen, brant den på nytt, 29. januar 1997, og denne gangen ble den fullstendig utbrent, bare ytterveggene stod igjen. Byantikvaren anså gården for tapt, men gårdeieren valgte atter å gjenreise den med moderne interiører bak den gamle, rehabiliterte fasaden (ark. Eivind Eriksen). Jernvareforretningen Stensbak flyttet samtidig over gaten til [[Torggata]] 11.		På sørvestsiden av torget langs Eva Kolstads gate ligger «Stensbakgården» (Youngstorget 5) og «Venstres hus» ([[Møllergata]] 16). Stensbakgården, oppkalt etter Petter Stensbaks jernvareforretning, etablert 1896, som lå på hjørnet mot Torggata 1924–1996. Gården ble oppført i 1898 (ark. Kr. Rivertz). Den er blitt karakterisert som et forretningspalass med fargerik fasade i gul tegl og malt puss. I 1996 brant den; det ble besluttet å gjenreise den, men da man var godt i gang med gjenoppbyggingen, brant den på nytt, 29. januar 1997, og denne gangen ble den fullstendig utbrent, bare ytterveggene stod igjen. Byantikvaren anså gården for tapt, men gårdeieren valgte atter å gjenreise den med moderne interiører bak den gamle, rehabiliterte fasaden (ark. Eivind Eriksen). Jernvareforretningen Stensbak flyttet samtidig over gaten til [[Torggata]] 11.

