Forskjell mellom versjoner av «Aker sykehus»

m
Linje 1: Linje 1:
 
[[Fil:Aker uni.sykehus Sinsen - Hovedinngang 2008 - IMG 7750.jpg|miniatyr|600x600pk|Inngangspartiet til Akers universitetssykehus HF. Foto: Anders Bayer / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]]
 
[[Fil:Aker uni.sykehus Sinsen - Hovedinngang 2008 - IMG 7750.jpg|miniatyr|600x600pk|Inngangspartiet til Akers universitetssykehus HF. Foto: Anders Bayer / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]]
'''Aker sykehus,''' [[Trondheimsveien]] 235, er fra 2009 en del av [[Oslo universitetssykehus HF|Oslo universitetssykehus]]. Det hadde 287 senger i 2010.
+
'''Aker sykehus,''' [[Trondheimsveien]] 235, etablert 1895 som sykehus for Aker herred. Etter kommunesammenslåingen i 1948 «østkantsykehuset» i Oslo. Gjennom sykehusreformen av 2001 gikk sykehuset fra kommunalt til statlig eierskap.
 +
Sykehuset ble fra 1. januar 2009 fusjonert med [[Rikshospitalet]] og [[Ullevål sykehus]] til [[Oslo universitetssykehus HF|Oslo universitetssykehus]]. Et vedtak om nedleggelse som lokal- og regionsykehus i 2010, basert på at Ullevål sykehus skulle rustes opp til å bli storbysykehus for Oslo og at Ahus på Lørenskog skulle overta lokalsykehusfunksjonene, ble effektuert i 2011. (Sykehuset var inntil dette lokalsykehus for bydelene  [[Alna (bydel)|Alna]] og [[Bjerke (bydel)|Bjerke]], samt regionsykehus for Follo-kommunene Oppegård, Ski, Nesodden, Vestby, Ås og Frogn.) Kapasitetsproblemer på Ahus og sterk befolkningsvekst i Oslo gjorde at planer om avvikling og salg av Aker måtte reverseres. Ifølge gjeldende målbilde skal Oslo Universitetssykehus HF utvikles som tre sykehus med hver sin profil: et samlet og komplett regionsykehus med lokalsykehusfunksjoner på Gaustad og et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet, mens Aker utvikles til stort akuttsykehus med lokalsykehusansvar for fire bydeler.
  
Sykehuset hadde frem til 2011 oppgaver som lokalsykehus og regionsykehus for hhv. bydelene [[Alna (bydel)|Alna]] og [[Bjerke (bydel)|Bjerke]], og Follo-kommunene Oppegård, Ski, Nesodden, Vestby, Ås og Frogn. I tillegg hadde sykehuset kirurgiansvar for [[Lovisenberg sykehus|Lovisenberg]] sektor. Sykehuset hadde også enkelte regionoppgaver for Helse Sør-Øst.
+
==== 1885–1905: Etableringsfasen ====
 +
[[Tonsen gård]] ble kjøpt av Aker herred i 1885, og to år senere tatt i bruk som «Fattiggaard», en anstalt der fattige fikk kost og losji mot arbeid etter evne. Andelen arbeidsudyktige økte gradvis, og anstalten fikk tiltagende karakter av gamle- og pleiehjem. Da Aker sykehus flyttet fra Neubergløkken til Tonsen gård i 1895, gikk anstalten inn i sykehusdriften som pleieavdeling. Det nye Aker sykehus, en toetasjes murbygning revet på 1960-tallet, ble tatt i bruk 1. juli 1895. Her var like mange pasientsenger som på Neubergløkken (28), og i tillegg plass for 37 «Lemmer», dvs. gamle og pleietrengende. Et lite parkanlegg ble anlagt på nordsiden av bygningen og en frukthave opparbeidet på sydsiden. Langs innkjørselen fra Trondheimsveien ble det plantet en allé.  
  
