Empirekvartalet

Revisjon per 3. sep. 2019 kl. 18:30 av Øyvind (diskusjon | bidrag)
Empirekvartalet sett fra Akersgata i 1883. Til venstre Militærhospitalet, til høyre for dette Fødselsstiftelsen. - Foto: Olaf Væring / Norsk Teknisk Museum

Empirekvartalet, navn på den tidligere bebyggelsen i kvartalet mellom Akersgata, Apotekergata, Grubbegata og Hospitalgata, der høyblokken og Y-blokken i regjeringskomplekset senere ble reist. Anlegget, som bestod av fire bygninger, en trebygning og tre murbygninger, var landets første Rikshospital. Bygningene ble vurdert som særlig bevaringsverdige av de antikvariske myndigheter, men ble revet under kraftige protester i 1950- og 1960-årene.

Den eldste av bygningene, Militærhospitalet, stod ferdig i 1807, denne lå på hjørnet av Akersgata og Hospitalgata. Hovedfløyen med port med innkjøring til gårdsplassen lå mot Akersgata, den lengste fløyen langs Hospitalgata. Ved siden av Militærhospitalet langs Akersgata lå Fødselsstiftelsen, en mindre murbygning i to etasjer med et uthus på baksiden, oppført etter tegninger av Chr. H. Grosch 1825–26. Dette var Grosch’ første offentlige bygg, men basert på planen av bergråd C. A. Collett, som også hadde ledet ombyggingen av Militærhospitalet. Bygningen ble innviet som fødselsstiftelse 1837, med plass til 25 fødende. Bakbygningen ble omgjort til barneklinikk 1852. Hospitalets hovedbygning lå mot Grubbegata, en 70 m lang murbygning i to etasjer, tegnet av Grosch og oppført 1826–42. Den hadde plass til 70 pasienter og operasjonssal. Bygningen, som var bygd i streng empirestil, ble av samtiden ansett for å være spesielt vakker. Ved denne bygningens nordgavl lå det en sidebygning med service-rom og laboratorier. Mellom bygningene var det et romantisk hageanlegg. Og foran bygningen mot Akersgata gikk det et smijernsstakitt, også tegnet av Grosch i empirestil.

I 1883 flyttet Rikshospitalet til Pilestredet, og de gamle bygningene ble senere vesentlig brukt som offentlige kontorer. Fødselsstiftelsen flyttet først 1914, da den nye kvinneklinikken i Stensberggata stod ferdig. Hovedbygningen huset Justisdepartementet i mange år.

I 1890-årene tok planene om et nytt regjeringskvartal form. Disse forutsatte riving av Empirekvartalet, og det ble arrangert arkitektkonkurranse. 1906 stod den første fløyen av et stort H-formet kompleks, tegnet av Henrik Bull, ferdig. Men resten ble aldri realisert. 1939 ble det avholdt ny arkitektkonkurranse som også forutsatte riving. Erling Viksjø vant med en plan om en stor skiveblokk. Saken ble utsatt pga. krigen, men i slutten av 1940-årene og begynnelsen av 1950-årene ble planene gjenopptatt og førte til en opphetet debatt. Antikvariske myndigheter, kommunen og en sterk opinion ville bevare, men staten ville rive

I 1954 ble murbygningene revet. Den laftede trebygningen kunne demonteres, og enden av langfløyen ble tatt ned samme år. Samtidig startet oppføringen av høyblokken i regjeringskvartalet, tegnet av arkitekt Viksjø. Resten av det gamle Militærhospitalet ble brukt som kontor i byggeperioden. I 1962 ble også den resterende del av bygningen demontert og lagret på Folkemuseet med sikte på gjenreisning annet sted. En redningsaksjon ble satt i gang gjennom et samarbeid mellom Oslo Byes Vel og privatpersoner med Sofie Helene Wigert i spissen. Hun sikret seg eierrettighetene til materialene ved å utløse entreprenøren som hadde oppdraget med å rive Militærhospitalet og planla å bruke materialene til hyttebygging. Oslo Byes Vel bekostet antikvarisk demontering under Riksantikvarens ledelse. I 1983 kunne endelig bygningen tas i bruk igjen på Grev Wedels plass; den inneholdt i mange år bl.a. lokaler for Oslo Byes Vel, nå utleid til Forsvaret.

Det fine gjerdet som opprinnelig stod rundt Empirekvartalet langs Akersgata og Hospitalgata, ble gjenoppført rundt Universitetshagen mot Frederiks gate og Kristian IV's gate. Det eneste som fortsatt står igjen fra Empirekvartalet på det opprinnelige stedet, er alleen som fører fra Akersgata til hovedinngangen på regjeringshøyblokken. JSØ/ØR