Balkongen

Balkongen, teater 1927–1928 som var startet og drevet av Agnes Mowinckel i Brødrene Hals’ Konsertsal i Stortingsgata 26. Mowinckels forbilde var den franske teatermannen Jacques Copeau og hans teatre i Paris, L’Atelier og Studio des Champs-Elysées. Navnet Balkongen var Helge Krogs idé og henspilte dels på Gunnar Heibergs skuespill med denne tittel og dels på at teateret skulle gi et fritt utsyn. Repertoaret bestod av relativt ny dramatikk, gjerne internasjonale kontroversielle suksesser, men også norsk dramatikk. To russiske emigranter, Alexey Zaitzow og Gregori Danilovitsch, virket som scenografer og ga forestillingene en fremmedartet stil.

Mowinckel åpnet Balkongen 9. september 1927 med «Hevnens gud» av Schalom Asch, et kontroversielt stykke fra det jødiske teateret i Warszawa som hadde gjort forfatteren berømt. Joachim Holst Jensen hadde hovedrollen som bordellinnehaveren som drømmer om et bedre liv for sin datter. Stykket har antydninger om et lesbisk kjærlighetsforhold.

På slutten av 1927 kom «Snobben» av Carl Sternheim hvor Gunnar Tolnæs, som var blitt filmstjerne i Tyskland, gjestet både som regissør og i hovedrollen. En blandet mottagelse fikk «De røde dråper» av Sigbjørn Obstfelder, som var urpremieren på et stykke Obstfelder hadde skrevet i 1897. Våren 1928 var det hundreårsjubileum for Henrik Ibsen, og Balkongens bidrag var en oppsetning av «Fruen fra havet» med regi og hovedrolle ved Agnes Mowinckel.

Balkongen tok avskjed med et berømt skuespill som, i likhet med åpningsstykket hadde sterk tilknytning til jødisk tradisjon og liv: «Dybbuk» av Shloyme Rappoport, kjent under pseudonymet An-sky. De siste forestillingene var i mai 1928.