Grønlands torg

Revisjon per 8. sep. 2017 kl. 12:07 av Emotion (diskusjon | bidrag) (Created page with "Grønland, bydel Gamle Oslo, lå tidligere mellom Akerselva, Grønlandsleiret, Tøyenbekken og Schweigaards gate. Torget ble anlagt i 1860-årene og var kvegtorg, kalt Kvægto...")
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Grønland, bydel Gamle Oslo, lå tidligere mellom Akerselva, Grønlandsleiret, Tøyenbekken og Schweigaards gate. Torget ble anlagt i 1860-årene og var kvegtorg, kalt Kvægtorvet, populært «Kutørje». Klokkebytte mellom «kutørjsgutta» var i mange år et kjent søndagsfenomen på torget. Ved torget lå den kjente dansesalen Frysjuhall (Grønland 7) og Frelsesarméens første hovedkvarter (Grønland 9). Fra 1911 lå Gartnerhallen og Kjøtthallen her. Slaktehuset (kjøttkontrollstasjon) ble tatt i bruk 1913, samme år som torget ble asfaltert. Gartnerhallen brant ned 1974, samme år ble Slaktehuset og Kjøtthallen revet. 1988 ble torgområdet vedtatt solgt til Selmer–Furuholmen/Oslo Byfornyelse, og utbyggingen av den 20 daa store tomten satt i gang 1989. Første innflytting i blokkene 1990. Det nye boligområdet begrenses av Grønland, Olafiagangen, rampen langs bussterminalen og Tøyenbekken, diagonalt gjennom området går gaten Smalgangen. Grønlands torg var tidligere bussterminal for utenbys bussruter, disse har fra 1989 gått fra bussterminalen ved Galleri Oslo. Under torget ligger T-banestasjon med forretningssenter. Stasjonen, som var svært forfallen, ble rehabilitert 1992 (ark. Doxrud, Mjøset, Eggen A/S). Torgets nordøstre hjørne ble ofte brukt som plass for sirkus og tivoli.