Forskjell mellom versjoner av «Østensjøbanen»

Linje 2: Linje 2:
 
'''Østensjøbanen''', en av T-banens grenlinjer. Strekningen fra [[Stortinget stasjon|Stortinget]] til [[Mortensrud (strøk)|Mortensrud]] er 14 km lang og har 16 stasjoner, hvorav 5 i tunnel. Banen er nå del av linje 3 Kolsås–Mortensrud.
 
'''Østensjøbanen''', en av T-banens grenlinjer. Strekningen fra [[Stortinget stasjon|Stortinget]] til [[Mortensrud (strøk)|Mortensrud]] er 14 km lang og har 16 stasjoner, hvorav 5 i tunnel. Banen er nå del av linje 3 Kolsås–Mortensrud.
  
Opprinnelig ble Østensjøbanen anlagt av A/S Akersbanerne som en direkte forlengelse av bytrikkens linje til [[Etterstad (strøk)|Etterstad]]. Strekningen Etterstad–[[Bryn (strøk)|Bryn]] stod ferdig i 1923 og ble til å begynne med trafikkert med bytrikker fra Kristiania Sporveisselskab («Grønntrikken»), som en del av linje 7. Vognene til Bryn ble skiltet med en ekstra Ø (Østre gravlund), og gikk Homansby–Stortorvet–Etterstad–Bryn. 1926 var banen ferdig frem til [[Oppsal (strøk)|Oppsal]] stasjon, og ble deretter drevet som en ren forstadsbane i A/S Akersbanernes regi, med omstigning mellom bytrikk og forstadsbane på Etterstad. Samtrafikk med A/S Bærumsbanen fra 1937 innebar direkte vogner fra Oppsal via Etterstad–Østbanen–Skøyen til Jar og Kolsås, under betegnelsen Lilleaker–Østensjøbanen (LØB). Forlenget til [[Bøler (strøk)|Bøler]] 1958. Strekningen Bøler–[[Jernbanetorget]] ble omlagt til T-bane 1967, forlenget til [[Skullerud (strøk)|Skullerud]] samme år. Strekningen Skullerud–Mortensrud åpnet 1998.
+
Opprinnelig ble Østensjøbanen anlagt av A/S [[Akersbanerne]] som en direkte forlengelse av bytrikkens linje til [[Etterstad (strøk)|Etterstad]]. Strekningen Etterstad–[[Bryn (strøk)|Bryn]] stod ferdig i 1923 og ble til å begynne med trafikkert med bytrikker fra [[Kristiania Sporveisselskab]] («[[Grønntrikken]]»), som en del av linje 7. Vognene til Bryn ble skiltet med en ekstra Ø (Østre gravlund), og gikk Homansby–Stortorvet–Etterstad–Bryn. 1926 var banen ferdig frem til [[Oppsal (strøk)|Oppsal]] stasjon og ble deretter drevet som en ren forstadsbane i A/S Akersbanernes regi, med omstigning mellom bytrikk og forstadsbane på Etterstad. Samtrafikk med A/S [[Bærumsbanen]] fra 1937 innebar direkte vogner fra Oppsal via Etterstad–Østbanen–Skøyen til Jar og Kolsås, under betegnelsen Lilleaker–Østensjøbanen (LØB). Den ble forlenget til [[Bøler (strøk)|Bøler]] 1958. Strekningen Bøler–[[Jernbanetorget]] ble omlagt til T-bane 1967, forlenget til [[Skullerud (strøk)|Skullerud]] samme år. Strekningen Skullerud–Mortensrud åpnet 1998.
  
== Referanser til denne artikkelen ==
+
  [[Kategori:T-baner og forstadsbaner]]
 
 
[[Akersbanerne]]
 
[[Kategori:T-baner og forstadsbaner]]
 
 
[[Kategori:Samferdsel]]
 
[[Kategori:Samferdsel]]

Revisjonen fra 24. okt. 2018 kl. 10:53

Østensjøbanen, en av T-banens grenlinjer. Strekningen fra Stortinget til Mortensrud er 14 km lang og har 16 stasjoner, hvorav 5 i tunnel. Banen er nå del av linje 3 Kolsås–Mortensrud.

Opprinnelig ble Østensjøbanen anlagt av A/S Akersbanerne som en direkte forlengelse av bytrikkens linje til Etterstad. Strekningen Etterstad–Bryn stod ferdig i 1923 og ble til å begynne med trafikkert med bytrikker fra Kristiania SporveisselskabGrønntrikken»), som en del av linje 7. Vognene til Bryn ble skiltet med en ekstra Ø (Østre gravlund), og gikk Homansby–Stortorvet–Etterstad–Bryn. 1926 var banen ferdig frem til Oppsal stasjon og ble deretter drevet som en ren forstadsbane i A/S Akersbanernes regi, med omstigning mellom bytrikk og forstadsbane på Etterstad. Samtrafikk med A/S Bærumsbanen fra 1937 innebar direkte vogner fra Oppsal via Etterstad–Østbanen–Skøyen til Jar og Kolsås, under betegnelsen Lilleaker–Østensjøbanen (LØB). Den ble forlenget til Bøler 1958. Strekningen Bøler–Jernbanetorget ble omlagt til T-bane 1967, forlenget til Skullerud samme år. Strekningen Skullerud–Mortensrud åpnet 1998.