Sykehuset ble fra 1. januar 2009 fusjonert med [[Rikshospitalet]] og [[Ullevål sykehus]] til Oslo universitetssykehus HF. Oslo universitetssykehus HF skal ifølge et besluttet målbilde utvikles som tre sykehus med hver sin profil: et samlet og komplett regionsykehus med lokalsykehusfunksjoner på [[Gaustad sykehus|Gaustad]] og et spesialisert kreftsykehus på [[Radiumhospitalet]], mens Aker utvikles til stort akuttsykehus med lokalsykehusansvar for fire bydeler.
+
==== 1905–1914: Epidemipaviljonger og parkanlegg ====
 +
Sykehuset fikk kritikk for sanitære forhold, trangboddhet og dårlig mat. Aker herred erkjente at institusjonen trengte bedre forhold. I 1911 kom bevilgninger til nybygg, i mellomtiden hadde kommunen (i 1910) kjøpt [[Nordre Sinsen gård]]. Våningshuset ble innredet som bolig for sykehusets bestyrer og kirurgiske overlege, jordveien ble et tilskudd til sykehusets naturalhusholdning. Datidens mest produktive sykehusarkitekt, Victor Nordan, ble engasjert for å utarbeide en generalplan for den videre ekspansjon. I 1914 stod første fase ferdig: økonomibygning (bygning 3), tuberkuloseavdeling, skarlagensfeberpaviljong (bygning 9), difteripaviljong (bygning 8), observasjonspaviljong (bygning 22), i tillegg til flere andre bygninger som siden er revet. Det ble opparbeidet plener og en allé langs sykehusets hovedakse.  
  
==== Tidlig historikk ====
+
==== 1918–1938: Ny hovedbygning og økonomibygning ====
Sykehuset er oppført på jordveien til gårdsbrukene [[Tonsen gård|Tonsen]] og [[Sinsen gård|Nordre Sinsen]] som [[Aker herred]] kjøpte i hhv. 1885 og 1910. Helt frem til 1940 var gårdsdriften en viktig del av sykehusets økonomiske grunnlag. 1887 opprettet Aker herred fattiggård på Tonsen gård. Det gamle sykehuset på Neubergløkken ble nedlagt 1895 og flyttet til Tonsen gård, og det nye Aker sykehus, en toetasjes murbygning, ble tatt i bruk 1. juli samme år. 
 
 
 
Mellom etableringen og okkupasjonen var sykehuset gjennom tre større byggeperioder, de to første forestått av den ledende sykehusarkitekten Victor Nordan. Da den første var sluttført i 1914, var det bl.a. oppført en økonomibygning (bygning 3) og tre epidemipaviljonger — for hhv. skarlagensfeber (bygning 9), difteri (bygning 8) og isolasjon (bygning 22), som skulle bli påbygd en etasje av okkupasjonsmakten. Annen byggeperiode, på første halvdel av 1920-tallet, omfattet dels den store kirurgibygningen (bygning 5), dels utvidelsen av paviljongmiljøet med en kombinert tyfus- og poliomyelittpaviljong (bygning 21). I mangel av pasienter i disse gruppene ble den benyttet til indremedisin, men rommet også sykepleierboliger i den høyere midtdelen. Difteripaviljongen hadde fått et tilbygg for farlige krupptilfeller, og det var også blitt oppført et fyrhus (bygning 42) med sentralt kjeleanlegg. Den digre pipen til tross var anlegget primært bygget for elektrisitet; sykehuset skulle få overta elektrisk spillkraft fra Aker Elektrisitetsverk, så kullfyringsmuligheten var kun en reserve. 
 
