Forskjell mellom versjoner av «Blindern Studenterhjem»

 
Linje 1: Linje 1:
'''Blindern Studenterhjem''', [[Blindernveien]] 41. Studenthjem oppført 1923–25, hovedbygning og to lange internatbygninger (ark. Nicolai Beer), et fint, nyklassisistisk anlegg, opprinnelig med plass til 200 studenter, nå 220 etter ominnredning av loftsetasjen og fellesrom. Portbygning mot [[Problemveien]] inneholder funksjonærboliger. På sørsiden er det park med gangvei ned til [[Blindernveien]]; da det rundt 1990 var planer om en tunnel som ville  ødelegge parken, ble anlegget fredet. På nordsiden ligger nå en parkeringsplass, opprinnelig studentenes idrettsbane. Vest for denne ligger fremdeles to tennisbaner. Fra 1939 var det et tilfluktsrom under vestfløyen.  
+
'''Blindern Studenterhjem''', [[Blindernveien]] 41, studenthjem oppført 1923–25, hovedbygning og to lange internatbygninger (ark. Nicolai Beer), et fint, nyklassisistisk anlegg, opprinnelig med plass til 200 studenter, nå 220 etter ominnredning av loftsetasjen og fellesrom. Portbygning mot [[Problemveien]] inneholder funksjonærboliger. På sørsiden er det park med gangvei ned til [[Blindernveien]]; da det rundt 1990 var planer om en tunnel som ville  ødelegge parken, ble anlegget fredet. På nordsiden ligger nå en parkeringsplass, opprinnelig studentenes idrettsbane. Vest for denne ligger fremdeles to tennisbaner. Fra 1939 var det et tilfluktsrom under vestfløyen.  
  
 
29. april 1940 ble ca. 200 mann fra tyskernes ''Sicherheitsdienst'', Sipo og Kripo innkvartert i studenthjemmet, en av dem var Siegfried Fehmer (1911–48). De tok vestfløyen i bruk, mens studentene fikk fortsette å bo i den andre fløyen. I spisesalene skal de to gruppene ha sittet i hver sin del, mens fellesoppholdsrommet var delt med en skillevegg. I kjelleren ble den illegale avisen ''Bulletinen'' laget.
 
29. april 1940 ble ca. 200 mann fra tyskernes ''Sicherheitsdienst'', Sipo og Kripo innkvartert i studenthjemmet, en av dem var Siegfried Fehmer (1911–48). De tok vestfløyen i bruk, mens studentene fikk fortsette å bo i den andre fløyen. I spisesalene skal de to gruppene ha sittet i hver sin del, mens fellesoppholdsrommet var delt med en skillevegg. I kjelleren ble den illegale avisen ''Bulletinen'' laget.
  
I 1942 overtok tyskerne hele anlegget, og den tyske bygge- og anleggsorganisasjon ''Organisation Todt'' med ''Einsatzgruppe Wiking'' disponerte deretter hele studenthjemmet som sitt hovedkvarter i Oslo-området. Det var imidlertid ikke stort nok til alle som skulle innkvarteres her, så det ble bygd en brakkeleir på idrettsplassen på nordsiden. Her ble seks mannskapsbrakker, hver på 278 , lagt rektangulært rundt idrettsplassen og to like inntil studenthjemmet. Tilfluktsrommet under vestfløyen ble utvidet til et stort bunkeranlegg nedover mot [[Blindernveien]] med flere militære funksjoner som operasjonsrom, radiorom, spiserom, kjøkken og soverom. Anlegget fikk en hovedinngang og to rømningsutganger. I mange år etter krigen ble bunkeren brukt av [[Meteorologisk institutt|Meteorologisk Institutt,]] som oppbevarte følsomme instrumenter her.
+
I 1942 overtok tyskerne hele anlegget, og den tyske bygge- og anleggsorganisasjon ''Organisation Todt'' med ''Einsatzgruppe Wiking'' disponerte deretter hele studenthjemmet som sitt hovedkvarter i Oslo-området. Det var imidlertid ikke stort nok til alle som skulle innkvarteres her, så det ble bygd en brakkeleir på idrettsplassen på nordsiden. Her ble seks mannskapsbrakker, hver på 278 m<sup>2</sup>, lagt rektangulært rundt idrettsplassen og to like inntil studenthjemmet. Tilfluktsrommet under vestfløyen ble utvidet til et stort bunkeranlegg nedover mot [[Blindernveien]] med flere militære funksjoner som operasjonsrom, radiorom, spiserom, kjøkken og soverom. Anlegget fikk en hovedinngang og to rømningsutganger. I mange år etter krigen ble bunkeren brukt av [[Meteorologisk institutt|Meteorologisk Institutt,]] som oppbevarte følsomme instrumenter her.
  
