Galgeberg
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartBydel Gamle Oslo, boligstrøk ved Vålerenga, opprinnelig det gamle navn på byens rettersted siden middelalderen, den gang kalt Martestokker. På et kart fra 1745 sees galge og steile inntegnet på Galgeberget. Her var også gapestokk. Området ligger i dag mellom Strømsveien/St. Halvards gate, i hovedsak på oversiden av Åkebergveien, omtrent der hvor en stor U-formet boligblokk nå ligger. Plassen i gatekrysset het 1866–1934 Justisplassen. I forbindelse med boligbyggingen ble store deler av berget sprengt bort. De siste urørte rester av Galgeberget kan derfor i dag bare sees mellom St. Halvards gate, Justiskroken og Åkebergveien i form av en liten fjellknaus. Den utgjør de nederste deler av Galgeberget. Her ligger også gangveien Justiskroken, som sees på kartet fra 1745. Den utgjør en del av det middelalderske veinettet som førte fra middelalderbyen og nordover. Akkurat ved kleiva opp til Galgeberget delte veien seg i tre. Justiskroken var den vestligste av disse, mens dagens trasé for Strømsveien utgjorde den østlige. I 1197 ble det her oppe ved Martestokker utkjempet kamper mellom kong Sverre og baglerne, og det var her hertug Skule i 1240 samlet sine styrker i slaget mot kong Håkon Håkonsson.
Galgeberg er kommunikasjonssentrum, bl.a. med endestasjon for bussrute 20. Veinavnet Galgeberg, i krysset St. Hallvards gate/Åkebergveien, ble vedtatt 1934. – 2. Store Munkengen. Murvilla fra 1876, sidefløy fra slutten av 1700-tallet, godt bevarte interiører, stor hagetomt. – 3. Kooperativt, karréformet boligkompleks i 5 etasjer med forretningslokaler i underetasjen, oppført 1936 (ark. Frithjof Rojahn). Galgeberg borettslag med i alt 178 små leiligheter med kjøkken og bad, noen også med balkonger. Denne gården var den første gården bygd av OBOS etter omorganiseringen av selskapet. Blant forretningene var nye lokaler for Oslo Samvirkelag avd. 3, ombygd til Snarkjøp (selvbetjening ) 1961, nå Rayan Dagligvare Halalkjøtt. – Galgen på Galgeberg skal ha stått der gårdsplassen til borettslaget er nå. Under gravearbeidene i 1935 ble det gjort funn av knokler etter henrettede og begravde forbrytere.