Hoff gård

Hoff, gnr. 31/1, Hoffsveien 40a og 40b (låven). Navnet kommer av norrønt hof , ’hedensk tempel’, og har også vært skrevet Hov (sml. Hovseter). Gården tilhørte Hovedøya kloster i middelalderen. I 1578 ble den gitt borgermester Oluf Glad i forlening. 1663 ble gården solgt. Den har tilhørt samme familie siden 1805. Våningshuset ble reist 1856 og omtales av Eilert Sundt i «Om bygnings-skikken på landet i Norge», hvor det fremheves som en moderne, tidsmessig bygning. I 1771 hadde gården følgende husmannsplasser: Teigen, Luusebråten, Michelborg, Hamborg, Sæter og Frantzebråten.

Gårdsbebyggelsen på Hoff består av det ovennevnte våningshuset, en halvannen etasjes panelt tømmerbygning i sveitserstil, en drengestue og en nyere, lav, rødmalt bygning som lukker tunet mot nord, samt en stor låvebygning nord for denne igjen, gjenoppbygd 1984 etter en brann i 1978, nå brukt til diverse handels- og kontorvirksomheter. Tidligere hadde gården en låve som lå parallelt med våningshuset, der den nye, lave bygningen ligger nå, denne låven brant ned i 1905, og en ny ble bygd der dagens ligger. Det var dyrehold på gården til slutten av 1960-årene: Griser, høns, kyr og en hest. På nordveggen av den nye låven er gården markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.