Etter krigen ble brakkeleiren overtatt av Distriktskommando Østlandet, som høsten 1945 bygde en kjøkken- og spisebrakke på 246 inne på plassen mellom mannskapsbrakkene, slik at det i alt var ni brakker her. Leiren ble nå kalt ''Blindern forlegning''. Her ble en del av Vaktbataljon 6 forlagt til den i midten av januar 1946 ble flyttet til [[Lambertseterleiren]]. Syv av brakkene ble senere overtatt av [[Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus|Studentsamskipnaden]], som samtidig forpliktet seg til senere å sette i stand idrettsbanen. To av brakkene ble overtatt av [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] og flyttet til nordsiden av Fysikkbygningen og tatt i bruk 1949–50. De ble brukt av forskjellige universitetsinstitutter helt til midten av 1970-årene.
+
Etter krigen ble brakkeleiren overtatt av Distriktskommando Østlandet, som høsten 1945 bygde en kjøkken- og spisebrakke på 246 m<sup>2</sup> inne på plassen mellom mannskapsbrakkene, slik at det i alt var ni brakker her. Leiren ble nå kalt ''Blindern forlegning''. Her ble en del av Vaktbataljon 6 forlagt til den i midten av januar 1946 ble flyttet til [[Lambertseterleiren]]. Syv av brakkene ble senere overtatt av [[Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus|Studentsamskipnaden]], som samtidig forpliktet seg til senere å sette i stand idrettsbanen. To av brakkene ble overtatt av [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] og flyttet til nordsiden av Fysikkbygningen og tatt i bruk 1949–50. De ble brukt av forskjellige universitetsinstitutter helt til midten av 1970-årene.
  
 
Studenterhjemmet er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[Blå skilt|blå skilt]] i inngangsportalen ved [[Problemveien]].
 
Studenterhjemmet er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[Blå skilt|blå skilt]] i inngangsportalen ved [[Problemveien]].

Nåværende revisjon fra 26. nov. 2018 kl. 14:14

Blindern Studenterhjem, Blindernveien 41, studenthjem oppført 1923–25, hovedbygning og to lange internatbygninger (ark. Nicolai Beer), et fint, nyklassisistisk anlegg, opprinnelig med plass til 200 studenter, nå 220 etter ominnredning av loftsetasjen og fellesrom. Portbygning mot Problemveien inneholder funksjonærboliger. På sørsiden er det park med gangvei ned til Blindernveien; da det rundt 1990 var planer om en tunnel som ville ødelegge parken, ble anlegget fredet. På nordsiden ligger nå en parkeringsplass, opprinnelig studentenes idrettsbane. Vest for denne ligger fremdeles to tennisbaner. Fra 1939 var det et tilfluktsrom under vestfløyen.

29. april 1940 ble ca. 200 mann fra tyskernes Sicherheitsdienst, Sipo og Kripo innkvartert i studenthjemmet, en av dem var Siegfried Fehmer (1911–48). De tok vestfløyen i bruk, mens studentene fikk fortsette å bo i den andre fløyen. I spisesalene skal de to gruppene ha sittet i hver sin del, mens fellesoppholdsrommet var delt med en skillevegg. I kjelleren ble den illegale avisen Bulletinen laget.

I 1942 overtok tyskerne hele anlegget, og den tyske bygge- og anleggsorganisasjon Organisation Todt med Einsatzgruppe Wiking disponerte deretter hele studenthjemmet som sitt hovedkvarter i Oslo-området. Det var imidlertid ikke stort nok til alle som skulle innkvarteres her, så det ble bygd en brakkeleir på idrettsplassen på nordsiden. Her ble seks mannskapsbrakker, hver på 278 m2, lagt rektangulært rundt idrettsplassen og to like inntil studenthjemmet. Tilfluktsrommet under vestfløyen ble utvidet til et stort bunkeranlegg nedover mot Blindernveien med flere militære funksjoner som operasjonsrom, radiorom, spiserom, kjøkken og soverom. Anlegget fikk en hovedinngang og to rømningsutganger. I mange år etter krigen ble bunkeren brukt av Meteorologisk Institutt, som oppbevarte følsomme instrumenter her.

Etter krigen ble brakkeleiren overtatt av Distriktskommando Østlandet, som høsten 1945 bygde en kjøkken- og spisebrakke på 246 m2 inne på plassen mellom mannskapsbrakkene, slik at det i alt var ni brakker her. Leiren ble nå kalt Blindern forlegning. Her ble en del av Vaktbataljon 6 forlagt til den i midten av januar 1946 ble flyttet til Lambertseterleiren. Syv av brakkene ble senere overtatt av Studentsamskipnaden, som samtidig forpliktet seg til senere å sette i stand idrettsbanen. To av brakkene ble overtatt av Universitetet og flyttet til nordsiden av Fysikkbygningen og tatt i bruk 1949–50. De ble brukt av forskjellige universitetsinstitutter helt til midten av 1970-årene.

Studenterhjemmet er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt i inngangsportalen ved Problemveien.