Forskjell mellom versjoner av «Gamlebyen (strøk)»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 1: Linje 1:
 +
[[Fil:Gamlebyen, Bjørvika, Oslo S (2. april 2018).jpg|miniatyr|600x600pk|Gamlebyen sett fra luften. Foto: Kjetil r / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]]
 
'''Gamlebyen''', sogn og boligstrøk mellom Ekebergåsen, [[Bjørvika]], [[Grønland (strøk)|Grønland]] og [[Galgeberg]], Bydel [[Gamle Oslo (bydel)|Gamle Oslo]]. [[Murbyen|Leiegårdsbebyggelse]], hovedsakelig fra 1870- og 1890-årene. [[Gamlebyen kirke]] er den tidligere Hospitalskirken til [[Oslo Hospital]]. [[Gamlebyen skole]] åpnet 1881.
 
'''Gamlebyen''', sogn og boligstrøk mellom Ekebergåsen, [[Bjørvika]], [[Grønland (strøk)|Grønland]] og [[Galgeberg]], Bydel [[Gamle Oslo (bydel)|Gamle Oslo]]. [[Murbyen|Leiegårdsbebyggelse]], hovedsakelig fra 1870- og 1890-årene. [[Gamlebyen kirke]] er den tidligere Hospitalskirken til [[Oslo Hospital]]. [[Gamlebyen skole]] åpnet 1881.
  
Linje 4: Linje 5:
  
 
Gamlebyen har bevart mange ruiner fra middelalderen, bl.a. [[Mariakirken]] og [[Kongsgården]], [[Clemenskirken]], [[Sankt Hallvardkatedralen]], [[Olavsklosteret]] og [[Korskirken]] i [[Minneparken]] ved [[St. Halvards plass]], og restene av «den gamle [[Bispegården, den gamle|bispegården]]» i [[Oslo Ladegård|Oslo Ladegårds]] hage.
 
Gamlebyen har bevart mange ruiner fra middelalderen, bl.a. [[Mariakirken]] og [[Kongsgården]], [[Clemenskirken]], [[Sankt Hallvardkatedralen]], [[Olavsklosteret]] og [[Korskirken]] i [[Minneparken]] ved [[St. Halvards plass]], og restene av «den gamle [[Bispegården, den gamle|bispegården]]» i [[Oslo Ladegård|Oslo Ladegårds]] hage.
 
+
[[Fil:Middelaldermodellen i Bymuseet - Oslo Museum - OB.A5346.jpg|miniatyr|600x600pk|Middelaldermodellen i Bymuseet. Foto: Rune Aakvik / Oslo Museum / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]]
 
Utforskningen av middelalderbyens historie har for en stor del foregått ved arkeologiske utgravninger fra 1860-årene frem til vår egen tid. Den første som ledet utgravninger i Gamlebyen, var arkitekt Christian Christie. Fra 1970 har det foregått store utgravninger i Gamlebyens «underjordiske arkiv» med kulturlag av tykkelse på 1–3 m. Her finnes levninger etter byborgernes trehus og bygårdene, samt rester etter det daglige liv, med funn av gjenstander som kammer, sko, keramikk, nøkler, låser, laggete trekar, klebersteinsgryter, gullringer, runepinner, matavfall som dyrebein og bærfrø, foruten funn av insekter og ulike parasitter i latrinene.
 
Utforskningen av middelalderbyens historie har for en stor del foregått ved arkeologiske utgravninger fra 1860-årene frem til vår egen tid. Den første som ledet utgravninger i Gamlebyen, var arkitekt Christian Christie. Fra 1970 har det foregått store utgravninger i Gamlebyens «underjordiske arkiv» med kulturlag av tykkelse på 1–3 m. Her finnes levninger etter byborgernes trehus og bygårdene, samt rester etter det daglige liv, med funn av gjenstander som kammer, sko, keramikk, nøkler, låser, laggete trekar, klebersteinsgryter, gullringer, runepinner, matavfall som dyrebein og bærfrø, foruten funn av insekter og ulike parasitter i latrinene.
  

Revisjonen fra 16. mar. 2020 kl. 21:27

Gamlebyen sett fra luften. Foto: Kjetil r / Creative Commons

Gamlebyen, sogn og boligstrøk mellom Ekebergåsen, Bjørvika, Grønland og Galgeberg, Bydel Gamle Oslo. Leiegårdsbebyggelse, hovedsakelig fra 1870- og 1890-årene. Gamlebyen kirke er den tidligere Hospitalskirken til Oslo Hospital. Gamlebyen skole åpnet 1881.

I Gamlebyen lå byen Oslo i middelalderen – fra tidlig på 1000-tallet frem til bybrannen 1624, da Christiania ble grunnlagt. Bynavnet Oslo ble bevart som navn på området frem til 1925, da det igjen ble tatt i bruk for hele byen.

Gamlebyen har bevart mange ruiner fra middelalderen, bl.a. Mariakirken og Kongsgården, Clemenskirken, Sankt Hallvardkatedralen, Olavsklosteret og Korskirken i Minneparken ved St. Halvards plass, og restene av «den gamle bispegården» i Oslo Ladegårds hage.

Middelaldermodellen i Bymuseet. Foto: Rune Aakvik / Oslo Museum / Creative Commons

Utforskningen av middelalderbyens historie har for en stor del foregått ved arkeologiske utgravninger fra 1860-årene frem til vår egen tid. Den første som ledet utgravninger i Gamlebyen, var arkitekt Christian Christie. Fra 1970 har det foregått store utgravninger i Gamlebyens «underjordiske arkiv» med kulturlag av tykkelse på 1–3 m. Her finnes levninger etter byborgernes trehus og bygårdene, samt rester etter det daglige liv, med funn av gjenstander som kammer, sko, keramikk, nøkler, låser, laggete trekar, klebersteinsgryter, gullringer, runepinner, matavfall som dyrebein og bærfrø, foruten funn av insekter og ulike parasitter i latrinene.

Levningene etter middelalderbyen er fredet gjennom Kulturminneloven. Etter trafikksaneringene og åpningen av Ekebergtunnelen 1995 ble den gamle Loengbrua revet og bl.a. ruinene av Clemenskirken frilagt. I forbindelse med Oslos 1000-årsjubileum i 2000 ble Middelalderparken anlagt i området.

I tillegg til levningene fra middelalderen finnes det også stående bebyggelse fra middelalderen, 1700- og 1800-tallet, som forteller sitt om bydelens lange historie, bl.a. Oslo Ladegård, bispegården og nærings- og boligbygg. Gamlebyen var i mange år svært trafikkbelastet, men etter trafikksaneringene i 1990-årene har det vært en betydelig boligbygging her, bl.a. Baglerbyen.