Forskjell mellom versjoner av «Harald Hårdrådes plass»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
(Bilde)
 
Linje 1: Linje 1:
 +
[[Fil:Harald Hårdrådes plass sett mot sentrum med nr 70 til høyre.jpg|miniatyr|600x600pk|Plassen sett mot sentrum med Schweigaards gate 70 til høyre. Foto: Helge Høifødt
 +
]]
 
'''Harald Hårdrådes plass''', [[Gamlebyen (strøk)|Gamlebyen]], [[Gamle Oslo (bydel)|bydel Gamle Oslo]], i krysset [[Schweigaards gate]]/[[Klostergata]]. Oppkalt 1886 etter kong Harald 3 Hardråde (1015–66), som etter tradisjonen grunnla Oslo. 1891–96 kalt Schweigaards plass. En bauta i granitt, smykket med bronserelieff utført av Lars Utne, ble avduket 1905. Plassen ble opparbeidet på nytt med trebeplantninger som en del av omleggingen av denne delen av Schweigaards gate til miljøgate 1992.
 
'''Harald Hårdrådes plass''', [[Gamlebyen (strøk)|Gamlebyen]], [[Gamle Oslo (bydel)|bydel Gamle Oslo]], i krysset [[Schweigaards gate]]/[[Klostergata]]. Oppkalt 1886 etter kong Harald 3 Hardråde (1015–66), som etter tradisjonen grunnla Oslo. 1891–96 kalt Schweigaards plass. En bauta i granitt, smykket med bronserelieff utført av Lars Utne, ble avduket 1905. Plassen ble opparbeidet på nytt med trebeplantninger som en del av omleggingen av denne delen av Schweigaards gate til miljøgate 1992.
  

Nåværende revisjon fra 1. jul. 2021 kl. 10:20

Plassen sett mot sentrum med Schweigaards gate 70 til høyre. Foto: Helge Høifødt

Harald Hårdrådes plass, Gamlebyen, bydel Gamle Oslo, i krysset Schweigaards gate/Klostergata. Oppkalt 1886 etter kong Harald 3 Hardråde (1015–66), som etter tradisjonen grunnla Oslo. 1891–96 kalt Schweigaards plass. En bauta i granitt, smykket med bronserelieff utført av Lars Utne, ble avduket 1905. Plassen ble opparbeidet på nytt med trebeplantninger som en del av omleggingen av denne delen av Schweigaards gate til miljøgate 1992.

Rundt plassen ligger leiegårder oppført i perioden 1881–99 med adresse til Schweigaards gate. (66–74, 67–75). Bebyggelsen avspeiler utviklingen i byen fra de tidligste bygningene i to etasjer (73–75) i senklassisistisk stil til de nyeste i fem etasjer (72, 74) i nyrenessanse.