Astrid: /* Krigsårene */

2020-05-28T12:10:28Z

Krigsårene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2020 kl. 12:10
Linje 11:		Linje 11:
	Sammen med Landsorganisasjonens hovedkvarter [[Folkets hus]] på torgets nordøstside, bidrar dette til å gi torget preg av arbeiderbevegelsens «storstue». Her er det gjennom tidene holdt en rekke torgmøter og demonstrasjoner, og her holdes hver 1. mai LO Oslos hovedarrangement med taler fra arkaden under Møllergata. Foran Folkets Hus står Per Palle Storms skulptur ''Arbeiderbevegelsens pionerer'' (1955, avduket 1958). I gården Youngstorget 1 holder Youngstorget apotek (tidligere Rosenkrantz apotek, nå Apotek 1) til, og [[Oslo Fremskrittsparti\|Fremskrittspartiet]] hadde kontorer her før det flyttet til [[Karl Johans gate]]. I Folketeaterbygningen hadde tidligere Erling Moe fisk & vilt A/S butikk fra 1935, først bare kjøtt, ett år senere fisk og fra 1946 også delikatesse. Den velrenommerte butikken ble lagt ned i 2009, men tradisjonen har fortsatt med butikken og bevertningsstedet ''Fiskeriet''.		Sammen med Landsorganisasjonens hovedkvarter [[Folkets hus]] på torgets nordøstside, bidrar dette til å gi torget preg av arbeiderbevegelsens «storstue». Her er det gjennom tidene holdt en rekke torgmøter og demonstrasjoner, og her holdes hver 1. mai LO Oslos hovedarrangement med taler fra arkaden under Møllergata. Foran Folkets Hus står Per Palle Storms skulptur ''Arbeiderbevegelsens pionerer'' (1955, avduket 1958). I gården Youngstorget 1 holder Youngstorget apotek (tidligere Rosenkrantz apotek, nå Apotek 1) til, og [[Oslo Fremskrittsparti\|Fremskrittspartiet]] hadde kontorer her før det flyttet til [[Karl Johans gate]]. I Folketeaterbygningen hadde tidligere Erling Moe fisk & vilt A/S butikk fra 1935, først bare kjøtt, ett år senere fisk og fra 1946 også delikatesse. Den velrenommerte butikken ble lagt ned i 2009, men tradisjonen har fortsatt med butikken og bevertningsstedet ''Fiskeriet''.
	====Krigsårene ====		====Krigsårene ====
	Torget som før krigen hadde vært arbeiderbevegelsens «storstue», ble under krigen overtatt av NS. Fra arkaden under [[Møllergata 19]], der LO-ledere og arbeiderpartitopper hadde holdt taler, holdt Gulbrand Lunde tale mot «bolsjevisme og jødedom» i 1941. I Folkets hus flyttet NS’ Faggruppeorganisasjon inn, og i Folketeaterbygningen NS-avisen ''Fritt Folk''. I Folketeaterbygningen ble[[Arbeiderbladet]] stanset allerede 9. april 1940, men kom ut i korte perioder utover sommeren. I august 1940 ble den stanset permanent, og NS-avisen Fritt Folk overtok redaksjons- og produksjonslokalene. I kjelleren hadde «Orpo (Ordnungspolizei)» et sprit- og tobakkslager. – Nytorvet 3 var en fireetasjes leiegård fra slutten av 1800-tallet ved siden av Folketeaterbygningen ved hjørnet av [[Pløens gate]], sterkt ombygd med en «modernisert» fasade, nå erstattet av et bedre tilpasset bygg. Her bodde hjemmefrontmannen elektriker Arvid Hansen i annen etasje sammen med sine foreldre. 13. februar 1945 ble leiligheten stormet av norsk og tysk politi. I leiligheten var i tillegg til Arvid Hansen selv, hans far og mor og Nelly Minge, hans forlovede. Faren Harald Hansen ble skutt og drept, mens Arvid Hansen først ble skutt i bena, men klarte å besvare ilden og skjøt og drepte en av inntrengerne og såret flere, før han selv ble drept. Nelly Minge ble brakt til Aker sykehus, såret i bena, men overlevde. Hun ble liggende på sykehuset til krigen var over. Fru Hansen lå igjen halvt bevisstløs på soveromsgulvet og ble senere brakt til Sverige. 26. juni ble de to falne bisatt i Vestre krematorium.		Torget som før krigen hadde vært arbeiderbevegelsens «storstue», ble under krigen overtatt av NS. Fra arkaden under [[Møllergata 19]], der LO-ledere og arbeiderpartitopper hadde holdt taler, holdt Gulbrand Lunde tale mot «bolsjevisme og jødedom» i 1941. I Folkets hus flyttet NS’ Faggruppeorganisasjon inn, og i Folketeaterbygningen NS-avisen ''Fritt Folk''. I Folketeaterbygningen ble [[Arbeiderbladet]] stanset allerede 9. april 1940, men kom ut i korte perioder utover sommeren. I august 1940 ble den stanset permanent, og NS-avisen Fritt Folk overtok redaksjons- og produksjonslokalene. I kjelleren hadde «Orpo (Ordnungspolizei)» et sprit- og tobakkslager. – Nytorvet 3 var en fireetasjes leiegård fra slutten av 1800-tallet ved siden av Folketeaterbygningen ved hjørnet av [[Pløens gate]], sterkt ombygd med en «modernisert» fasade, nå erstattet av et bedre tilpasset bygg. Her bodde hjemmefrontmannen elektriker Arvid Hansen i annen etasje sammen med sine foreldre. 13. februar 1945 ble leiligheten stormet av norsk og tysk politi. I leiligheten var i tillegg til Arvid Hansen selv, hans far og mor og Nelly Minge, hans forlovede. Faren Harald Hansen ble skutt og drept, mens Arvid Hansen først ble skutt i bena, men klarte å besvare ilden og skjøt og drepte en av inntrengerne og såret flere, før han selv ble drept. Nelly Minge ble brakt til Aker sykehus, såret i bena, men overlevde. Hun ble liggende på sykehuset til krigen var over. Fru Hansen lå igjen halvt bevisstløs på soveromsgulvet og ble senere brakt til Sverige. 26. juni ble de to falne bisatt i Vestre krematorium.

	På sørvestsiden av torget langs Eva Kolstads gate ligger «Stensbakgården» (Youngstorget 5) og «Venstres hus» ([[Møllergata]] 16). Stensbakgården, oppkalt etter Petter Stensbaks jernvareforretning, etablert 1896, som lå på hjørnet mot Torggata 1924–1996. Gården ble oppført i 1898 (ark. Kr. Rivertz). Den er blitt karakterisert som et forretningspalass med fargerik fasade i gul tegl og malt puss. I 1996 brant den; det ble besluttet å gjenreise den, men da man var godt i gang med gjenoppbyggingen, brant den på nytt, 29. januar 1997, og denne gangen ble den fullstendig utbrent, bare ytterveggene stod igjen. Byantikvaren anså gården for tapt, men gårdeieren valgte atter å gjenreise den med moderne interiører bak den gamle, rehabiliterte fasaden (ark. Eivind Eriksen). Jernvareforretningen Stensbak flyttet samtidig over gaten til [[Torggata]] 11.		På sørvestsiden av torget langs Eva Kolstads gate ligger «Stensbakgården» (Youngstorget 5) og «Venstres hus» ([[Møllergata]] 16). Stensbakgården, oppkalt etter Petter Stensbaks jernvareforretning, etablert 1896, som lå på hjørnet mot Torggata 1924–1996. Gården ble oppført i 1898 (ark. Kr. Rivertz). Den er blitt karakterisert som et forretningspalass med fargerik fasade i gul tegl og malt puss. I 1996 brant den; det ble besluttet å gjenreise den, men da man var godt i gang med gjenoppbyggingen, brant den på nytt, 29. januar 1997, og denne gangen ble den fullstendig utbrent, bare ytterveggene stod igjen. Byantikvaren anså gården for tapt, men gårdeieren valgte atter å gjenreise den med moderne interiører bak den gamle, rehabiliterte fasaden (ark. Eivind Eriksen). Jernvareforretningen Stensbak flyttet samtidig over gaten til [[Torggata]] 11.

