Høyhus i Oslo
Høyhus i Oslo. Ordet 'høyhus' er definert av kommunen som bygninger som er 42 m eller høyere, vanligvis minst 12 etasjer i næringsbygg og 14 i boligbygg. I 2015 var det ca. 100 slike bygg i byen.
Artikkelen fortsetter under tabellen 👇
Høyeste bygninger i Oslo
| Bygning | Adresse | Byggeår | Høyde | Antall etasjer |
| Radisson Blu Plaza Hotel | Sonja Henies plass 3 | 1990 | 109,7 | 37 |
| Posthuset (tidl. Postgirobygget med Oslo postterminal) | Biskop Gunnerus' gate 14 | 1975 | 108,1 | 26 |
| Uranienborg kirke | Holtegata 15 | 1882 | 72,4 | |
| Orkla City | Drammensveien 149 | 2019 | 66,7 | 16 |
| Tårnet Kulturarena (Kabeltårnet, Ulven) | Kabelgata 51 | 1962 | 66,0 | 11 |
| B13 bygg A, Barcode-rekken | Dronning Eufemias gate 36 | 2014 | 65,3 | 20 |
| DnB hovedkontor, Barcode | Dronning Eufemias gate 30 | 2012 | 64,7 | 17 |
| Radisson Blu Scandinavia Hotel | Holbergs gate 30 | 1975 | 63,3 | 22 |
| KPMG-huset | Sørkedalsveien 6 | 2001 | 61,7 | 18 |
| KLP-bygget, Barcode | Dronning Eufemias gate 10-12 | 2010 | 61,5 | 18 |
| B11 (tidl. kalt Visma-bygget), Barcode | Dronning Eufemias gate 16 | 2011 | 61,4 | 17 |
| Helsfyr Panorama | Innspurten 9 | 2003 | 61,0 | 17 |
| Økernsenteret | Økernveien 145 | 1969 | 60,8 | 18 |
| Oslo rådhus | Rådhusplassen 1 | 1939 | 60,7 | 17 |
| Parallell, Løren | Lørenveien 73 | 2020 | 60,4 | 16 |
| Deloitte-bygget, Barcode | Dronning Eufemias gate 14 | 2013 | 60,1 | 17 |
| Høyblokken, Regjeringskvartalet | Akersgata 42 | 1958 | 58,9 | 17 |
| Indekshuset | Henrik Ibsens gate 100 | 1965 | 58,7 | 17 |
| Munchmuseet | Edvard Munchs plass 1 | 2020 | 58,4 | 13 |
| Paulus kirke | Thorvald Meyers gate 31 | 1892 | 57,8 | |
| Sementsilo, Sjursøya | 1965 | 56,9 | ||
| Oslo Domkirke | Stortorvet 1 | 1697 | 56,8 | |
| Stenersgata 2 | 2000 | 56,8 | 15 | |
| DnB, Barcode | Dronning Eufemias gate 28 | 2012 | 55,8 |
Høyden er regnet til takets hovedform (mønehøyde), og for kirker til klokketårn. Tårnene Tryvannstårnet (flyfyret 118 meter over bakken) og Tjuvtitten (90 meter inkl. spir) er ikke tatt med i oversikten.
Historikk
Bygningsloven for Kristiania av 1899, som gjaldt til 1929, tillot opp til 18 m gesimshøyde, men 22 m for bygninger ikke hadde motstående bygning på andre siden av gaten. Enkelte hus ble bygget høyere enn fire eller fem etasjer, som var murbyens normal, blant dem var Havnelageret (Langkaia 1, 10 etasjer, 1920) og Horngården (Øvre Slottsgate 21, 8 etasjer, planlagt for 12, 1928). I 1930-årene kom det boligblokker i en ny skala: Marienlystblokkene med 10, de fleste 8, etasjer; og åttekanten med blokker på 8 etasjer i Westye Egebergs gate. Rådhuset regnes med sine 17 etasjer som det eneste høyhuset i byen før 1950.
I Kvadraturen er det bare ett høyhus: Thon Hotel Oslo Panorama i Rådhusgata 7b, et kontorbygg fra 1950-årene med 13 etasjer, 14 etasjer etter ombygging til hotell i 2008.
I ytterkanten av sentrum, langs Ring 1, ligger en rekke høyhus der de fleste ble bygget i 1960-årene, kalt sentrumsringen: Hotell Viking/The Hub (Biskop Gunnerus' gate 3, 13 etasjer, 1951), Stenersgata 2, Folketeaterbygningen (Youngstorget 2, 11 etasjer, 1935), Hammersborg Torg 1 og 3 (hhv. 12 og 13 etasjer, begge 1964 for OBOS), høyblokken i Regjeringskvartalet, Universitetsgata 2 (14 etasjer, 1962), Shellbygget (Pilestredet 33, 16 etasjer, 1961), Radisson Blu Scandinavia Hotel (tidl. SAS-hotellet), Indekshuset, Hydrobygget (Bygdøy allé 2, 14 etasjer, 1960) og Rikstrygdeverkets bygg (nå bydel Frogner, Drammensveien 60, 9 etasjer, 1960).
I 1960-årene ble det bygget ca. 70 høyhus i Oslo, hovedsakelig i sentrum, langs Ring 3 og som del av drabantbyutbyggingene i Groruddalen og sørøst i byen. Tveita, Bjerke og Manglerud fikk høyhus i begynnelsen av tiåret – den høyeste boligblokken kom i 1966 i Thorvald Meyers gate 5 på Grünerløkka med 19 etasjer. Høyhus ble skarpt diskutert, blant annet var motstanden mot planen om 20 etasjes blokker på Tveita i 1960–61 sterk, og høyden ble redusert til 14. Høyblokker nær T-banestasjoner ble av kommunen og fagmiljøene sett som en løsning på boligproblemet som samtidig ga nærhet til grøntområder. Høyhusene fikk små leiligheter beregnet på enslige, par uten barn og pensjonister – det var bred enighet om at høyhus ikke var godt egnet for barn.
I 1970-årene ble det bygget ca. 20 høyhus, blant annet boliger på Trosterud. I 1980-årene ble det ikke bygget høyhus i Oslo, og i 1990-årene to næringsbygg i sentrum i tillegg til Oslo Plaza. Av de rundt 25 bygninger som er høyere enn 42 meter som har fått byggetillatelse de siste tiårene, er de fleste bygget i Bjørvika, på Tjuvholmen og langs Ring 1 mellom Holbergs plass og Vaterland.
Gjeldende høyhusstrategi
Gjeldende høyhusstrategi for Oslo fra 2005 fastsetter at byggehøyde i Oslo ikke skal være over 42 meter, med unntak av områdene Bjørvika, Bispevika og Vaterland, der det ikke er satt høydebegrensning. I ti områder kan det vurderes byggehøyder mellom 28 og 42 meter: Lysaker, Skøyen, Majorstuen, Forskningsparken, Nydalen, Sentrumsringen (strekningen langs Ring 1 mellom Vaterland og Holbergs plass), Storo-Sinsen, Økern, Ensjø og Bryn.
Kommunen gjennomførte en ny høyhusutredning i 2015. I den nyeste utredning fra 2022 ble det foreslått 12 områder der det kan vurderes høyhus på opptil 70 meter eller ca. 20 etasjer, mens maksimal høyde i området rundt Oslo S ble foreslått øket til 125 meter.