 
[[Fil:3169 Akers sykehus. Grefsen - no-nb digifoto 20151127 00232 bldsa PK09583.jpg|miniatyr|601x601pk|Fyrhuset i forgrunnen, den store kirurgibygningen og deler av paviljongmiljøet i bakgrunnen. Foto: Nasjonalbiblioteket / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]]
 
[[Fil:3169 Akers sykehus. Grefsen - no-nb digifoto 20151127 00232 bldsa PK09583.jpg|miniatyr|601x601pk|Fyrhuset i forgrunnen, den store kirurgibygningen og deler av paviljongmiljøet i bakgrunnen. Foto: Nasjonalbiblioteket / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]]
Fra 1899 hadde Norske Kvinners Sanitetsforening avtale med sykehuset om å utdanne  sykepleiersker. Ved utvidelsen 1924 var behovet blitt så stort at foreningen ikke lenger kunne makte oppgaven, og det ble etablert en egen treårig sykepleierutdanning på Aker. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i [[Høgskolen i Oslo]]. Sykehuset hadde også i en periode egen skole for barsel- og spedbarnspleiere. Aker hjelpepleierskole ble 1986 slått sammen med Hammersborg hjelpepleierskole til Østre Aker videregående skole (nå en del av [[Holtet videregående skole]]). [[Vor Frue Hospital]] ble administrert av Aker sykehus’ direktør 1979–96. Solvang sykehjem, som ble drevet i nær tilknytning til Aker sykehus, sorterer nå under bydel Alna.
 
 
==== Krigsårene ====
 
Ved krigsutbruddet 9. april 1940 hadde sykehuset 476 pasienter. 1. mai ble sykehuset beslaglagt til krigslasarett. Pasientene ble først overført til andre sykehus samt [[Tåsen skole]], deretter til [[Berg skole]] som ble stilt til disposisjon som sykehus.
 
  
Tyskernes ''Kriegslazarett 901'' var et sykehus for tyske soldater i Norge og sårede fra ulike frontavsnitt samt sårede eller syke soldater i tysk krigsfangenskap. I de fem årene tyskerne disponerte sykehuset gjennomførte de en betydelig byggevirksomhet for å få det stort nok til sine behov. Foruten provisoriske brakker og om- og tilbygninger av eksisterende bygninger oppførte de fire bygninger som ennå står: Sinsenveien 76, et firefløyet anlegg for behandling av venerisk syke, bygning 20 med kontorer og poliklinikker, og to indremedisinske avdelinger, bygning 27 og 60. Bygningene ble tegnet av den tyske diplomingeniøren Siegfried Reitz (1910–91), og i stor grad oppført av norske firmaer. Det ble også i ukjent omfang benyttet sovjetiske krigsfanger som hørte til en ''Aussenkommando'' av ''Stalag 303''. De bodde i svalgangsbygningen («Tingstua») på [[Tonsen gård]]. 13. april 1945 var de 24 mann. 
+
I 1919 ble pleiehjemsdelen flyttet til to andre steder i kommunen, og Aker var heretter kun sykehus. I 1921 ble en ny epidemipaviljong rettet mot tyfus og poliomyelitt (bygning 21) oppført. Sykehusets nye hovedbygning, kirurgisk avdeling (bygning 5) og et nytt sentralfyrhus (bygning 42) stod ferdig i 1924. Den digre pipen til tross var anlegget primært bygget for elektrisitet; sykehuset skulle få overta elektrisk spillkraft fra Aker Elektrisitetsverk, så kullfyringsmuligheten var kun en reserve. Fra samme år kunne sykehuset tilby en egen treårig sykepleierutdanning. Kommunearkitekten tegnet i 1934 forslag til ny økonomibygning med kjøkken og vaskeri, samt til ombygging av den eldre økonomibygningen (bygning 3) til bruk for medisinsk avdeling. Med den nye økonomibygningen (bygning 41, revet 2019) som sto ferdig i 1938, hadde funksjonalismen gjort sitt inntog på Aker.  
  
