Holmenkollrennene
Internasjonale skirenn som arrangeres årlig (vanligvis i mars) i Holmenkollen Nasjonalanlegg av Foreningen til Ski-Idrettens Fremme (Skiforeningen), første gang 1892. Kombinert renn og 50 km langrenn har stått lengst på programmet, kombinert siden starten og 50 km siden 1902. I kombinert får vinneren sammenlagt Kongepokalen og vinneren av hopprennet Damenes pokal. Likevel er det hopprennet i Holmenkollbakken som har gjort Holmenkollrennene verdenskjent; dette var til 1933 delkonkurranse i det kombinerte rennet. 106 000 tilskuere overvar det første hopprennet etter krigen 1946, og under vinter-OL 1952 var det 120 000 tilskuere. 50 km-løpet er også et av verdens mest berømte skirenn med tusenvis av tilskuere på stadion og langs løypa. Mange tilskuere overnatter langs løypa fra kvelden før. Etter at verdenscupene i hopp, langrenn og kombinert ble innstiftet rundt 1980, er konkurranseprogrammet bestemt av hvilke øvelser som har verdenscupstatus, men kjerneøvelsene er fremdeles hopp, kombinert og 50 km, samt langrenn for kvinner fra 1954.
I 1970-årene kom nye arrangementer uten elitepreg med på programmet, bl.a. Barnas Holmenkolldag (fra 1973), Stortingsrennet for parlamentarikere, renn for funksjonshemmede og (fra 1974) Holmenkollmarsjen (nå Holmenkollen skimaraton), et 42 km langt turrenn fra Hakadal over Kikut til Holmenkollanlegget. Sammen med de tradisjonelle Holmenkollrennene fikk disse nye breddearrangementene samlebetegnelsen Holmenkollen Skifestival. Årlige verdenscuprenn i skiskyting er senere også lagt inn under Skifestivalen.
Historikk. Forløperen til Holmenkollrennene var Husebyrennet 1879–91, som 1892 ble flyttet opp til Holmenkollbakken. Opprinnelig ble det i seniorklassen bare konkurrert i kombinert renn (18 km og hopp) i klasse A og klasse B, med spesielt hopprenn for yngste klasse (18–20 år) i tillegg, fra 1905 også hopp eldste klasse (over 32 år). Spesiallangrenn ble arrangert 1900 og 1901 som 30 km og fra 1902 som 50 km. 30 km stod også på programmet 1898, men pga. snømangel ble alle konkurransene avlyst (eneste gang utenom krigsårene 1941–45). I perioden 1913–51 ble 50 km gått i én lang sløyfe, senere (som opprinnelig) to runder i en 25 km lang sløyfe fra Holmenkollen om Frognerseteren, Tryvann og Blankvann med vendepunkt ved Kobberhaugen og tilbake om Skjennungen og Frønsvollåsen. Nye krav til løypetraseer, sekundering og tv-dekning, samt flere dårlige snøvintre, førte til at en ny løype ble tatt i bruk 2001. Den er 16,7 km lang og gås tre runder i området mellom Holmenkollen og Ullevålseter via Frognerseteren. Denne løypa brukes også til kvinnenes 30 km. Foran VM på ski 2011 ble enda en ny løype tatt i bruk. Den er 10 km lang og snur like før Frønsvollstråkka og går tilbake via Frognerseteren til Holmenkollen. 1933 ble spesielt hopprenn for seniorer (over 20 år) innført og erstattet rennene i yngste og eldste klasse. Juniorhopprenn ble senere (1938) innført på ny, og fra 1960 ble seniorrennet dessuten åpnet for yngre løpere (over 16 år). 1933 kom også 18 km spesiallangrenn (noen år 17 km), 1954 erstattet av 15 km, som deretter stod på programmet i alle renn til og med 1985, samt 1994 i stedet for 50 km. Kvinner deltok i 10 km langrenn fra 1954, 5 km fra 1966, senere også lengre distanser opp til 30 km. Fra 2000 er det dessuten arrangert hopprenn for kvinner. Noen år er det også blitt arrangert stafett og/eller sprint, samt to kombinertøvelser. Det er også blitt arrangert hopprenn i normalbakke (Midtstubakken) og hopp for lag. Langrenn for juniorer ble innført 1959 (menn) og 1975 (kvinner). Juniorkonkurranser i langrenn og hopp arrangeres ikke lenger, men i 1990-årene ble en ungdomsstafett for kretslag innført.
