Forskjell mellom versjoner av «Den Norske Creditbank»

 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''Norske Creditbank,''' ''Den'', ''DnC'', tidligere bank etablert i 1857; første banksjef (1858–65) var Alfred Bredo Stabell (1807–65). Banken hadde fra 1860 lokaler i egen gård, [[Kirkegata]] 24, til den i 1926 tok i bruk den store nyklassisistiske bygningen i Kirkegata 21 med stor innvendig banksal («Marmorhallen») og påkostede interiører, oppført 1925 (ark. Kristian Biong m.fl.; tildelt [[Houens diplom]] 1925). For å gi plass for den nye bygningen ble [[Kongens gate]] 18 revet, og banken fikk fasade mot [[Prinsens gate]] fra [[Kirkegata]] til [[Kongens gate]]. Lokalene ble ominnredet i 1979 (ark. F. S. Platou A/S). Kirkegata 24 ble etter fraflyttingen overtatt av forsikringsselskapene [[Storebrand]] og Idun, men da de to selskapene i 1963 hadde fått sin egen store bygning i [[Haakon VIIs gate]], overtok banken på ny også denne gården. Sammen med Kirkegata 26 ble den i 1982 innvendig modernisert (ark. B. Tjønn).
+
'''Den Norske Creditbank,''' ''DnC'', tidligere bank 1857–1990. Den første banksjef (1858–65) var Alfred Bredo Stabell (1807–65). Den Norske Creditbank hadde fra 1860 lokaler i egen gård i [[Kirkegata]] 24, til den i 1926 tok i bruk den store nyklassisistiske bygningen i Kirkegata 21 med stor innvendig banksal («Marmorhallen») og påkostede interiører. Den var oppført etter tegninger av arkitekt Kristian Biong m.fl., og tildelt [[Houens diplom]] 1925. For å gi plass til den nye bygningen ble [[Kongens gate]] 18 revet, og banken fikk fasade mot [[Prinsens gate]] fra [[Kirkegata]] til [[Kongens gate]]. Lokalene ble ominnredet i 1979 (ark. F. S. Platou A/S).  
 +
 
 +
Kirkegata 24 ble etter fraflyttingen overtatt av forsikringsselskapene [[Storebrand]] og Idun, men da de to selskapene i 1963 fikk sin egen store bygning i [[Haakon VIIs gate]], overtok banken på ny gården. Sammen med Kirkegata 26 ble den i 1982 innvendig modernisert (ark. B. Tjønn).
  
 
Den norske Creditbank var landets største forretningsbank da den i 1990 ble slått sammen med ''Bergen Bank'' til [[Norske Bank|Den norske Bank]] (''DnB''), senere ''DnB NOR,'' nå [[DNB ASA|DNB]].
 
Den norske Creditbank var landets største forretningsbank da den i 1990 ble slått sammen med ''Bergen Bank'' til [[Norske Bank|Den norske Bank]] (''DnB''), senere ''DnB NOR,'' nå [[DNB ASA|DNB]].
 
[[Category:Bank og forsikring]]
 
[[Category:Bank og forsikring]]

Nåværende revisjon fra 15. jan. 2020 kl. 20:28

Den Norske Creditbank, DnC, tidligere bank 1857–1990. Den første banksjef (1858–65) var Alfred Bredo Stabell (1807–65). Den Norske Creditbank hadde fra 1860 lokaler i egen gård i Kirkegata 24, til den i 1926 tok i bruk den store nyklassisistiske bygningen i Kirkegata 21 med stor innvendig banksal («Marmorhallen») og påkostede interiører. Den var oppført etter tegninger av arkitekt Kristian Biong m.fl., og tildelt Houens diplom 1925. For å gi plass til den nye bygningen ble Kongens gate 18 revet, og banken fikk fasade mot Prinsens gate fra Kirkegata til Kongens gate. Lokalene ble ominnredet i 1979 (ark. F. S. Platou A/S).

Kirkegata 24 ble etter fraflyttingen overtatt av forsikringsselskapene Storebrand og Idun, men da de to selskapene i 1963 fikk sin egen store bygning i Haakon VIIs gate, overtok banken på ny gården. Sammen med Kirkegata 26 ble den i 1982 innvendig modernisert (ark. B. Tjønn).

Den norske Creditbank var landets største forretningsbank da den i 1990 ble slått sammen med Bergen Bank til Den norske Bank (DnB), senere DnB NOR,DNB.