I tillegg til det egentlige sykehuset ble også [[Sinsen skole|Sinsen folkeskole]] og [[Sinsen videregående skole|Sinsen høyere skole]] tatt i bruk som sykeavdelinger. Det ble også laget underjordiske ganger, tilfluktsrom og bunkerser. Da krigen sluttet hadde sykehuset ca. 2000 pasienter innlosjert.
+
==== 1940–1945: Krigslasarett for Wehrmacht ====
 +
Rett etter okkupasjonen ble det beordret at Aker sykehus måtte evakueres innen 1. mai. Tyskerne skulle benytte sykehuset som sitt sentrale krigslasarett i Norge. Det ble satt i gang en omfattende byggevirksomhet: Et stort, firefløyet laftet og panelt anlegg på støpte kjellere (dagens [[Sinsenveien 76]]) stod ferdig i 1942. I løpet av 1943 ble kjøkkendelen av bygning 41 utvidet og tilbygget med to spisesaler, og ved sykehusets hovedadkomst ble det oppført en teglsteinsbygning (bygning 20) med poliklinikker og kontorer for sanitetsoffiserene. Mot slutten av 1944 var to store bygninger (bygning 27 og 60) ferdigstilt på områdets sydvestre del. Bygningene var prosjektert hhv som legeboliger og sykepleierhjem, men begge ble under oppførelsen omprogrammert til sykeavdelinger. Det ble også laget underjordiske ganger, tilfluktsrom og bunkere. Bygningene ble tegnet av den tyske diplomingeniøren Siegfried Reitz (1910–91) og i stor grad oppført av norske firmaer. I tillegg til det egentlige sykehuset ble også [[Sinsen skole|Sinsen folkeskole]] og [[Sinsen videregående skole|Sinsen høyere skole]] tatt i bruk som sykeavdelinger.  
 +
7. mai 1945 ble sykehuset overtatt av norske og allierte tropper. Da de tyske pasientene var blitt overført til Helgelandsmoen ved Hønefoss, ble anlegget vasket og satt såpass i stand at Aker sykehus 16. juli kunne vende tilbake fra et femårig eksil på [[Berg skole]].  
  
7. mai 1945 ble sykehuset overtatt av norske og allierte tropper. En stor del av de tyske pasientene ble overført til Helgelandsmoen ved Hønefoss, slik at sykehuset kunne settes i stand og pasientene på [[Berg skole]] flyttes tilbake til Aker. Landssvikdømte kvinner fra Bredtveidt fengsel ble satt til å rengjøre sykehuset. 16. juli 1945 flyttet Aker sykehus tilbake til Sinsen, etter et langvarig eksil på Berg skole. Bygning 27 ble videreført som indremedisinsk avdeling, mens bygning 60 ble tatt i bruk som sykepleierskole og elevhjem.  Sinsenveien 76 tjente fra januar 1946 som Statens evakueringssykehus, men ble etter hvert helt overtatt av Omskoleringssentralen  for sjøfolk, senere Statens attføringsinstitutt. 
+
==== Etterkrigstid: Modernisme og brudd ====
 +
Da Aker og Oslo i 1948 ble slått sammen, gikk Aker fra å være kommunens store sykehus til å bli «østkantsykehuset» i Oslo. Krigstidens bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble bygning 27 videreført som indremedisinsk, siden som sosialmedisinsk avdeling, mens bygning 60 kom i bruk som sykepleierskole og elevhjem. Sinsenveien 76 ble utskilt fra sykehuset og fikk romme Registreringssentralen for omskoling, senere [[Statens attføringsinstitutt]]. 50-tallet innledet en ekspansiv fase der arkitektene Morseth & Wiel Gedde tegnet mye for sykehuset: Syd på området ble det på 50-tallet oppført fem blokker med søsterboliger, senere fulgte ytterligere fem. I 1960 hadde sykehuset fått en ny inngangspaviljong (bygning 43, den såkalte Rondellen) med tydelig tilsiktet landemerkekarakter, og i 1962 stod høyblokken for de medisinske avdelingene (bygning 6) ferdig. Personalbarnehager ble bygget fra 1965.
 +
Mot slutten av 1960-tallet ble bygning 3 og 5 sammenbygget ved tilføyelsen av nytt operasjonsbygg (bygning 10) og ny fødeavdeling (bygning 2), slik at det oppstod en stor karré. Helt vest på området ble siste rest av gårdsdriften, i området syd for bygning 27 og 60, avviklet, for å gi plass for arkitekt Gert Walter Thuesens karakteristiske sykepleierskole med internat (bygning 79 og 80), innviet i 1970. I 1997/98 ble den østre fløyen på kirurgibygningen ytterligere forlenget med to bygninger: vinkelbygget og et nytt psykiatribygg.  
  