Foruten totalavlysingen av rennet 1898 ble spesielt hopprenn avlyst 1954 og 1994 pga. værforholdene og 50 km 1905 og 1925 pga. snømangel. 1990 og 1992 ble 50 km og kombinert langrenn arrangert i Vangsåsen i Hamar kommune av samme grunn, 1990 ble dessuten kombinert hopprenn holdt i Lønnbergbakken i Raufoss. Holmenkollmarsjen 2005 gikk også i Vangsåsen. I 2009 var bakken og anlegget under ombygging, og det ble ikke arrangert Holmenkollrenn i tradisjonell forstand. Det nye anlegget stod stort sett ferdig til 2010, som samtidig var prøve-VM foran VM på ski 2011.
Utlendinger (svensker) deltok første gang i Holmenkollrennet 1903. Før den annen verdenskrig dominerte imidlertid nordmennene, og utenlandske deltakere vant totalt bare 11 ganger. Førstemann var finnen Anton Collin på 50 km 1922, første svenske vinner var Sven Utterström 1929, også på 50 km. Finnen Kalle Heikkinen vant 1933 den første 18 km, mens svenskene Sven Selånger (1939) og Sven Israelsson (1947) ble første utlendinger som vant henholdsvis spesielt hopprenn og kombinert. Senere har andre lands løpere gjort seg mye sterkere gjeldende, og det har hendt at de har vunnet samtlige øvelser. Første ikke-nordiske vinnere var Ljubov Kosyreva (SSSR) på 10 km kvinner 1955 og Helmut Recknagel (DDR) i hopp 1957. Kong Olav 5 deltok som kronprins i hopp yngste klasse 1922 og 1923, og han var til stede ved i alt 72 Holmenkollrenn som deltager eller tilskuer, første gang 1911 og siste gang 1990. Hans far kong Haakon 7 var tilskuer ved 42 renn, første gang 1906.
Fra 1947 ble det også arrangert alpine konkurranser i forbindelse med Holmenkollrennene, kalt Holmenkollen Kandahar, opprinnelig i slalåm og utfor, fra 1951 også storslalåm. Disse konkurransene ble (unntatt noen få år) holdt til og med 1983 for menn og 1977 for kvinner, og kombinasjonsvinnerne fikk aksjer i to vandrepokaler. Rennene ble arrangert utenfor Holmenkollområdet, både i Nordmarka (bl.a. i Rødkleiva) og på andre vintersportssteder rundt omkring i Norge. Tradisjonen ble gjenopptatt 1993 i forbindelse med verdenscuprenn på Lillehammer. RBr/KAT
Holmenkollstafetten, stafettløp som siden 1923 arrangeres i mai hvert år av IK Tjalve og (1928–90) Aftenposten. Ikke arrangert 1940–45 og 1971, kvinner fikk delta første gang 1975. Stafetten har start og innkomst på Bislett stadion (mange klasser starter ved St. Hanshaugen) og går gjennom Oslos gater til Besserud, ned til Holmendammen og tilbake til Bislett gjennom Frognerparken. 2004–05 var det innkomst på Rådhusplassen da Bislett var revet. Holmenkollstafetten kalles populært «Vårens vakreste eventyr» og er etter hvert blitt en kjempemønstring av idrettsfolk på alle nivåer.
Det konkurreres i flere klasser, både klasser for aktive og bedriftsklasser begge kjønn, i alt 25 klasser (inkludert en klasse for dem som vil løpe hele stafetten alene). Deltagerrekord fra 1993 med ca. 34 300 løpere på 2289 lag.
Løypa er lagt om flere ganger. Den var 2010 ca. 18 km lang fordelt på 15 etapper:
1. Bislett (baneløp) 1200 m.
2. Fra Bislett opp Norabakken til Wolffs gate, 1100 m.
3. Fra Wolffs gate til Vestre Aker kirke, 620 m.
4. Fra Vestre Aker kirke (Wilhelm Færdens vei) til Forskningsparken, 1700 m.
5. Fra Forskningsparken til Vindern (Holmenveien), 1035 m.
6. Fra Vindern til Slemdal (Stasjonsveien), 1300 m.
7 . Fra Slemdal til Besserud (løypas høyeste punkt), 1790 m.
8. Fra Besserud til Gressbanen, 1800 m.
9. Fra Gressbanen til Holmen bro, 650 m.
10. Fra Holmen bro til Frognerparken, den lengste etappen med 2480 m.
11. Frognerparken–Nordraaks gate, 1220 m.
12. Nordraaks gate–Arno Bergs plass, den korteste etappen med 390 m.
13. Fra Arno Bergs plass til Josefines gate; 1330 m.
Referanser i denne artikkelen
Holmenkollbakken, Husebyrennet