Astrid: /* Krigsårene */

2020-03-29T08:16:22Z

Krigsårene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2020 kl. 08:16
Linje 17:		Linje 17:
	På den andre siden av Torggata, ved hjørnet av Pløens gate ligger en treetasjes gård (nr. '''4'''), der Arbeidernes Bok og Papirhandel var i mange år. I en gård som lå her tidligere ble det såkalte «Lilletinget,»holdt i 1851. Dette var et populært navn på det landsmøte av utsendinger for arbeiderforeningene som Marcus Thrane ledet. Møtet ble på folkemunne kalt Lilletinget fordi det skulle behandle politiske spørsmål under den pågående stortingssesjonen. Et av Oslo Byes Vels [[blå skilt]] er satt opp her til minne om dette.		På den andre siden av Torggata, ved hjørnet av Pløens gate ligger en treetasjes gård (nr. '''4'''), der Arbeidernes Bok og Papirhandel var i mange år. I en gård som lå her tidligere ble det såkalte «Lilletinget,»holdt i 1851. Dette var et populært navn på det landsmøte av utsendinger for arbeiderforeningene som Marcus Thrane ledet. Møtet ble på folkemunne kalt Lilletinget fordi det skulle behandle politiske spørsmål under den pågående stortingssesjonen. Et av Oslo Byes Vels [[blå skilt]] er satt opp her til minne om dette.

	I 1990-årene gjennomgikk Youngstorget en opprustning og ble gjenåpnet som torg uten gjennomkjøring 1996 (ark. Bjørbekk & Lindheim). En kopi av en fontene som ble plassert på torget 1880 (flyttet fra [[Brannvakten]] ved [[Kirkeristen]], der den hadde stått siden 1860), ble satt opp. Den gamle var blitt dumpet i sjøen utenfor Oslo havn 1942. Bakgrunnen for at man kunne få laget en kopi, var at det står en identisk fontene på torget i Stavanger. Det ble videre satt ut benker, og det ble åpnet uteservering. Etter oppussingen av torget ble det satt opp et fredsmonument i form av en bauta, utført av Hagbart Solløs og med inskripsjonen «Fred – Solidaritet – Rettferdighet. Aldri mer Hiroshima». Folketeaterbygningen ble fredet i Kulturminneåret 2009. Torget er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels~~]] [[blå skilt~~]] på muren der det går en trapp opp til arkaden. [[Oslo Byleksikon\|ØR]]		I 1990-årene gjennomgikk Youngstorget en opprustning og ble gjenåpnet som torg uten gjennomkjøring 1996 (ark. Bjørbekk & Lindheim). En kopi av en fontene som ble plassert på torget 1880 (flyttet fra [[Brannvakten]] ved [[Kirkeristen]], der den hadde stått siden 1860), ble satt opp. Den gamle var blitt dumpet i sjøen utenfor Oslo havn 1942. Bakgrunnen for at man kunne få laget en kopi, var at det står en identisk fontene på torget i Stavanger. Det ble videre satt ut benker, og det ble åpnet uteservering. Etter oppussingen av torget ble det satt opp et fredsmonument i form av en bauta, utført av Hagbart Solløs og med inskripsjonen «Fred – Solidaritet – Rettferdighet. Aldri mer Hiroshima». Folketeaterbygningen ble fredet i Kulturminneåret 2009. Torget er markert med [[Blå skilt\|blått skilt]] satt opp av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] på muren der det går en trapp opp til arkaden. [[Oslo Byleksikon\|ØR]]

	[[Kategori:Torg]]		[[Kategori:Torg]]

