Forskjell mellom versjoner av «Calmeyergatens Misjonshus»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 7: Linje 7:
 
{{#coordinates:primary| 59.915638|10.753224|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 
{{#coordinates:primary| 59.915638|10.753224|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 
[[Kategori:Bedehus og menighetshus]]
 
[[Kategori:Bedehus og menighetshus]]
 +
[[Kategori:Forsamlingshus]]
 +
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]

Nåværende revisjon fra 29. jun. 2020 kl. 14:39

Calmeyergatens Misjonshus fotografert i 1957. - Foto Leif Ørnelund / Oslo Museum / Creative Commons

Calmeyergatens Misjonshus, tidligere forsamlingshus i Calmeyers gate 1 (nå nr. 5). Det var i første rekke beregnet på evangeliske møter og ble reist i 1891 for frivillige gaver etter initiativ av handelsskolebestyrer og predikant Otto Treider og fabrikkeier P. T. Halvorsen (ark. Henrik Nissen). Kristiania Indremisjon (nå Kirkens Bymisjon) kjøpte bygget 1898. Salen var lenge Skandinavias største med plass til over 5000. Vekkelsespredikanten Albert Lunde trakk fulle hus i 1905-6, men salen ble også benyttet i andre sammenhenger. Under unionsstridighetene i 1905 samlet Christian Michelsen over 5000 tilhørere her. Kirkehistoriske begivenheter som oppgjøret mellom ortodoks og liberal teologi i 1920 (Calmeyergatemøtet) og proklameringen av den norske kirkes enhetsfront i 1940 fant sted her. Under okkupasjonen holdt NS’ Hjelpeorganisasjon et julemøte her.

Salen var gjennom en lang rekke år også benyttet som konsertlokale. 1911–18 dirigerte Alfred Andersen-Wingar sine populære symfonikonserter, og solister av verdensformat opptrådte her, bl.a. Jussi Björling (1947), inntil gården i 1950-årene ble omgjort til lagerbygning. I 1971 ble den revet. Kirkens Bymisjon oppførte på tomten 1986–87 en forretningsgård, som inntil 2017 huset bl.a. kontorer for Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAFH).