Forskjell mellom versjoner av «Høybråten kirkegård»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Høybråten kirkegård''', [[Bjørnheimveien]] 9, [[Stovner (bydel)|bydel Stovner]]. Areal 113,8 daa. I 1923 nedsatte Østre Aker sognestyre en komité til å utrede spørsmålet om anlegg av kirkegård for Høybråten og [[Furuset (strøk)|Furuset]]. Sognestyret besluttet 1924 etter forslag av Østre Aker sogneformannskap å kjøpe et areal på 30–40 mål av [[Høybråten (gård)|gården Høybråten]]. Området skulle også gi plass til et kapell. Etter oppdrag påtok herredsgartner Karl Flod seg å utarbeide plan for den påtenkte kirkegården. Planen ble vedtatt av sognestyret 19. november 1928, og kirkegården ble opparbeidet 1929, den omfattet også kapellets (den nåværende [[Høybråten kirke]]s) plassering. | '''Høybråten kirkegård''', [[Bjørnheimveien]] 9, [[Stovner (bydel)|bydel Stovner]]. Areal 113,8 daa. I 1923 nedsatte Østre Aker sognestyre en komité til å utrede spørsmålet om anlegg av kirkegård for Høybråten og [[Furuset (strøk)|Furuset]]. Sognestyret besluttet 1924 etter forslag av Østre Aker sogneformannskap å kjøpe et areal på 30–40 mål av [[Høybråten (gård)|gården Høybråten]]. Området skulle også gi plass til et kapell. Etter oppdrag påtok herredsgartner Karl Flod seg å utarbeide plan for den påtenkte kirkegården. Planen ble vedtatt av sognestyret 19. november 1928, og kirkegården ble opparbeidet 1929, den omfattet også kapellets (den nåværende [[Høybråten kirke]]s) plassering. | ||
| − | På kirkegården står skulpturen «Hjort» av Ørnulf Bast (1963). Relieffsmykket granittbauta til minne om 9 krigsofre, utført av Dagfinn Hermansen, avduket 1947 [[Fil:Høybråten kirkegård.jpg|miniatyr| | + | På kirkegården står skulpturen «Hjort» av Ørnulf Bast (1963). Relieffsmykket granittbauta til minne om 9 krigsofre, utført av Dagfinn Hermansen, avduket 1947 [[Fil:Høybråten kirkegård.jpg|miniatyr|623x623px|Parti av den del av Høybråten kirkegård med skulpturen "Hjort" av Ørnulf Bast nordøst for kirken. 2020. Foto Sylvi Baardseth Panjwani|alt=|venstre]] |
| − | [[Fil:Fra Høybråten kirkegård.jpg|miniatyr| | + | [[Fil:Fra Høybråten kirkegård.jpg|miniatyr|600x600px|Muslimsk seremoniplass på Høybråten kirkegård. 2020. Foto Sylvi Baardseth Panjwani|alt=|venstre]] |
| + | |||
| + | |||
| + | |||
| + | |||
| + | |||
| + | |||
| + | |||
| + | |||
| + | |||
| + | |||
| + | |||
| + | |||
| + | |||
| + | |||
| + | |||
| + | |||
Kirkegården er senere utvidet, og har et stort felt for muslimer langs kirkegårdens sydøstre grense. Her er også en egen overbygget muslimsk seremoniplass med et bord til å plassere kisten/den døde og et lite rom for at de bedende kan foreta rituell vask før bønnen. Plassen benyttes i praksis ikke lenger (2020). Seremonien er flyttet til moskeene, og derfra fraktes kisten direkte til grav. | Kirkegården er senere utvidet, og har et stort felt for muslimer langs kirkegårdens sydøstre grense. Her er også en egen overbygget muslimsk seremoniplass med et bord til å plassere kisten/den døde og et lite rom for at de bedende kan foreta rituell vask før bønnen. Plassen benyttes i praksis ikke lenger (2020). Seremonien er flyttet til moskeene, og derfra fraktes kisten direkte til grav. | ||
Revisjonen fra 28. sep. 2022 kl. 15:35
Høybråten kirkegård, Bjørnheimveien 9, bydel Stovner. Areal 113,8 daa. I 1923 nedsatte Østre Aker sognestyre en komité til å utrede spørsmålet om anlegg av kirkegård for Høybråten og Furuset. Sognestyret besluttet 1924 etter forslag av Østre Aker sogneformannskap å kjøpe et areal på 30–40 mål av gården Høybråten. Området skulle også gi plass til et kapell. Etter oppdrag påtok herredsgartner Karl Flod seg å utarbeide plan for den påtenkte kirkegården. Planen ble vedtatt av sognestyret 19. november 1928, og kirkegården ble opparbeidet 1929, den omfattet også kapellets (den nåværende Høybråten kirkes) plassering.
På kirkegården står skulpturen «Hjort» av Ørnulf Bast (1963). Relieffsmykket granittbauta til minne om 9 krigsofre, utført av Dagfinn Hermansen, avduket 1947
Kirkegården er senere utvidet, og har et stort felt for muslimer langs kirkegårdens sydøstre grense. Her er også en egen overbygget muslimsk seremoniplass med et bord til å plassere kisten/den døde og et lite rom for at de bedende kan foreta rituell vask før bønnen. Plassen benyttes i praksis ikke lenger (2020). Seremonien er flyttet til moskeene, og derfra fraktes kisten direkte til grav.