Fire av de ekstyske bygningene, deriblant [[Sinsenveien 76]], er bevart på sykehusområdet. Brakkene som nå brukes som asylmottak, er fredet. 
+
==== Fredninger  ====
 +
I 2012 ble syv av sykehusets bygninger (bygning 9, 20, 27, 43, 47, 60 og 62) vedtaksfredet som del av helsesektorens landsverneplan. Fredningen gjelder i hovedsak eksteriører, men i flere bygg også deler av interiørene. Videre er en del bygninger (8, 21, 22, 28, 67 og 91 samt et uteområde) omfattet av sektorinternt vern.
  
==== Etterkrigstiden ====
+
==== Ny storbylegevakt  ====
Blant viktige bygg oppført i etterkrigstiden bør nevnes ny medisinsk avdeling 1962, utvidelse av føde- og gynekologisk avdeling 1975, samtidig ble Legevakt Øst tatt i bruk og ny kirurgisk avdeling åpnet.
+
I 2020 er det under oppførelse ny storbylegevakt i området der bygning 41 lå inntil 2019. Motsatt sykehuset, som siden 2002 har hatt statlig eierskap, oppføres legevakten med Oslo kommune (ved Omsorgsbygg Oslo KF) som byggherre.
  
I 1996 ble [[Gaustad sykehus]] lagt inn under Aker. I 1998 ble barneklinikken på Aker sykehus slått sammen med barneklinikken på [[Ullevål sykehus]] og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. 1999 ble bl.a. all virksomhet ved gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus.
 
  
Syv av sykehusets bygninger (bygning 9, 20, 27, 43, 47, 60 og 62) er fredet som del av Helsesektorens landsverneplan, det eldste fra 1812. Fredningen gjelder i hovedsak eksteriører, men i flere bygg også deler av interiørene. Videre er en del bygninger (8, 21, 22, 28, 67 og 91 samt et uteområde) omfattet av sektorinternt vern. 
 
  
 
[[Kategori:Sykehus]]
 
[[Kategori:Sykehus]]

Revisjonen fra 2. jan. 2021 kl. 09:59

Inngangspartiet til Akers universitetssykehus HF. Foto: Anders Bayer / Creative Commons

Aker sykehus, Trondheimsveien 235, etablert 1895 som sykehus for Aker herred. Etter kommunesammenslåingen i 1948 «østkantsykehuset» i Oslo. Gjennom sykehusreformen av 2001 gikk sykehuset fra kommunalt til statlig eierskap. Sykehuset ble fra 1. januar 2009 fusjonert med Rikshospitalet og Ullevål sykehus til Oslo universitetssykehus. Et vedtak om nedleggelse som lokal- og regionsykehus i 2010, basert på at Ullevål sykehus skulle rustes opp til å bli storbysykehus for Oslo og at Ahus på Lørenskog skulle overta lokalsykehusfunksjonene, ble effektuert i 2011. (Sykehuset var inntil dette lokalsykehus for bydelene  Alna og Bjerke, samt regionsykehus for Follo-kommunene Oppegård, Ski, Nesodden, Vestby, Ås og Frogn.) Kapasitetsproblemer på Ahus og sterk befolkningsvekst i Oslo gjorde at planer om avvikling og salg av Aker måtte reverseres. Ifølge gjeldende målbilde skal Oslo Universitetssykehus HF utvikles som tre sykehus med hver sin profil: et samlet og komplett regionsykehus med lokalsykehusfunksjoner på Gaustad og et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet, mens Aker utvikles til stort akuttsykehus med lokalsykehusansvar for fire bydeler.

