Forskjell mellom versjoner av «Christiania offentlige Theater»
(Created page with "Teater 1828–37, overtok lokalene til Christiania Theater¶mbergs Teater på hjørnet av Akersgata og nåværende Teatergata, etter at Strömberg hadde måttet oppgi virk...") |
|||
| (7 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Christiania offentlige Theater''', byens teater 1828–1837. Teateret overtok lokalene til [[Strömbergs Teater]], på hjørnet av [[Akersgata]] og nåværende [[Teatergata]], etter at Strömberg hadde måttet oppgi virksomheten av økonomiske grunner. Strömberg eide fortsatt bygningen, men leder for det nye teateret ble den danske skuespilleren Jens Lang Bøcher. Han fikk et nytt privilegium, som ikke innebar noen forpliktelse til bare å bruke norske skuespillere slik tilfellet hadde vært med Strömberg. Noen av de norske skuespillerne fra Strömbergs tid fikk fortsette, men de fleste ble engasjert fra København. Dermed begynte den danske dominansen som skulle bli et stridens eple i tiårene fremover. | |
| − | + | Christiania offentlige Theater ga flere Holberg-komedier. Det første nye norske dramatiske verk som ble satt opp her var Henrik Anker Bjerregaards historiske skuespill «Magnus Barfods Sønner» med premiere 27. desember 1829. | |
| − | + | Også Bøcher fikk problemer med økonomien, og i 1831 overtok den danske skuespilleren Carl Anton Saabye ledelsen. Han kjøpte samtidig lokalene av Strömberg. Også Saabye fikk økonomiske problemer, og driften tok brått slutt da teateret brant ned 5. november 1835. Brannårsaken er ukjent, men at teaterbygningen 1831–1832 hadde fått innlagt gassbelysning, kan ha hatt betydning. Ingen mennesker ble skadet. | |
| − | [[Christiania Theater]] | + | Christiania offentlige Theater fortsatte sin virksomhet midlertidig på [[Dramatiske Selskab i Christiania|Det dramatiske Selskabs]] teaterscene Dramatiken i [[Grændsehaven]], frem til [[Christiania Theater]] på Bankplassen stod ferdig i 1837. I denne mellomperioden kom blant annet norgespremieren på Wolfgang Amadeus Mozarts opera «Don Giovanni» i 1836. |
| − | + | [[Kategori:Teatre]] | |
| − | + | [[Kategori:Operaer]] | |
| − | [[ | + | [[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]] |
Nåværende revisjon fra 5. nov. 2019 kl. 14:13
Christiania offentlige Theater, byens teater 1828–1837. Teateret overtok lokalene til Strömbergs Teater, på hjørnet av Akersgata og nåværende Teatergata, etter at Strömberg hadde måttet oppgi virksomheten av økonomiske grunner. Strömberg eide fortsatt bygningen, men leder for det nye teateret ble den danske skuespilleren Jens Lang Bøcher. Han fikk et nytt privilegium, som ikke innebar noen forpliktelse til bare å bruke norske skuespillere slik tilfellet hadde vært med Strömberg. Noen av de norske skuespillerne fra Strömbergs tid fikk fortsette, men de fleste ble engasjert fra København. Dermed begynte den danske dominansen som skulle bli et stridens eple i tiårene fremover.
Christiania offentlige Theater ga flere Holberg-komedier. Det første nye norske dramatiske verk som ble satt opp her var Henrik Anker Bjerregaards historiske skuespill «Magnus Barfods Sønner» med premiere 27. desember 1829.
Også Bøcher fikk problemer med økonomien, og i 1831 overtok den danske skuespilleren Carl Anton Saabye ledelsen. Han kjøpte samtidig lokalene av Strömberg. Også Saabye fikk økonomiske problemer, og driften tok brått slutt da teateret brant ned 5. november 1835. Brannårsaken er ukjent, men at teaterbygningen 1831–1832 hadde fått innlagt gassbelysning, kan ha hatt betydning. Ingen mennesker ble skadet.
Christiania offentlige Theater fortsatte sin virksomhet midlertidig på Det dramatiske Selskabs teaterscene Dramatiken i Grændsehaven, frem til Christiania Theater på Bankplassen stod ferdig i 1837. I denne mellomperioden kom blant annet norgespremieren på Wolfgang Amadeus Mozarts opera «Don Giovanni» i 1836.