Forskjell mellom versjoner av «Brannvesen»
(Created page with ". I det eldste Christiania var det borgervæpningen som hadde til oppgave å holde ro og orden og være til hjelp under brann og andre katastrofer. Denne institusjonen kan ha...") |
|||
| (12 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | . I det eldste Christiania var det borgervæpningen som hadde til oppgave å holde ro og orden og være til hjelp under brann og andre katastrofer. Denne institusjonen kan ha sin første opprinnelse i middelalderens Oslo, men ble formelt organisert i Christiania 1628, reorganisert 1646. En tilfredsstillende brannvernsordning kom ikke før etter de gjentatte bybrannene i 1706, 1712 og 1713. Et fast brannkorps ble opprettet 1714 under ledelse av en brannmester. En brannvakt på 20–24 mann var døgnet rundt stasjonert i Kortegården (Corps de garde), fra 1718 i Kongens gate ved Stortorvet, og alle byens borgere var pliktige til å gjøre tjeneste. Brannalarm ble gitt ved trommeslag, 3 skudd fra festningen, ringing med kirkeklokkene og flagg eller lys i kirketårnet. | + | '''Brannvesen'''. I det eldste Christiania var det borgervæpningen som hadde til oppgave å holde ro og orden og være til hjelp under brann og andre katastrofer. Denne institusjonen kan ha sin første opprinnelse i middelalderens Oslo, men ble formelt organisert i Christiania 1628, reorganisert 1646. En tilfredsstillende brannvernsordning kom ikke før etter de gjentatte bybrannene i 1706, 1712 og 1713. Et fast brannkorps ble opprettet 1714 under ledelse av en brannmester. En brannvakt på 20–24 mann var døgnet rundt stasjonert i Kortegården (Corps de garde), fra 1718 i Kongens gate ved Stortorvet, og alle byens borgere var pliktige til å gjøre tjeneste. Brannalarm ble gitt ved trommeslag, 3 skudd fra festningen, ringing med kirkeklokkene og flagg eller lys i kirketårnet. |
| − | Et yrkesbrannkorps ble først opprettet 1861. Det fikk sin hovedstasjon i Karl Johans gate 11 ([[Brannvakten]]), og understasjoner på Grønland og Sagene. Korpset hadde til å begynne med 36 mann, fra 1870-årene ble det utvidet med nye understasjoner i bydeler som Grünerløkka (1876), Hegdehaugen (1879), Vålerenga (1890, nedlagt 1923), Solli (1892) og | + | Et yrkesbrannkorps ble først opprettet 1861. Det fikk sin hovedstasjon i [[Karl Johans gate]] 11 ([[Brannvakten]]), og understasjoner på [[Grønland (strøk)|Grønland]] og [[Sagene (strøk)|Sagene]]. Korpset hadde til å begynne med 36 mann, fra 1870-årene ble det utvidet med nye understasjoner i bydeler som [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]] (1876), [[Hegdehaugen (strøk)|Hegdehaugen]] (1879), [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] (1890, nedlagt 1923), Solli (1892) og [[St. Hanshaugen (strøk)|St. Hanshaugen]] (1902). Det var fire tårnvektere i [[Vår Frelsers kirke]] (Oslo Domkirke), de hadde døgnvakt 1861–1902. Den nåværende hovedbrannstasjon, [[Arne Garborgs plass]] 1, avløste 1939 den gamle Brannvakten. |
| − | Forstedene i Aker ble lagt under brannvesenet i Christiania allerede før de ble innlemmet i byen 1878. Også for andre områder i herredet ble det truffet avtaler med Christiania, eller det ble satt i gang lokale brannverntiltak. En del fabrikkanlegg på Skøyen, Bryn og Nydalen/Kjelsås opprettet egne brannkorps. Aker herredstyre vedtok et brannreglement 1905 basert på ulønnet og frivillig tjeneste. Etter hvert ble det gitt kommunal godtgjørelse for fremmøte ved brannslukning. Den første brannstasjon med fast mannskap ble anlagt på Helsfyr 1927 (nå Bryn stasjon), en sentralstasjon ble opprettet på Grefsen 10 år senere. | + | Forstedene i Aker ble lagt under brannvesenet i Christiania allerede før de ble innlemmet i byen 1878. Også for andre områder i herredet ble det truffet avtaler med Christiania, eller det ble satt i gang lokale brannverntiltak. En del fabrikkanlegg på [[Skøyen (strøk)|Skøyen]], [[Bryn (strøk)|Bryn]] og [[Nydalen]]/[[Kjelsås (strøk)|Kjelsås]] opprettet egne brannkorps. Aker herredstyre vedtok et brannreglement 1905 basert på ulønnet og frivillig tjeneste. Etter hvert ble det gitt kommunal godtgjørelse for fremmøte ved brannslukning. Den første brannstasjon med fast mannskap ble anlagt på [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]] 1927 (nå Bryn stasjon), en sentralstasjon ble opprettet på [[Grefsen (strøk)|Grefsen]] 10 år senere. |
| − | En del av stasjonene er nedlagt og nye er blitt opprettet i løpet av 1900-tallet. Brannvesenet har nå ( | + | En del av stasjonene er nedlagt og nye er blitt opprettet i løpet av 1900-tallet. Brannvesenet har nå (2019) de 8 stasjonene [[Sagene brannstasjon|Sagene]] (1914), [[Bryn brannstasjon|Bryn]] (1927), [[Kastellet brannstasjon|Kastellet]] (1928), [[Smestad brannstasjon|Smestad]] (1931), [[Hovedbrannstasjonen]] (1941), [[Briskeby brannstasjon|Briskeby]] (1963) og [[Grorud brannstasjon|Grorud]] (1972) samt [[Havnestasjonen]] på Vippetangen (2005). |
| − | + | Se også [[Brann- og redningsetaten]]. | |
| − | + | [[Kategori:Byhistorie]] | |
| − | [[Brann- og redningsetaten]] | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | [[ | ||
Nåværende revisjon fra 17. okt. 2019 kl. 09:30
Brannvesen. I det eldste Christiania var det borgervæpningen som hadde til oppgave å holde ro og orden og være til hjelp under brann og andre katastrofer. Denne institusjonen kan ha sin første opprinnelse i middelalderens Oslo, men ble formelt organisert i Christiania 1628, reorganisert 1646. En tilfredsstillende brannvernsordning kom ikke før etter de gjentatte bybrannene i 1706, 1712 og 1713. Et fast brannkorps ble opprettet 1714 under ledelse av en brannmester. En brannvakt på 20–24 mann var døgnet rundt stasjonert i Kortegården (Corps de garde), fra 1718 i Kongens gate ved Stortorvet, og alle byens borgere var pliktige til å gjøre tjeneste. Brannalarm ble gitt ved trommeslag, 3 skudd fra festningen, ringing med kirkeklokkene og flagg eller lys i kirketårnet.
Et yrkesbrannkorps ble først opprettet 1861. Det fikk sin hovedstasjon i Karl Johans gate 11 (Brannvakten), og understasjoner på Grønland og Sagene. Korpset hadde til å begynne med 36 mann, fra 1870-årene ble det utvidet med nye understasjoner i bydeler som Grünerløkka (1876), Hegdehaugen (1879), Vålerenga (1890, nedlagt 1923), Solli (1892) og St. Hanshaugen (1902). Det var fire tårnvektere i Vår Frelsers kirke (Oslo Domkirke), de hadde døgnvakt 1861–1902. Den nåværende hovedbrannstasjon, Arne Garborgs plass 1, avløste 1939 den gamle Brannvakten.
Forstedene i Aker ble lagt under brannvesenet i Christiania allerede før de ble innlemmet i byen 1878. Også for andre områder i herredet ble det truffet avtaler med Christiania, eller det ble satt i gang lokale brannverntiltak. En del fabrikkanlegg på Skøyen, Bryn og Nydalen/Kjelsås opprettet egne brannkorps. Aker herredstyre vedtok et brannreglement 1905 basert på ulønnet og frivillig tjeneste. Etter hvert ble det gitt kommunal godtgjørelse for fremmøte ved brannslukning. Den første brannstasjon med fast mannskap ble anlagt på Helsfyr 1927 (nå Bryn stasjon), en sentralstasjon ble opprettet på Grefsen 10 år senere.
En del av stasjonene er nedlagt og nye er blitt opprettet i løpet av 1900-tallet. Brannvesenet har nå (2019) de 8 stasjonene Sagene (1914), Bryn (1927), Kastellet (1928), Smestad (1931), Hovedbrannstasjonen (1941), Briskeby (1963) og Grorud (1972) samt Havnestasjonen på Vippetangen (2005).
Se også Brann- og redningsetaten.