Astrid på 29. mar. 2020 kl. 08:15

2020-03-29T08:15:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2020 kl. 08:15
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Youngstorget IMG 4138 regj kvart.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Youngstorget fotografert i 2016, med Youngstorgets basar. Over den ses Møllergata 19, byens gamle hovedpolitistasjon, og bak til venstre høyblokken i Regjeringskvartalet. - Foto Bjoertvedt / Creative Commons'']]'''Youngstorget,''' Sentrum, [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]], avgrenses av [[Pløens gate]], [[Eva Kolstads gate]], [[Møllergata\|Møllergata,]] [[Youngs gate]] og Folketeaterkvartalet, krysses av [[Torggata]]. Navn 1951 etter kjøpmann Jørgen Young som eide området der torget ble anlagt 1846 (se [[Youngsløkken]]). Torget ble anlagt 1846, offisielt navn var 1852–1951 ''Nytorvet''.		[[Fil:Youngstorget IMG 4138 regj kvart.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Youngstorget fotografert i 2016, med Youngstorgets basar. Over den ses Møllergata 19, byens gamle hovedpolitistasjon, og bak til venstre høyblokken i Regjeringskvartalet. - Foto Bjoertvedt / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']]'''Youngstorget,''' Sentrum, [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]], avgrenses av [[Pløens gate]], [[Eva Kolstads gate]], [[Møllergata\|Møllergata,]] [[Youngs gate]] og Folketeaterkvartalet, krysses av [[Torggata]]. Navn 1951 etter kjøpmann Jørgen Young som eide området der torget ble anlagt 1846 (se [[Youngsløkken]]). Torget ble anlagt 1846, offisielt navn var 1852–1951 ''Nytorvet''.

	Youngstorget var tenkt å skulle være et torg for landbruksprodukter, men lenge var det hovedsakelig et kutorg. Da den såkalte «Fjælebods-Trafiken» under [[Christianiamarkedet]] ble flyttet til Youngstorget fra Stortorvet i 1850-årene, ble torgtrafikken livligere. Fra 1860- til 1880-årene var det særlig innunder jul et hektisk og fargerikt handelsliv på torget.		Youngstorget var tenkt å skulle være et torg for landbruksprodukter, men lenge var det hovedsakelig et kutorg. Da den såkalte «Fjælebods-Trafiken» under [[Christianiamarkedet]] ble flyttet til Youngstorget fra Stortorvet i 1850-årene, ble torgtrafikken livligere. Fra 1860- til 1880-årene var det særlig innunder jul et hektisk og fargerikt handelsliv på torget.
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Bydel Sentrum]]		[[Kategori:Bydel Sentrum]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]		[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
	[[Kategori:Blå skilt]]{{#coordinates:primary\|59.9148621\|10.7490337895453\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}		[[Kategori:Blå skilt]]
			{{#coordinates:primary\|59.9148621\|10.7490337895453\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

Trond på 17. nov. 2019 kl. 10:17

2019-11-17T10:17:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2019 kl. 10:17
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Youngstorget IMG 4138 regj kvart.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Youngstorget fotografert i 2016, med Youngstorgets basar. Over den ses Møllergata 19, byens gamle hovedpolitistasjon, og bak til venstre høyblokken i Regjeringskvartalet. - Foto Bjoertvedt / Creative Commons'']]'''Youngstorget,''' Sentrum, [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]], avgrenses av [[Pløens gate]], [[Eva Kolstads gate]], [[Møllergata\|Møllergata,]] [[Youngs gate]] og Folketeaterkvartalet, krysses av [[Torggata]]. Navn 1951 etter kjøpmann Jørgen Young som eide området der torget ble anlagt 1846 (se [[Youngsløkken]]). Torget ble anlagt 1846, offisielt navn var 1852–1951 ''Nytorvet''.		[[Fil:Youngstorget IMG 4138 regj kvart.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Youngstorget fotografert i 2016, med Youngstorgets basar. Over den ses Møllergata 19, byens gamle hovedpolitistasjon, og bak til venstre høyblokken i Regjeringskvartalet. - Foto Bjoertvedt / Creative Commons'']]'''Youngstorget,''' Sentrum, [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]], avgrenses av [[Pløens gate]], [[Eva Kolstads gate]], [[Møllergata\|Møllergata,]] [[Youngs gate]] og Folketeaterkvartalet, krysses av [[Torggata]]. Navn 1951 etter kjøpmann Jørgen Young som eide området der torget ble anlagt 1846 (se [[Youngsløkken]]). Torget ble anlagt 1846, offisielt navn var 1852–1951 ''Nytorvet''.

