Frelsesarméen

Revisjon per 28. okt. 2020 kl. 15:18 av Sylvi (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Minneplate der Frelsesarméen startet sin virksomhet på Grønland. 2020. Foto: Sylvi Baardseth Panjwani

Frelsesarméen åpnet sitt «felttog» i på Grønland i Kristiania 22. jan. 1888. Arbeidet var grunnlagt av kommandør Hannah Ouchterlony fra Sverige og var godt forberedt i Norge. Fabrikkeier P. Th. Halvorsen gav tomten Grønland 9 til arméen for oppførelsen av et hus som stod ferdig i januar 1888. Halvorsen kjøpte dessuten Pilestredet 22, og juni samme år ble grunnsteinen lagt til det som skulle bli arméens hovedkvarter og tempel gjennom ca. 90 år. Sosialarbeidet i Kristiania startet 1891 da den første slumstasjonen ble åpnet i Vaterland. I tilknytning til slumstasjonen på Ekeberg kom den første barnekrybben 1894, og samme år åpnet herberget for husløse menn i Urtegata 16 med sovesal, spisesal og bad. 1897 kom den første varmestue for arbeidsløse, og i 1901 ble de første julegryter satt ut. Det første aldershjem (kveldsolhjem) åpnet 1907, og 1914 startet Midnattsmisjonen sin virksomhet blant prostituerte. Julegranen på Universitetsplassen ble første gang reist 1919 av kommunen i Frelsesarméens regi.

Frelsesarméen driver utstrakt sosial virksomhet med bl.a. hospits for hjemløse, hybeltilbud, gatehospital, familiesenter, sykehjem, vernehjem, barnehager m.m. Armeen samler inn brukte møbler og brukt tøy som selges i egne butikker (Fretex, tidligere Elevator) med fem utsalg i Oslo. Frelsesarméen er i Oslo organisert i ni korps. Fra 2005 er Frelsesarméen eget trossamfunn.

Frelsesarméen fikk nytt hovedkvarter på Hammersborg i 1979 (ark. John Frøysaa), etter at den tidligere bygningen på stedet, Hammersborg skole, ble revet under store protester. Plassen foran hovedkvarteret fikk navnet Kommandør T. I. Øgrims plass etter armeens tidligere leder. Krigsskolen, der offiserene utdannes, ligger i Asker. Frelsesarmeen utgir bl.a. tidsskriftet Krigsropet.