Bjølsen gård

Revisjon per 22. nov. 2019 kl. 11:06 av Trond (diskusjon | bidrag)
Søndre Bjølsen gård. Foto: Szacinski, Hulda / Oslo Museum

Bjølsen, gård med gnr. 56/1, hadde adressen Bjølsengata 22b, (nå Sarpsborggata 2 og 4 og Stavangergata 23 og 25). Navnet kommer av norrønt Bjorðsin, siste ledd er vin, eng, første ledd er utolket.

Gården nevnes første gang 1351. Den var delt i to bruk. I begynnelsen av 1600-tallet var de skattfrie, fordi den ene oppsitter var skysskaffer og den andre «Kongens kullbrenner». I 1629 ble den ene gården utlagt til bymark, mens den andre, gnr. 56/1, fortsatt var krongods til 1650. Gården hadde 1771 fem husmannsplasser, hvorav Smedstuen, Holstein og Bordstuen er navngitt.

Gården ble oppdelt, særlig på 1800-tallet. Statsminister Jens Bratlie bodde på Østre Bjølsen. Til gården hørte et stort parkområde (Bjølsenparken).

I 1912 kjøpte Frelsesarmeen våningshuset på gården og brukte det som gamlehjem under navnet «Kveldssol». Eiendommen Bjølsen gård ble ervervet av Oslo kommune 1936. Våningshuset stod til begynnelsen av 1960-årene, da det ble revet og blokkene med boliger for ansatte ved Ullevål sykehus ble bygd. Noen forstøtningsmurer og lindealleen i Bjølsenparken, som førte opp til gården, minner fremdeles om at det her lå et gårdsanlegg.