Forskjell mellom versjoner av «Grorud (bydel)»

Linje 1: Linje 1:
 
[[Fil:Grorud 2010.jpg|miniatyr|800x800pk]]
 
[[Fil:Grorud 2010.jpg|miniatyr|800x800pk]]
 
[[Fil:Oslo grorud.png|miniatyr]]
 
[[Fil:Oslo grorud.png|miniatyr]]
'''Grorud''', administrativ bydel i Ytre by øst ([[Groruddalen]]). Den strekker seg fra og med [[Rødtvet (strøk)|Rødtvet]] og [[Kalbakken (strøk)|Kalbakken]] i sørvest og til grensen mot Nittedal i nordøst, og ligger mellom [[Hovedbanen]] som følger dalbunnen i sørøst, og [[Lillomarka]] i nordvest. Bydelen fikk sin nåværende utstrekning ved bydelsreformen 2004 da de tidligere bydelene Grorud og [[Romsås (tidligere bydel)|Romsås]] ble slått sammen. Bydelen grenser foruten til Lillomarka i nord, til Bydel [[Stovner (bydel)|Stovner]] i øst, Bydel [[Alna (bydel)|Alna]] i sør og Bydel [[Bjerke (bydel)|Bjerke]] i vest. Den har et areal på 7038 daa (7,0 km<sup>2</sup>) og har 27 525 innbyggere (2018) og er med dette Oslos minste bydel etter folketall. Bydel Grorud gir tjenester også til innbyggerne i grunnkretsen [[Alnsjøen]] som omfatter østre del av Lillomarka, og befolkningen her har likeledes stemmerett og er valgbare til bydelsutvalget i Grorud.
+
'''Grorud''', administrativ bydel i Ytre by øst ([[Groruddalen]]). Den strekker seg fra og med [[Rødtvet (strøk)|Rødtvet]] og [[Kalbakken (strøk)|Kalbakken]] i sørvest og til grensen mot Nittedal i nordøst, og ligger mellom [[Hovedbanen]] som følger dalbunnen i sørøst, og [[Lillomarka]] i nordvest. Bydelen fikk sin nåværende utstrekning ved bydelsreformen 2004 da de tidligere bydelene Grorud og [[Romsås (tidligere bydel)|Romsås]] ble slått sammen. Bydelen grenser foruten til Lillomarka i nord, til Bydel [[Stovner (bydel)|Stovner]] i øst, Bydel [[Alna (bydel)|Alna]] i sør og Bydel [[Bjerke (bydel)|Bjerke]] i vest. Den har et areal på 7038 daa (7,0 km<sup>2</sup>) og har 27 387 innbyggere (2021) og er med dette Oslos klart minste bydel etter folketall. Bydel Grorud gir tjenester også til innbyggerne i grunnkretsen [[Alnsjøen]] som omfatter østre del av Lillomarka, og befolkningen her har likeledes stemmerett og er valgbare til bydelsutvalget i Grorud.
  
 
Grorud var også navnet på en tidligere bydel; den ble opprettet 1. juli 1988 da bydelsforvaltningen ble innført og besto frem til bydelsreformen 1. januar 2004. Den tidligere bydel Grorud omfattet bare vestre del av den nåværende bydelen (dvs. ekskl. Romsås) og hadde et areal på 5,1 km<sup>2</sup>. Ved sammenslåingen i 2004 hadde den tidligere bydel Grorud 17 915 innbyggere.
 
Grorud var også navnet på en tidligere bydel; den ble opprettet 1. juli 1988 da bydelsforvaltningen ble innført og besto frem til bydelsreformen 1. januar 2004. Den tidligere bydel Grorud omfattet bare vestre del av den nåværende bydelen (dvs. ekskl. Romsås) og hadde et areal på 5,1 km<sup>2</sup>. Ved sammenslåingen i 2004 hadde den tidligere bydel Grorud 17 915 innbyggere.

Revisjonen fra 29. mar. 2021 kl. 08:37

Grorud 2010.jpg
Oslo grorud.png

Grorud, administrativ bydel i Ytre by øst (Groruddalen). Den strekker seg fra og med Rødtvet og Kalbakken i sørvest og til grensen mot Nittedal i nordøst, og ligger mellom Hovedbanen som følger dalbunnen i sørøst, og Lillomarka i nordvest. Bydelen fikk sin nåværende utstrekning ved bydelsreformen 2004 da de tidligere bydelene Grorud og Romsås ble slått sammen. Bydelen grenser foruten til Lillomarka i nord, til Bydel Stovner i øst, Bydel Alna i sør og Bydel Bjerke i vest. Den har et areal på 7038 daa (7,0 km2) og har 27 387 innbyggere (2021) og er med dette Oslos klart minste bydel etter folketall. Bydel Grorud gir tjenester også til innbyggerne i grunnkretsen Alnsjøen som omfatter østre del av Lillomarka, og befolkningen her har likeledes stemmerett og er valgbare til bydelsutvalget i Grorud.

Grorud var også navnet på en tidligere bydel; den ble opprettet 1. juli 1988 da bydelsforvaltningen ble innført og besto frem til bydelsreformen 1. januar 2004. Den tidligere bydel Grorud omfattet bare vestre del av den nåværende bydelen (dvs. ekskl. Romsås) og hadde et areal på 5,1 km2. Ved sammenslåingen i 2004 hadde den tidligere bydel Grorud 17 915 innbyggere.

