Forskjell mellom versjoner av «Den fredrikshaldske kongevei»

Linje 1: Linje 1:
 
'''Den fredrikshaldske kongevei''', den tidligere hovedveien fra Christiania sørover mot Fredrikshald (Halden) og Båhuslen og videre til København. Veien fulgte stort sett det gamle veifaret opp Ekebergkleiva, forbi [[Ekeberg gård]] og videre over Ekebergplatået. Den eldste veien hadde gått over [[Grønliåsen]] og ned til [[Prinsdal gård|Prinsdal]]. Men på 1600-tallet ble det nedenfor denne åsen etter kongelig forordning fra Christian 4 i 1663, anlagt en bedre vei i et slakere terreng. Til å begynne med ble denne veien kalt «Den københavnske kongevei» eller landevei.  
 
'''Den fredrikshaldske kongevei''', den tidligere hovedveien fra Christiania sørover mot Fredrikshald (Halden) og Båhuslen og videre til København. Veien fulgte stort sett det gamle veifaret opp Ekebergkleiva, forbi [[Ekeberg gård]] og videre over Ekebergplatået. Den eldste veien hadde gått over [[Grønliåsen]] og ned til [[Prinsdal gård|Prinsdal]]. Men på 1600-tallet ble det nedenfor denne åsen etter kongelig forordning fra Christian 4 i 1663, anlagt en bedre vei i et slakere terreng. Til å begynne med ble denne veien kalt «Den københavnske kongevei» eller landevei.  
  
Etter at Sverige i 1658 hadde erobret Båhuslen, Halland og Skåne, ble navnet Den fredrikhaldske kongevei brukt i stedenfor, for fra Halden til Helsingborg gikk veien nå gjennom Sverige, og ingen dansk konge kunne anlegge en vei gjennom fiendeland. Deromot ordnet Hannibal Sehested og Jens Bjelke med at det fantes et nett av skysstasjoner og gjestgiverier fra Christiania til Fredrikshald. To av disse, [[Prinsdal skysstasjon|Prinsdal]] og [[Lille Stensrud skysstasjon|Lille Stensrud]], har bevarte bygninger. Mellom Christiania og Ås gikk veien over syv hvelvede steinbroer.
+
Etter at Sverige i 1658 hadde erobret Båhuslen, Halland og Skåne, ble navnet Den fredrikhaldske kongevei brukt i stedenfor, for fra Halden til Helsingborg gikk veien nå gjennom Sverige, og ingen dansk konge kunne anlegge en vei gjennom fiendeland. Deromot ordnet Hannibal Sehested og Jens Bjelke med at det fantes et nett av skysstasjoner og gjestgiverier fra Christiania til Fredrikshald. To av disse, [[Prinsdal skysstasjon|Prinsdal]] og [[Lille Stensrud skysstasjon|Lille Stensrud]], har bevarte bygninger. Mellom Christiania og Ås gikk veien over syv hvelvede steinbroer, kun en av disse er bevart, og det er broen over [[Ljanselva]] nedenfor [[Ljabru gård]]. På nordsiden av broen var det en bakke som var så bratt at den på folkemunne ble kalt «Mærrapina».

Revisjonen fra 2. apr. 2020 kl. 18:08

Den fredrikshaldske kongevei, den tidligere hovedveien fra Christiania sørover mot Fredrikshald (Halden) og Båhuslen og videre til København. Veien fulgte stort sett det gamle veifaret opp Ekebergkleiva, forbi Ekeberg gård og videre over Ekebergplatået. Den eldste veien hadde gått over Grønliåsen og ned til Prinsdal. Men på 1600-tallet ble det nedenfor denne åsen etter kongelig forordning fra Christian 4 i 1663, anlagt en bedre vei i et slakere terreng. Til å begynne med ble denne veien kalt «Den københavnske kongevei» eller landevei.

Etter at Sverige i 1658 hadde erobret Båhuslen, Halland og Skåne, ble navnet Den fredrikhaldske kongevei brukt i stedenfor, for fra Halden til Helsingborg gikk veien nå gjennom Sverige, og ingen dansk konge kunne anlegge en vei gjennom fiendeland. Deromot ordnet Hannibal Sehested og Jens Bjelke med at det fantes et nett av skysstasjoner og gjestgiverier fra Christiania til Fredrikshald. To av disse, Prinsdal og Lille Stensrud, har bevarte bygninger. Mellom Christiania og Ås gikk veien over syv hvelvede steinbroer, kun en av disse er bevart, og det er broen over Ljanselva nedenfor Ljabru gård. På nordsiden av broen var det en bakke som var så bratt at den på folkemunne ble kalt «Mærrapina».