	Youngstorget var tenkt å skulle være et torg for landbruksprodukter, men lenge var det hovedsakelig et kutorg. Da den såkalte «Fjælebods-Trafiken» under [[Christianiamarkedet]] ble flyttet til Youngstorget fra Stortorvet i 1850-årene, ble torgtrafikken livligere. Fra 1860- til 1880-årene var det særlig innunder jul et hektisk og fargerikt handelsliv på torget. I 1880 ble gasslykten [[Fiat Lux!]] oppsatt på Youngstorget. I denne tiden var det mange restauranter ved torget. På et av hjørnene hadde en tysker, Petri, en kafe som ble kalt «Petri kirke». Under basarene ved Pløensbakken var det fire restauranter, og på torgets sørøstlige langside lå [[Basarhallene]] med ølhallen Bazarhallen under gatenivå. I 1930-årene ble Basarhall-komplekset revet for å gi plass til [[Folketeaterbygningen]]. I toppetasjen med panoramavinduer lå lenge det alkoholfrie bevertningsstedet Stratos, nå gjenåpnet som ordinær restaurant.		Youngstorget var tenkt å skulle være et torg for landbruksprodukter, men lenge var det hovedsakelig et kutorg. Da den såkalte «Fjælebods-Trafiken» under [[Christianiamarkedet]] ble flyttet til Youngstorget fra Stortorvet i 1850-årene, ble torgtrafikken livligere. Fra 1860- til 1880-årene var det særlig innunder jul et hektisk og fargerikt handelsliv på torget.

	~~I Folketeaterbygningen~~ (Youngstorget 2) ~~har Det norske [[~~Oslo ~~Arbeiderparti\|Arbeiderparti]] kontorer~~, ~~og [[Arbeiderbladet]] holdt til her 1934–88. Sammen~~ med ~~Landsorganisasjonens hovedkvarter [[Folkets hus]] på torgets nordøstside, bidrar dette til å gi~~ torget ~~preg~~ av ~~arbeiderbevegelsens «storstue»~~. ~~Her~~ er det ~~gjennom tidene holdt~~ en ~~rekke torgmøter~~ og ~~demonstrasjoner~~, og ~~her holdes hver 1~~. ~~mai LO Oslos hovedarrangement med taler fra arkaden under Møllergata~~. Foran Folkets Hus står Per Palle Storms skulptur ''Arbeiderbevegelsens pionerer'' (1955, avduket 1958). I gården Youngstorget 1 holder Youngstorget apotek (tidligere Rosenkrantz apotek, nå Apotek 1) til, og [[Oslo ~~Fremskrittsparti~~\|~~Fremskrittspartiet~~]] ~~hadde kontorer her før det flyttet til~~ [[~~Karl Johans gate~~]]. I Folketeaterbygningen hadde tidligere Erling Moe fisk & vilt A/S butikk fra 1935, først bare kjøtt, ett år senere fisk og fra 1946 også delikatesse. Den velrenommerte butikken ble lagt ned i 2009.		På den nordvestlige langsiden av torget kom Youngstorget basar'','' også kalt Nytorvets basar (Youngstorget 6), et kompleks av salgsboder oppført for Oslo kommune 1876–77 (ark. Jacob Nordan). Bygningen er i to etasjer mellom Youngstorget og Møllergata, med åpen fasade mot torget med rundbuer båret av søyler, balustrade på toppen. Bak fasaden er det en arkade foran salgsbodene. Youngstorgets basar ble restaurert 1995–96 etter en lang forfallsperiode og inneholder nå butikker, verksteder og bevertningssteder, deriblant det populære utestedet «Fyret». Arkaden i annen etasje fungerer som torgets talerstol. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp her til minne om Nytorvets basar.

	==== Krigsårene ====		I 1880 ble gasslykten [[Fiat Lux!]] oppsatt på Youngstorget. I denne tiden var det mange restauranter ved torget. På et av hjørnene hadde en tysker, Petri, en kafe som ble kalt «Petri kirke». Under basarene ved Pløensbakken var det fire restauranter.

			På torgets sørøstlige langside lå [[Basarhallene]] med ølhallen Bazarhallen under gatenivå. I 1930-årene ble Basarhall-komplekset revet for å gi plass til [[Folketeaterbygningen]]. I Folketeaterbygningen (Youngstorget 2) har Det norske [[Oslo Arbeiderparti\|Arbeiderparti]] kontorer, og [[Arbeiderbladet]] holdt til her 1934–88. I toppetasjen med panoramavinduer lå lenge det alkoholfrie bevertningsstedet Stratos, nå gjenåpnet som ordinær restaurant.

