Frimurerlosjen

Revisjon per 30. jan. 2020 kl. 18:08 av Astrid (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Frimurerlosjen i Nrdre Vollgate 19. - Foto ukjent fotograf / Nasjonalmuseet / Public domain

Frimurerlosjen, Den Norske Frimurerordens losjebygning, Nedre Vollgate 19 ved Wessels plass, oppført 1890–94 (ark. Henrik Nissen). Bygningen som er utført i klassisistisk nybarokk, er en praktbygning, bl.a. med utstrakt bruk av forskjelligfarget marmor innvendig i vegger og trapper, og med et rikt ornamentert ytre. Den inneholder bl.a. de forskjellige losjenes ordensrom og en meget fin spisesal.

Frimureri var noe nazistene var imot og ville ha slutt på, derfor ble frimurerlosjer i områder hvor nazistene hadde fått makten, raskt okkupert og brukt til egne formål. I Oslo ble frimurernes stamhus oppløst og rasert av tyskerne i september 1940 og eiendelene satt under administrasjon. 1. desember ble huset innviet som «museum» i nærvær av Terboven, noen av de kommissariske statsrådene og hirdungdom. Gulbrand Lunde holdt innvielsestalen, der han hånte frimureriets arbeid for fred og toleranse. Etter at NS hadde annektert bygningen, ble den omdøpt til «Partihuset» og brukt til diverse arrangementer. 21. mai 1941 ble det holdt en seremoni der 150 medlemmer av Hirdregiment 7 Viking ble opptatt som soldater i Norges-SS. Det var taler av blant andre Heinrich Himmler, og de nye SS-soldatene avla ed til Hitler og Quisling. Jonas Lie ble utnevnt til leder og fikk graden SS-Standartenführer. I mars 1942 ble en del gjenstander fra Frimurerlosjen stilt ut som en del av en stor utstilling mot bolsjevismen i Håndverkeren. I de årene Nasjonal Samling brukte Frimurerlosjen som sitt Partihus, ble det påført betydelige interiørmessige skader og til dels ramponert.

Lyches Restaurant som holdt til i Frimurerlosjen og hadde kafé i første etasje og spisesal i annen etasje med plass til mellom 400 og 500 gjester, ble overtatt av tyskerne og omdøpt til Viktoria.

I etterkrigsårene ble bygningen fint restaurert, og har ved enkelte anledninger vært åpen for gjester, også med omvisninger.