Forskjell mellom versjoner av «Gamlebyen gravlund»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
 +
[[Fil:Gamlebyen gravlund 2020.jpg|miniatyr|600x600pk|Gamlebyen gravlund. Foto: Sylvi Baardseth Panjwani ]]
 
'''Gamlebyen gravlund''', [[Ekebergveien]] 2–8 har et areal på 51,6 daa. Den ble 1961 slått sammen av to nabo-gravlunder:  [[Oslo Hospitals kirkegård]] som hadde vært i bruk siden middelalderens Fransiskanerkloster (og er dermed sammen med Gamle Aker kirkegård en av de eldste i Oslo), og den kommunale gravlunden som  opprinnelig het [[Anefeltløkkens Kirkegaard]], innviet 1874, fra 1894 kalt Oslo Gravlund, nåværende navn siden 1925. Ca 7000 graver, 200 av dem bevaringsverdige.   
 
'''Gamlebyen gravlund''', [[Ekebergveien]] 2–8 har et areal på 51,6 daa. Den ble 1961 slått sammen av to nabo-gravlunder:  [[Oslo Hospitals kirkegård]] som hadde vært i bruk siden middelalderens Fransiskanerkloster (og er dermed sammen med Gamle Aker kirkegård en av de eldste i Oslo), og den kommunale gravlunden som  opprinnelig het [[Anefeltløkkens Kirkegaard]], innviet 1874, fra 1894 kalt Oslo Gravlund, nåværende navn siden 1925. Ca 7000 graver, 200 av dem bevaringsverdige.   
  

Revisjonen fra 1. jul. 2020 kl. 05:53

Gamlebyen gravlund. Foto: Sylvi Baardseth Panjwani 

Gamlebyen gravlund, Ekebergveien 2–8 har et areal på 51,6 daa. Den ble 1961 slått sammen av to nabo-gravlunder: Oslo Hospitals kirkegård som hadde vært i bruk siden middelalderens Fransiskanerkloster (og er dermed sammen med Gamle Aker kirkegård en av de eldste i Oslo), og den kommunale gravlunden som opprinnelig het Anefeltløkkens Kirkegaard, innviet 1874, fra 1894 kalt Oslo Gravlund, nåværende navn siden 1925. Ca 7000 graver, 200 av dem bevaringsverdige.

Oslo Hospitals kirkegård var etter reformasjonen kirkegård både for hospitalet og for den gamle byen Oslo. Selv etter at Kristiania fikk Hellig Trefoldighets kirkegård inne i byen 1639, ville Kristianias innbyggere gjerne fortsatt bruke Oslo Hospitals kirkegård, selv om den var drevet av hospitalet og ikke av byens kirke. Fra 1823 ble den også benyttet av deler av Aker kommune, og i tillegg av dem som hadde bosatt seg i Grønland og på Enerhaugen.

Gravlunden fra 1874 ble av kommunen anlagt på Anefeltløkken (Alnafetløkken) som på tre sider var omgitt av Alna, på den fjerde av Oslo hospitals kirkegård og Alnagata. Deler av arealet bestod av et skrånende terreng ned mot Alna og et lavtliggende område langs elvebredden. Her ble det bygd opp en forstøtningsmur, og både flaten og skråningen ble påfylt masser og opparbeidet til gravkvartaler 1891–94. Gamlebyen gravkapell ble oppført 1877 og ombygd 1934–35.

Ved anlegget av Dyvekes vei 1934 ble arealet redusert, men senere utvidet igjen ved oppfylling av det gamle elvefaret vest for gravlunden. 1934–35 ble urnelund anlagt på et triangelformet område ved grensen mot Oslo Hospitals kirkegård. Gravlunden ble utvidet 1939 ved rivning av Alnagata 1 og 3. Benyttes som gravlund for Bekkelaget, Gamlebyen, Grønland, Kampen og Ormøy. På et lite felt er det samlet sjømannsgraver. Det er også anlagt en liten minnelund for urnegraver med et fellesmonument. Gravlunden har eget gravfelt for muslimer anlagt 1972. Berømte gravlagte personer er bl.a. Eidsvollsmannen, høyesterettsjustitiarius Christian Magnus Falsen (1782–1830), maleren Adolph Tidemand (1814–76), biskop Frederik Bech (1758-1822) og biskop Johannes Smidt (1887–1973).