Grorud har navn etter Grorud gård som ligger sentralt i bydelen, navnet kommer av kvinnenavnet Gro og rud, rydning. Bydelens logo preges av tre elementer, et kirkespir, en høyblokk og en slegge som henspeiler på henholdsvis Grorud kirke, den første kirken som ble reist i området, et typisk innslag i drabantbybebyggelsen som ble oppført fra 1950-årene og fremover og de mange steinbruddene som tradisjonelt har vært drevet i bydelen. Grorud fikk ved reformen i 2004 bydelsnummer 10.

Bebyggelse

Som ellers i Groruddalen er bebyggelsen i bydel Grorud dominert av næringsformål (industri, lager, kontorer, mv.) i de lavere partier i dalen og omfattende drabantbybebyggelse i de høyereliggende områdene, helt til skoggrensen mot Lillomarka i nord. En dominerende bedrift er Tine Meierier Øst BA i næringsområdet nord for Østre Aker vei i søndre del av bydelen. Næringsarealene i Bydel Grorud er imidlertid mindre enn i de andre bydelene i Groruddalen, og Grorud har med 9200 arbeidsplasser (2016) etter Bydel Søndre Nordstrand det laveste tallet på arbeidsplasser blant Oslos bydeler.

I tillegg til den opprinnelige landbruksbebyggelsen i bydelen var den eldre boligbebyggelsen opprinnelig knyttet til lokal industri- og bergverksdrift som steinbrudd og kobbergruver likeledes tre-, tekstil- og jernvareindustri. Med unntak for bergverksdriften lå denne virksomheten i det alt vesentlige sørøst i den nåværende bydelen.

Dagens boligbebyggelse er dominert av drabantbybebyggelse fra etterkrigstiden. Bebyggelsen i bydelen må likevel sies å være relativt variert; det er således eldre småhusbebyggelse i Grorud-området (mellom Grorud T-banestasjon og Grorud stasjonHovedbanen) og småhus fra etterkrigstiden øverst på Rødtvet og Ammerud i nordvest. Størsteparten av boligbebyggelsen er imidlertid i blokkbebyggelse fra en 25-årsperiode fra slutten av 1940-årene til første del av 1970-årene på Rødtvet, Ammerud, Grorud, Kalbakken, Nordtvet, Flaen og Romsås.

Befolkningsforhold

Grorud er Oslos minste bydel etter folketall (2018), men med et relativt lite areal er den likevel bydelen med størst befolkningstetthet i Ytre by, 3,91 innbyggere per dekar mot 3,35 innbyggere per dekar for Ytre by og 4,39 for byen som helhet (begge tall ekskl. Marka) i 2018. Grorud har siden 1990-tallet hatt en relativt beskjeden befolkningsvekst, i tiårsperioden 2008–18 økte den med gjennomsnittlig 0,8 prosent mot 1,2 prosent i Groruddalen som helhet og 1,9 prosent i hele byen. Den beskjedne veksten har sammenheng med en relativt liten boligbygging etter århundreskiftet.

Innvandrerandelen i befolkningen i Grorud har økt betydelig siden 1990-tallet, og andelen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre utgjorde i 2018 42,1 prosent med bakgrunn fra ikke-vestlige land og 50,2 prosent i alt. Bare tre bydeler har en høyere innvandrerandel enn Grorud; av disse ligger to i Groruddalen, Stovner og Alna.

Samferdsel

Viktigste kollektivforbindelse til sentrum er T-baneforbindelsene Vestli–Stortinget–Ringen–Sognsvann og Vestli–Løren–Stortinget–Bergkrystallen (Grorudbanen), som betjener de fleste av de større boligområdene i bydelen. Langs bydelens sørgrense går Hovedbanen med to stasjoner i bydelen på lokaltogforbindelsen Lillestrøm–Oslo S–Spikkestad (Grorud og Nyland). Det er atskillig lokal, sentrumsrettet busstrafikk på Trondheimsveien; viktigste ruten er Grorud–Nationaltheatret–Snarøya. Bydelen har også flere tverrgående bussforbindelser.

Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er Trondheimsveien (Rv. 4) og Østre Aker vei (Rv. 190), viktigste tverrforbindelser Nedre Kalbakkvei i sørvest og Grorudveien sentralt i bydelen.

Bydelsadministrasjonen ligger i Ammerudveien ved Ammerud T-banestasjon. Mindre, lokale forretnings- og servicesentre på Kalbakken, Grorud T-banestasjon og Romsås.

GTh

Grorud bydel
Parti Stemmer ved bydelsvalget % Mandater bydelsutvalget
2007 2011 2015 2019 2007 2011 2015 2019
Arbeiderpartiet 44,4 51,7 52,4 39,2 7 8 9 7
Høyre 12,0 16,8 14,2 13,1 2 2 2 2
Fremskrittspartiet 19,1 10,5 8,8 9,7 3 2 1 2
Sosialistisk Venstreparti 9,4 5,6 5,0 8,4 2 1 1 1
Rødt 4,9 5,4 6,9 13,5 1 1 1 2
Venstre 4,0 5,3 3,4 2,5 1
Miljøpartiet De Grønne 0,5 1,7 6,4 8,0 1 1
Kristelig Folkeparti 2,6 2,1 2,1 2,3
Andre 3,2 0,9 0,8 3,3