1885–1905: Etableringsfasen

Tonsen gård ble kjøpt av Aker herred i 1885, og to år senere tatt i bruk som «Fattiggaard», en anstalt der fattige fikk kost og losji mot arbeid etter evne. Andelen arbeidsudyktige økte gradvis, og anstalten fikk tiltagende karakter av gamle- og pleiehjem. Da Aker sykehus flyttet fra Neubergløkken til Tonsen gård i 1895, gikk anstalten inn i sykehusdriften som pleieavdeling. Det nye Aker sykehus, en toetasjes murbygning revet på 1960-tallet, ble tatt i bruk 1. juli 1895. Her var like mange pasientsenger som på Neubergløkken (28), og i tillegg plass for 37 «Lemmer», dvs. gamle og pleietrengende. Et lite parkanlegg ble anlagt på nordsiden av bygningen og en frukthave opparbeidet på sydsiden. Langs innkjørselen fra Trondheimsveien ble det plantet en allé.

1905–1914: Epidemipaviljonger og parkanlegg

Sykehuset fikk kritikk for sanitære forhold, trangboddhet og dårlig mat. Aker herred erkjente at institusjonen trengte bedre forhold. I 1911 kom bevilgninger til nybygg, i mellomtiden hadde kommunen (i 1910) kjøpt Nordre Sinsen gård. Våningshuset ble innredet som bolig for sykehusets bestyrer og kirurgiske overlege, jordveien ble et tilskudd til sykehusets naturalhusholdning. Datidens mest produktive sykehusarkitekt, Victor Nordan, ble engasjert for å utarbeide en generalplan for den videre ekspansjon. I 1914 stod første fase ferdig: økonomibygning (bygning 3), tuberkuloseavdeling, skarlagensfeberpaviljong (bygning 9), difteripaviljong (bygning 8), observasjonspaviljong (bygning 22), i tillegg til flere andre bygninger som siden er revet. Det ble opparbeidet plener og en allé langs sykehusets hovedakse.

1918–1938: Ny hovedbygning og økonomibygning

Fyrhuset i forgrunnen, den store kirurgibygningen og deler av paviljongmiljøet i bakgrunnen. Foto: Nasjonalbiblioteket / Creative Commons

I 1919 ble pleiehjemsdelen flyttet til to andre steder i kommunen, og Aker var heretter kun sykehus. I 1921 ble en ny epidemipaviljong rettet mot tyfus og poliomyelitt (bygning 21) oppført. Sykehusets nye hovedbygning, kirurgisk avdeling (bygning 5) og et nytt sentralfyrhus (bygning 42) stod ferdig i 1924. Den digre pipen til tross var anlegget primært bygget for elektrisitet; sykehuset skulle få overta elektrisk spillkraft fra Aker Elektrisitetsverk, så kullfyringsmuligheten var kun en reserve. Fra samme år kunne sykehuset tilby en egen treårig sykepleierutdanning. Kommunearkitekten tegnet i 1934 forslag til ny økonomibygning med kjøkken og vaskeri, samt til ombygging av den eldre økonomibygningen (bygning 3) til bruk for medisinsk avdeling. Med den nye økonomibygningen (bygning 41, revet 2019) som sto ferdig i 1938, hadde funksjonalismen gjort sitt inntog på Aker.

