Bislett stadion

Bislettgata 1, innviet 1922. Området ble kjøpt av kommunen 1898 og overlatt idrettsforeningene 1907. Allerede 1913 ble det spilt landskamp i fotball her mot Sverige (1–1). Opparbeidet til ferdig stand fra 1916. Klubbhus og hovedtribune etter tegninger av Ole Sverre 1922. Tribuneanlegg i betong bygd 1940 (ark. Frode Rinnan) med tilskuerkapasitet på ca. 20 000. Gamle Bislett stadion ble stort sett benyttet til friidrett og fotball om sommeren, t.o.m. 1988 også skøyter om vinteren. Bislett var arena for åpnings- og avslutningsseremonien og skøyteløpene under vinter-OL 1952, for EM i friidrett 1946, samt for 13 VM og 10 EM på skøyter. I senere år mest kjent for årlige Grand Prix-stevner i friidrett (Bislett Games), fra 1998 en del av Golden League, senere Diamond League. Klubbene BUL, Tjalve og Vidar utgjør Bislett Alliansen, som står i spissen for Oslo Maraton med start og innkomst på Bislett. Også Holmenkollstafetten har start og innkomst her. I fotball har Bislett vært hjemmebane for Vålerengen, Skeid og Frigg; fra 2010 for Lyn. Finalekampene i Norway Cup foregår også på Bislett. På muren på utsiden av tribunene i Nordre sving ble det etter OL 1952 satt opp en plakett med navnet på alle gullmedaljevinnerne. Utenfor maratonporten ble det reist statuer av Grete Waitz (1984) og Hjalmar Andersen (1993), begge utført av Nils Aas. Statuene ble 2005 flyttet til Martinus Lørdahls plass.

Skøyter. Siste skøyteis på Bislett ble lagt sesongen 1987/88. Før dette var Bislett en av skøytesportens hovedarenaer, der mesterskapene trakk fulle hus. Banen ble også brukt til de velkjente nyttårsløpene, samt landskamper og andre stevner. Spesielt minneverdig var OL 1952, da Hjalmar Andersen tok tre gullmedaljer her. Per Ivar Moe ble verdensmester på skøyter 1965, og de fire «S’ene» tok firedobbelt under EM 1976 og tredobbelt i VM 1981. I tillegg til mesterskapene huskes kanskje best landskampen mot Sovjetunionen 1963, da fire nordmenn gikk under verdensrekorden på 5000 m (Knut Johannessen best med 7.37,8). I alt ble det satt 14 verdensrekorder på skøyter her, andre minnerike rekorder var Fred A. Maiers på 10 000 m under EM 1968 (15.20,3) og Eric Heidens sammenlagtrekord i VM 1979. I mellomkrigstiden var Bislett hovedarena for arbeideridrettens skøyteløpere og arrangerte bl.a. AIF-VM 1935, samtidig som det ordinære VM gikk på Frogner.

Friidrett. Som friidrettsarena har Bislett også vært en av verdens ledende baner. I alt 60 offisielle verdensrekorder er satt her (per 2010, inkl. tangeringer). De norske rekordsetterne inkluderer Sverre Strandli (to sleggerekorder), Terje Pedersen (to spydrekorder, bl.a. 91,72 i 1964), Grete Waitz (to 3000 m-rekorder), Ingrid Kristiansen (5000 m og 10 000 m) og Trine Hattestad (69, 48 i spyd 2000). Av andre berømte rekorder kan nevnes Ron Clarke på 10 000 m 1965 (27.39,4), Sebastian Coe på 800 m 1979 (1.42,33) og Haile Gebreselassie på 10 000 m 1997 (26.31,32). Under friidretts-EM 1946 ble Godtfred Holmvang mester i tikamp.

Konserter m.m. Bislett har ikke vært så veldig mye benyttet som konsertarena, men ble brukt til en legendarisk jazzkonsert 26. april 1950, da Benny Goodman, Zoot Sims, Toots Thielemans, Roy Eldridge med flere spilte. Leonard Cohen hadde konsert på Bislett 1. juli 2008.

Nye Bislett. Anlegget var frem til 2004 praktisk talt uendret siden OL 1952. Manglende vedlikehold førte til at både tribune- og garderobeanlegg ble svært nedslitt, men atmosfæren og kvaliteten ble bevart. Fra 1990-årene pågikk det en diskusjon om Bisletts fremtid med ulike planer for modernisering og ombygging av anlegget. De mest radikale forslagene gikk ut på å rive hele anlegget og bygge et stort nytt stadion med forretningssenter. Etter protester fra bl.a. naboene ble disse planene redusert. Det kom også frem forslag fra naboer og verneinteressene om å bygge ny friidrettsbane med åtte løpebaner innen rammen av det eksisterende tribuneanlegg, der også Bisletts verdi som kulturminne ble ivaretatt. Oslo bystyre vedtok imidlertid å rive anlegget, og etter at ankesakene fra verneinteressene ble avslått, ble Bislett revet 2004. Et nytt stadion ble åpnet 2005 (ark. C.F. Møller Norge AS, etter arkitektkonkurranse). Anlegget er bygd i nyfunkis og er ikke ulikt det gamle anlegget. Ferdigstilt med nye innendørs løpebaner 2009. I 2010 ble det også bygd tak over hovedtribunen. KAT