Etterstad (strøk)
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartBydel Gamle Oslo, boligstrøk mellom Loelvdalen og Strømsveien, navn etter Etterstad gård. Innlemmet i byen 1946. Etterstadsletta ble 1795–1881 benyttet som ekserserplass for Hæren, som her hadde sine årlige øvelser for avdelinger fra byens omland. Kong Karl Johan sammenkalte svenske og norske tropper, 6000 mann, til den såkalte «lystleir» på Etterstad i 1821 for å demonstrere sin misnøye med Stortingets behandling av gjeldsoppgjøret med Danmark. Kolonihage anlagt 1908. I 1910 holdt den svenske flypioneren friherre Carl Cederström flyoppvisning på Etterstadsletta. Her var også en travbane som ble brukt før Bjerkebanen stod ferdig 1928. OBOS reiste sin første boligblokk på Etterstad 1931. Den var ment å være første del av et stort aksialt ordnet boligområde, en plan som ikke ble gjennomført.
Under den annen verdenskrig var det en brakkeleir for Wehrmacht, samt en fangeleir for sovjetrussiske krigsfanger på Etterstadsletta. Militærleiren lå nordøst på sletta, fangeleiren i sørvest, i nærheten av der Helsfyr T-banestasjon er nå. Til å begynne med var fangeleiren omgitt av et piggtrådgjerde, senere ble det erstattet av et plankegjerde. Krigsfangene ble brukt til ulike typer arbeid, bl.a lasting og lossing på havna. Brakkeleirene ble revet i årene etter krigen. Etterstad hadde sporveisforbindelse til 1967; 1926–37 var det omstigning mellom forstadsbanen Østensjøbanen og bytrikken på Etterstad.
Utbyggingen. Det var bygningsarbeidernes selskap, Bygningsarbeidernes boligproduksjon, som bygde det første bygget som OBOS overtok (1. november 1931). Dette fikk navnet Etterstad I. Med sine mange leiligheter og moderne standard vakte det oppsikt i samtiden. Det lå den gang i Aker kommune. Ved en partiell byutvidelse 1946 ble Etterstad innlemmet i Oslo, og allerede sommeren 1946 ble første entrepreprise, Etterstad Nord, satt i gang. Arbeidene ble sterkt forsinket, grunnet materialmangel og mangel på bygningsarbeidere, særlig murere. Brakkene som stod igjen etter krigen, og som da ble brukt til innkvartering av husville, skapte også problemer for fremdriften. Den store utbyggingen med blokker og høyhus kom for alvor i gang fra rundt 1950. Boligområdet ble nå anlagt etter en ny, friere plan (ark. Mads Wiel Gedde og Dagfinn Morseth), der veien Etterstadsletta er lagt som en ringvei med stikkveier inn mot et parkdrag som går nordøst–sørvest i området. Terrasseblokkbebyggelse fra midten av 1980-årene.
Borettslagene. Det er sju OBOS-borettslag på Etterstad, de varierer både i størrelse og når det gjelder utforming av blokkene, men hovedmengden er lameller med saltak, en del også med valmtak, karakteristiske for etterkrigstiden.
Etterstad I, Etterstadsletta 4, «Etterstadslottet», OBOS’ første boligblokk, oppført 1931 i en overgangsstil mellom nyklassisisme og funkis (ark. Jacob C. Kielland). Stor firefløyet, treetasjes bygning med loft, lagt rundt en indre gård, to butikklokaler på hver side av inngangsportalen, opprinnelig melkebutikk og kolonialforretning. Til sammen 103 leiligheter, de fleste små, alle med kjøkken og bad, noen med balkong.
Etterstadsvingen, Etterstadsletta 42 og 44, to toetasjes blokker med til sammen fire oppganger og 16 leiligheter, fullført 1950 (ark. Dagfinn Morseth og Mads Wiel Gedde).
Etterstad Nord, Etterstadsletta 7–41, 18 blokker med 36 oppganger og 282 leiligheter, fullført 1946–49 (s. ark.).
Etterstad Øst, Etterstadsletta 47–49 og 50–52, fire 9-etasjes høyhus med i alt 108 leiligheter, fullført 1950, (s. ark.).
Etterstad Sør, Etterstadsletta 51–89, 20 blokker med 301 leiligheter, fullført 1951 (s. ark.). I Etterstadsletta nr. 61 hadde tidligere Oslo Samvirkelag avd. 70 kolonialbutikk.
Etterstad Vest, Etterstadsletta og Jens Nilssøns gate, 13 blokker med 28 oppganger og 256 leiligheter, ett utleielokale, fullført 1957 (s. ark.).
Etterstadsletta, Etterstadsletta 46, én blokk med to oppgangder og 13 leiligheter, fullført 1972 (ark. Kjell og Ulf Colbjørnsen).