1940–1945: Krigslasarett for Wehrmacht

Rett etter okkupasjonen ble det beordret at Aker sykehus måtte evakueres innen 1. mai. Tyskerne skulle benytte sykehuset som sitt sentrale krigslasarett i Norge. Det ble satt i gang en omfattende byggevirksomhet: Et stort, firefløyet laftet og panelt anlegg på støpte kjellere (dagens Sinsenveien 76) stod ferdig i 1942. I løpet av 1943 ble kjøkkendelen av bygning 41 utvidet og tilbygget med to spisesaler, og ved sykehusets hovedadkomst ble det oppført en teglsteinsbygning (bygning 20) med poliklinikker og kontorer for sanitetsoffiserene. Mot slutten av 1944 var to store bygninger (bygning 27 og 60) ferdigstilt på områdets sydvestre del. Bygningene var prosjektert hhv som legeboliger og sykepleierhjem, men begge ble under oppførelsen omprogrammert til sykeavdelinger. Det ble også laget underjordiske ganger, tilfluktsrom og bunkere. Bygningene ble tegnet av den tyske diplomingeniøren Siegfried Reitz (1910–91) og i stor grad oppført av norske firmaer. I tillegg til det egentlige sykehuset ble også Sinsen folkeskole og Sinsen høyere skole tatt i bruk som sykeavdelinger. 7. mai 1945 ble sykehuset overtatt av norske og allierte tropper. Da de tyske pasientene var blitt overført til Helgelandsmoen ved Hønefoss, ble anlegget vasket og satt såpass i stand at Aker sykehus 16. juli kunne vende tilbake fra et femårig eksil på Berg skole.

Etterkrigstid: Modernisme og brudd

Da Aker og Oslo i 1948 ble slått sammen, gikk Aker fra å være kommunens store sykehus til å bli «østkantsykehuset» i Oslo. Krigstidens bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble bygning 27 videreført som indremedisinsk, siden som sosialmedisinsk avdeling, mens bygning 60 kom i bruk som sykepleierskole og elevhjem. Sinsenveien 76 ble utskilt fra sykehuset og fikk romme Registreringssentralen for omskoling, senere Statens attføringsinstitutt. 50-tallet innledet en ekspansiv fase der arkitektene Morseth & Wiel Gedde tegnet mye for sykehuset: Syd på området ble det på 50-tallet oppført fem blokker med søsterboliger, senere fulgte ytterligere fem. I 1960 hadde sykehuset fått en ny inngangspaviljong (bygning 43, den såkalte Rondellen) med tydelig tilsiktet landemerkekarakter, og i 1962 stod høyblokken for de medisinske avdelingene (bygning 6) ferdig. Personalbarnehager ble bygget fra 1965. Mot slutten av 1960-tallet ble bygning 3 og 5 sammenbygget ved tilføyelsen av nytt operasjonsbygg (bygning 10) og ny fødeavdeling (bygning 2), slik at det oppstod en stor karré. Helt vest på området ble siste rest av gårdsdriften, i området syd for bygning 27 og 60, avviklet, for å gi plass for arkitekt Gert Walter Thuesens karakteristiske sykepleierskole med internat (bygning 79 og 80), innviet i 1970. I 1997/98 ble den østre fløyen på kirurgibygningen ytterligere forlenget med to bygninger: vinkelbygget og et nytt psykiatribygg.

Fredninger

I 2012 ble syv av sykehusets bygninger (bygning 9, 20, 27, 43, 47, 60 og 62) vedtaksfredet som del av helsesektorens landsverneplan. Fredningen gjelder i hovedsak eksteriører, men i flere bygg også deler av interiørene. Videre er en del bygninger (8, 21, 22, 28, 67 og 91 samt et uteområde) omfattet av sektorinternt vern.

Ny storbylegevakt

I 2020 er det under oppførelse ny storbylegevakt i området der bygning 41 lå inntil 2019. Motsatt sykehuset, som siden 2002 har hatt statlig eierskap, oppføres legevakten med Oslo kommune (ved Omsorgsbygg Oslo KF) som byggherre.