			Sammen med Landsorganisasjonens hovedkvarter [[Folkets hus]] på torgets nordøstside, bidrar dette til å gi torget preg av arbeiderbevegelsens «storstue». Her er det gjennom tidene holdt en rekke torgmøter og demonstrasjoner, og her holdes hver 1. mai LO Oslos hovedarrangement med taler fra arkaden under Møllergata. Foran Folkets Hus står Per Palle Storms skulptur ''Arbeiderbevegelsens pionerer'' (1955, avduket 1958). I gården Youngstorget 1 holder Youngstorget apotek (tidligere Rosenkrantz apotek, nå Apotek 1) til, og [[Oslo Fremskrittsparti\|Fremskrittspartiet]] hadde kontorer her før det flyttet til [[Karl Johans gate]]. I Folketeaterbygningen hadde tidligere Erling Moe fisk & vilt A/S butikk fra 1935, først bare kjøtt, ett år senere fisk og fra 1946 også delikatesse. Den velrenommerte butikken ble lagt ned i 2009, men tradisjonen har fortsatt med butikken og bevertningsstedet ''Fiskeriet''.
			====Krigsårene ====
	Torget som før krigen hadde vært arbeiderbevegelsens «storstue», ble under krigen overtatt av NS. Fra arkaden under [[Møllergata 19]], der LO-ledere og arbeiderpartitopper hadde holdt taler, holdt Gulbrand Lunde tale mot «bolsjevisme og jødedom» i 1941. I Folkets hus flyttet NS’ Faggruppeorganisasjon inn, og i Folketeaterbygningen NS-avisen ''Fritt Folk''. I Folketeaterbygningen ble[[Arbeiderbladet]] stanset allerede 9. april 1940, men kom ut i korte perioder utover sommeren. I august 1940 ble den stanset permanent, og NS-avisen Fritt Folk overtok redaksjons- og produksjonslokalene. I kjelleren hadde «Orpo (Ordnungspolizei)» et sprit- og tobakkslager. – Nytorvet 3 var en fireetasjes leiegård fra slutten av 1800-tallet ved siden av Folketeaterbygningen ved hjørnet av [[Pløens gate]], sterkt ombygd med en «modernisert» fasade, nå erstattet av et bedre tilpasset bygg. Her bodde hjemmefrontmannen elektriker Arvid Hansen i annen etasje sammen med sine foreldre. 13. februar 1945 ble leiligheten stormet av norsk og tysk politi. I leiligheten var i tillegg til Arvid Hansen selv, hans far og mor og Nelly Minge, hans forlovede. Faren Harald Hansen ble skutt og drept, mens Arvid Hansen først ble skutt i bena, men klarte å besvare ilden og skjøt og drepte en av inntrengerne og såret flere, før han selv ble drept. Nelly Minge ble brakt til Aker sykehus, såret i bena, men overlevde. Hun ble liggende på sykehuset til krigen var over. Fru Hansen lå igjen halvt bevisstløs på soveromsgulvet og ble senere brakt til Sverige. 26. juni ble de to falne bisatt i Vestre krematorium.		Torget som før krigen hadde vært arbeiderbevegelsens «storstue», ble under krigen overtatt av NS. Fra arkaden under [[Møllergata 19]], der LO-ledere og arbeiderpartitopper hadde holdt taler, holdt Gulbrand Lunde tale mot «bolsjevisme og jødedom» i 1941. I Folkets hus flyttet NS’ Faggruppeorganisasjon inn, og i Folketeaterbygningen NS-avisen ''Fritt Folk''. I Folketeaterbygningen ble[[Arbeiderbladet]] stanset allerede 9. april 1940, men kom ut i korte perioder utover sommeren. I august 1940 ble den stanset permanent, og NS-avisen Fritt Folk overtok redaksjons- og produksjonslokalene. I kjelleren hadde «Orpo (Ordnungspolizei)» et sprit- og tobakkslager. – Nytorvet 3 var en fireetasjes leiegård fra slutten av 1800-tallet ved siden av Folketeaterbygningen ved hjørnet av [[Pløens gate]], sterkt ombygd med en «modernisert» fasade, nå erstattet av et bedre tilpasset bygg. Her bodde hjemmefrontmannen elektriker Arvid Hansen i annen etasje sammen med sine foreldre. 13. februar 1945 ble leiligheten stormet av norsk og tysk politi. I leiligheten var i tillegg til Arvid Hansen selv, hans far og mor og Nelly Minge, hans forlovede. Faren Harald Hansen ble skutt og drept, mens Arvid Hansen først ble skutt i bena, men klarte å besvare ilden og skjøt og drepte en av inntrengerne og såret flere, før han selv ble drept. Nelly Minge ble brakt til Aker sykehus, såret i bena, men overlevde. Hun ble liggende på sykehuset til krigen var over. Fru Hansen lå igjen halvt bevisstløs på soveromsgulvet og ble senere brakt til Sverige. 26. juni ble de to falne bisatt i Vestre krematorium.

