Grev Wedels plass

Revisjon per 30. jan. 2019 kl. 13:40 av KAT (diskusjon | bidrag)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart

Grev Wedels plass, Sentrum, mellom Skippergata, Glacisgata, Kirkegata og Myntgata, ved inngangen til Festningsplassen. Oppkalt 1852 etter eidsvollsmannen, senere stattholder grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840).

Da Akershus i 1818 ble nedlagt som aktiv festning og demoleringen av Hovedtangens forsvarsverker startet, ble det bestemt at en del av det tidligere vollterrenget skulle utlegges til tomter for statens nye bygninger og alminnelig bebyggelse. Demoleringen begynte ved enden av Kongens gate, Kirkegata og Dronningens gate. De to sistnevnte gatene tenktes videreført mot sør med to store kvartaler mellom dem. Bare den nordligste delen av dette området ble bebygd, den sørligste delen ble en åpen plass, Grev Wedels plass. I begynnelsen av 1830-årene var det planer om å reise en bygning for Stortinget og Høyesterett på plassen, og stadskonduktør Grosch laget tegninger. Militæretaten nedla imidlertid byggeforbud for sivile bygninger på plassen i 1836. I 1840-årene ble den påtenkt som park av Selskabet for Christiania Byes Vel og 20 år senere ble planene realisert, en park med slyngede gangstier, fontene og utsikt mot sjøen. Parken kom imidlertid ikke til å bli det trivelige sted den var tenkt å være, store trær og lyssky virksomhet kastet skygger over området. I 1930-årene ble den gjort til parkeringsplass.

Under krigen anla tyskerne fire store brakker her, en langs Akershusbrygga, to langs Myntgata og en langs Glacisgata, slik at det ble en indre plass mellom brakkene. Langs gatene ble trerekkene beholdt. Soldatene som ble forlagt her, tilhørte Rückwärtiges Armégebiet, de fleste var i transitt, og leiren ble kalt Durchgangslager Myntgata. I desember 1947 ble en av mannskapsbrakkene og en wc-brakke solgt. Året etter var det fremdeles igjen en vaktbrakke, en kjøkken- og spisebrakke og fire garasjer. Etter hvert ble brakkene revet, mens plassen igjen fikk sin funksjon som parkeringsplass, også med en Caltex-bensinstasjon. Slik lå den frem til 1980-årene, da Militærhospitalet ble gjenoppført her, og det som var igjen av parken ble fint opparbeidet.

Plassen ble senere rehabilitert, og slik den nå fremstår, er den en av Oslos små parkperler, noe som for en stor del er Oslo Byes Vels fortjeneste. Den har igjen slyngede ganger, en fin fontene og Skule Waksviks skulptur Hanne på stranden i det norvestre hjørnet, og Militærhospitalet, der Oslo Byes Vel tidligere holdt til, i den østlige delen. Parkarealet er omtrent halvparten av det det var da plassen ble anlagt i 1860-årene. Plassen er fredet.

Bygninger m.m.:

Bebyggelsen rundt plassen begynte i slutten av 1820-årene med utparselleringen av kvartalet mellom plassen og Revierstredet. Her ble det reist to etasjes privathus i empirestil, hvorav Kirkegata 2 fremdeles står, om enn ombygd. Arméens Depot, Grev Wedels plass 3 nordvest for plassen ble bygd 1828–32, en karakteristisk empirebygning.

Den Gamle Logen, Grev Wedels plass 2 ble reist 1835–39, dens store sal innviet 1844.

Nr. 5 og 6 langs nordsiden ble bygd i 1830-årene. Disse gårdene var 1915–53 hovedkontor til Norsk Sjømannsforbund (til 1932 kalt Norsk Matros og Fyrbøter Union). Fra 1995 er gårdene del av Christiania Qvartalet, et kontorkompleks mellom Myntgata og Revierstredet med ulike fasader mot de to gatene, bygningsdelene er forbundet med en indre, glassoverdekket lysgård (ark. Niels Torp as arkitekter v/ Niels Torp og Torkel Hjorth).

Sjømannsforbundet kjøpte 1951 nr. 7 og bygde et nytt adminstrasjonsbygg på tomten, ferdig 1954. Her holdt også Legekontoret for sjømenn, senere Christianiaklinikken, til i mange år. Bygningen er senere rehabilitert og har fått en ny fasade.

Den tårnaktige bygningen til Kirkegata 2, dels bygd 1884 og dels 1897, er et såkalt Belvedere, en utsiktspaviljong bygd for grosserer Haneborg av arkitektene Henrik Nissen og Harald Bødtker.

Leiegården nr. 4 er fra 1897, arkitekt Herman Major Backer.

I 1982–83 ble nr. 1, Militærhospitalet, reist på den østlige delen av plassen, innviet til sin nye bruk 1984. 1991 kom kontorbygget nr. 3b (ark. Bergersen-Ottar-Gromholt).

1992 stod nr. 9, Astrup-Fearnley-gården, en seksetasjes forretningsgård som dekker et helt kvartal ferdig; bygget har en indre sentralgård overdekket med glasshvelv (ark. LPO Arkitektkontor A/S; Sundts premie 1991–92). I denne gården, men med inngang fra Dronningens gate 4, var Astrup-Fearnley-museet ferdig 1993. Gården rommet også tidligere redaksjonen for Dagens Næringsliv.