Linje 12:		Linje 17:
	På den andre siden av Torggata, ved hjørnet av Pløens gate ligger en treetasjes gård (nr. '''4'''), der Arbeidernes Bok og Papirhandel var i mange år. I en gård som lå her tidligere ble det såkalte «Lilletinget,»holdt i 1851. Dette var et populært navn på det landsmøte av utsendinger for arbeiderforeningene som Marcus Thrane ledet. Møtet ble på folkemunne kalt Lilletinget fordi det skulle behandle politiske spørsmål under den pågående stortingssesjonen. Et av Oslo Byes Vels [[blå skilt]] er satt opp her til minne om dette.		På den andre siden av Torggata, ved hjørnet av Pløens gate ligger en treetasjes gård (nr. '''4'''), der Arbeidernes Bok og Papirhandel var i mange år. I en gård som lå her tidligere ble det såkalte «Lilletinget,»holdt i 1851. Dette var et populært navn på det landsmøte av utsendinger for arbeiderforeningene som Marcus Thrane ledet. Møtet ble på folkemunne kalt Lilletinget fordi det skulle behandle politiske spørsmål under den pågående stortingssesjonen. Et av Oslo Byes Vels [[blå skilt]] er satt opp her til minne om dette.

	I 1990-årene gjennomgikk Youngstorget en opprustning og ble gjenåpnet som torg uten gjennomkjøring 1996 (ark. Bjørbekk & Lindheim). En kopi av en fontene som ble plassert på torget 1880 (flyttet fra [[Brannvakten]] ved [[Kirkeristen]], der den hadde stått siden 1860), ble satt opp. Den gamle var blitt dumpet i sjøen utenfor Oslo havn 1942. Bakgrunnen for at man kunne få laget en kopi, var at det står en identisk fontene på torget i Stavanger. Det ble videre satt ut benker, og det ble åpnet uteservering. Etter oppussingen av torget ble det satt opp et fredsmonument i form av en bauta, utført av Hagbart Solløs og med inskripsjonen «Fred – Solidaritet – Rettferdighet. Aldri mer Hiroshima». Folketeaterbygningen ble fredet i Kulturminneåret 2009. Torget er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] på muren der det går en trapp opp til arkaden.		I 1990-årene gjennomgikk Youngstorget en opprustning og ble gjenåpnet som torg uten gjennomkjøring 1996 (ark. Bjørbekk & Lindheim). En kopi av en fontene som ble plassert på torget 1880 (flyttet fra [[Brannvakten]] ved [[Kirkeristen]], der den hadde stått siden 1860), ble satt opp. Den gamle var blitt dumpet i sjøen utenfor Oslo havn 1942. Bakgrunnen for at man kunne få laget en kopi, var at det står en identisk fontene på torget i Stavanger. Det ble videre satt ut benker, og det ble åpnet uteservering. Etter oppussingen av torget ble det satt opp et fredsmonument i form av en bauta, utført av Hagbart Solløs og med inskripsjonen «Fred – Solidaritet – Rettferdighet. Aldri mer Hiroshima». Folketeaterbygningen ble fredet i Kulturminneåret 2009. Torget er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] på muren der det går en trapp opp til arkaden. [[Oslo Byleksikon\|ØR]]

	''Youngstorget basar,'' også kalt Nytorvets basar, Youngstorget 6, kompleks av salgsboder oppført for Oslo kommune 1876–77 (ark. Jacob Nordan). Bygning i to etasjer mellom Youngstorget og Møllergata, med åpen fasade mot torget med rundbuer båret av søyler, balustrade på toppen. Bak fasaden arkade foran salgsbodene. Restaurert 1995–96 etter en lang forfallsperiode og inneholder nå butikker, verksteder og bevertningssteder, deriblant det populære utestedet «Fyret». Arkaden i annen etasje fungerer som torgets talerstol. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp her til minne om Nytorvets basar. [[Oslo Byleksikon\|ØR]]

	[[Kategori:Torg]]		[[Kategori:Torg]]
	[[Kategori:Bydel Sentrum]]		[[Kategori:Bydel Sentrum]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]		[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
	[[Kategori:Blå skilt]]		[[Kategori:Blå skilt]]{{#coordinates:primary\|59.9148621\|10.7490337895453\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}
	{{#coordinates:primary\|59.9148621\|10.7490337895453\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

Trond på 17. nov. 2019 kl. 10:01

2019-11-17T10:01:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2019 kl. 10:01
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Youngstorget IMG 4138 regj kvart.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Youngstorget fotografert i 2016. ~~Midt i bildet~~ ses Møllergata 19, byens gamle hovedpolitistasjon, og bak til venstre høyblokken i Regjeringskvartalet. - Foto Bjoertvedt / Creative Commons'']]'''Youngstorget,''' Sentrum, [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]], avgrenses av [[Pløens gate]], [[Eva Kolstads gate]], [[Møllergata\|Møllergata,]] [[Youngs gate]] og Folketeaterkvartalet, krysses av [[Torggata]]. Navn 1951 etter kjøpmann Jørgen Young som eide området der torget ble anlagt 1846 (se [[Youngsløkken]]). Torget ble anlagt 1846, offisielt navn var 1852–1951 ''Nytorvet''.		[[Fil:Youngstorget IMG 4138 regj kvart.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|''Youngstorget fotografert i 2016, med Youngstorgets basar. Over den ses Møllergata 19, byens gamle hovedpolitistasjon, og bak til venstre høyblokken i Regjeringskvartalet. - Foto Bjoertvedt / Creative Commons'']]'''Youngstorget,''' Sentrum, [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]], avgrenses av [[Pløens gate]], [[Eva Kolstads gate]], [[Møllergata\|Møllergata,]] [[Youngs gate]] og Folketeaterkvartalet, krysses av [[Torggata]]. Navn 1951 etter kjøpmann Jørgen Young som eide området der torget ble anlagt 1846 (se [[Youngsløkken]]). Torget ble anlagt 1846, offisielt navn var 1852–1951 ''Nytorvet''.

	Youngstorget var tenkt å skulle være et torg for landbruksprodukter, men lenge var det hovedsakelig et kutorg. Da den såkalte «Fjælebods-Trafiken» under [[Christianiamarkedet]] ble flyttet til Youngstorget fra Stortorvet i 1850-årene, ble torgtrafikken livligere. Fra 1860- til 1880-årene var det særlig innunder jul et hektisk og fargerikt handelsliv på torget. I 1880 ble gasslykten [[Fiat Lux!]] oppsatt på Youngstorget. I denne tiden var det mange restauranter ved torget. På et av hjørnene hadde en tysker, Petri, en kafe som ble kalt «Petri kirke». Under basarene ved Pløensbakken var det fire restauranter, og på torgets sørøstlige langside lå [[Basarhallene]] med ølhallen Bazarhallen under gatenivå. I 1930-årene ble Basarhall-komplekset revet for å gi plass til [[Folketeaterbygningen]]. I toppetasjen med panoramavinduer lå lenge det alkoholfrie bevertningsstedet Stratos, nå gjenåpnet som ordinær restaurant.		Youngstorget var tenkt å skulle være et torg for landbruksprodukter, men lenge var det hovedsakelig et kutorg. Da den såkalte «Fjælebods-Trafiken» under [[Christianiamarkedet]] ble flyttet til Youngstorget fra Stortorvet i 1850-årene, ble torgtrafikken livligere. Fra 1860- til 1880-årene var det særlig innunder jul et hektisk og fargerikt handelsliv på torget. I 1880 ble gasslykten [[Fiat Lux!]] oppsatt på Youngstorget. I denne tiden var det mange restauranter ved torget. På et av hjørnene hadde en tysker, Petri, en kafe som ble kalt «Petri kirke». Under basarene ved Pløensbakken var det fire restauranter, og på torgets sørøstlige langside lå [[Basarhallene]] med ølhallen Bazarhallen under gatenivå. I 1930-årene ble Basarhall-komplekset revet for å gi plass til [[Folketeaterbygningen]]. I toppetasjen med panoramavinduer lå lenge det alkoholfrie bevertningsstedet Stratos, nå gjenåpnet som ordinær restaurant.