Hoteller

Revisjon per 30. jan. 2020 kl. 15:44 av Trond (diskusjon | bidrag)

Hoteller. Reisende til Christiania på begynnelsen av 1800-tallet tok som regel inn hos slektninger eller kjente. Gårdeiere måtte stille værelser til disposisjon for de militære. Lasskjørere fra bygdene hadde egne enkle overnattingssteder, der de oftest lå på fellesrom med halm som underlag og sekkestrie som overbredsel. Mer bemidlede reisende kunne leie rom, blant annet hos Madam Werner på hjørnet av Kirkegaten og Prinsens gate.

For utlendinger med sans for komfort var Carstens Hotel, etablert i 1807 av den tyske «tracteur» Johan Carstens, lenge det eneste alternativet. Det lå i Rådhusgata 26, på hjørnet av Kongens gate. I 1828 kom Hotel du Nord i Dronningens gate 13, etablert av dansken Elias Smith. I 1838 kom Hotel Scandinavie på hjørnet av Karl Johans gate og Dronningens gate, og i 1853 åpnet det navngjetne Victoria Hotel i Rådhusgata 8, som ble det foretrukne overnattingsstedet i Christiania blant berømtheter fra inn- og utland.

Store og små hoteller

Grand Hotel åpnet i 1874 i Karl Johans gate 31. Det er i dag byens eldste hotell, og har beholdt sin posisjon som et av byens landemerker. Det samme har Hotel Continental i Stortingsgata 24–26, som ble etablert i 1900. I 1889 kom det flott beliggende Holmenkollen Turisthotell, den gangen langt utenfor bygrensen. Det brant i 1895 og ble gjenoppbygd i 1896. Etter ny brann i 1914 ble det ikke gjenreist, men hotellvirksomheten ble siden fortsatt litt lengre opp, som Holmenkollen Turisthotell og Sanatorium, i dag Scandic Holmenkollen Park (se også Holmenkollen).

Ved siden av disse storhotellene kom det mange mindre hoteller, særlig omkring Oslo sentralstasjon (daværende Østbanestasjonen) og langs Karl Johans gate. Disse ble ofte drevet av driftige kvinner. Langs Karl Johans gate kom blant annet Søstrene Knudsens Hotel, Søstrene Waalens Hotel (senere Agnes Fillingers Hotel), Anne Kures Hotel, Sidsel Aanruds Hotel som senere ble Fru Byes Hotel, og Søstrene Byes Hotel. Søstrene Larsens Privathotel ble etablert i Karl Johans gate 33, i hjørnegården mot Rosenkrantz’ gate vis-a-vis Grand Hotel. Her kom Hotel Nobel 1904–1995, som siden er drevet av Best Western-kjeden. I tillegg fantes blant annet Søstrene Blochums og Fru Marie Steens privathoteller.

De største hotellene som ble reist i mellomkrigstiden, var Hotel Bristol, Hotel Savoy i Universitetsgata 11 (nå Clarion Collection Hotel Savoy), Astoria i Akersgata 21 (nå kontorer for Stortinget) og KNA-hotellet i Parkveien 68 (nå Scandic Solli).

Misjonshoteller og pensjonater

Misjonshotellene var et rimelig og enklere alternativ til de store hotellene. Først ute var Hotel Augustin i Tollbugata 24, senere kom blant annet Kristiania Missionshotel i Rådhusgata 26, hvor Carstens Hotel (senere Hotel d’Angleterre) var tidligere, Skrefsruds Missionshotell i Karl Johans gate 5, og KFUKs og KFUMs Forbundshospitset (nå Scandic Holberg Hotel) på Holbergs plass.

Diakonhjemmets Hotell Hospitset på Rosenkrantz’ plass (nå C. J. Hambros plass) brant ned 1947 og ble gjenreist som Stefanhotellet (nå Thon Hotel Rosenkrantz i Rosenkrantz’ gate 1). Det ble kjent for sin gode norske mat. Andre misjonshotell var Hotel Ansgar i Møllergata 24, Indremisjonshotellet i Staffeldts gate 4 og Norrøna Hotel i Grensen 19 (nå P-Hotel Oslo).

Bondeungdomslagets Bondeheimen ble åpnet 1913 i Rosenkrantz’ gate 8 som et rimelig og nøkternt hotelltilbud beregnet på landsens ungdom og tilreisende fra bygdene. I tillegg var det mange pensjonater. En del av disse ble opparbeidet til førsteklasses hoteller. Det gjelder for eksempel Gabelshus i Gabels gate 16 (nå Clarion Collection Hotel Gabelshus), Norum i Bygdøy allé 53 (nå Frogner House Apartments), CC 1 i Camilla Colletts vei 15 (senere Hotel Ambassadeur, nå boliger) og Hotell West i Skovveien (nå Frogner House Apartments) opparbeidet seg til førsteklasses hoteller.

Oslo har også et vandrerhjem (tidligere ungdomsherberge), Oslo Vandrerhjem Haraldsheim i Haraldsheimveien 4, ikke langt fra Sinsenkrysset.

Senere utvikling

Etter krigen var det først da Norge ble tildelt De olympiske vinterleker 1952 at det ble gitt løyve til å øke hotellkapasiteten i byen. Kommunen gikk selv i spissen ved å reise Hotell Viking (nå Clarion Hotel The Hub).

Til tross for dette, og for en større utvidelse av Hotel Continental, var hotellkapasiteten i hovedstaden jevnlig for liten. Men den ble vesentlig bedret ved åpningen av Hotel Scandinavia (nå Radisson Blu Scandinavia Hotel) i 1975 og utvidelse av Grand Hotel samme år. I 1990 åpnet storhotellet Oslo Plaza Hotel (nå Radisson Blu Plaza Hotel).

I årene rundt 2000 inngikk stadig flere hoteller kjedesamarbeid. Samarbeidet kunne variere fra markedsføringssamarbeid, for eksempel Inter Nor Hotels, til felleseide kjeder, for eksempel Rica, Rainbow, Scandic, Thon og Choice. Noen av de store hotellene, som Viking og Oslo Plaza, var tilknyttet flere kjeder i løpet av få år. Høsten 2014 ble Rica-hotellene overtatt av Scandic og fikk dermed nye navn.

Senere års større hotellutbygging har skjedd både i sentrum og i bydelene. Utbyggingen omkring Oslo Sentralstasjon og Bussterminalen har blant annet vært som følge av åpningen av Oslo Lufthavn Gardermoen og utbyggingen av Bjørvika-området. Hotell Viking ble om- og påbygd, og gjenåpnet først som Royal Christiania Hotel. Det er siden vesentlig påbygd til Oslos største hotell med gjenåpning i 2019 som Clarion Hotel The Hub. I 2019 åpnet blant annet Amerikalinjen Hotell på den andre siden av Jernbanetorget i de gamle rederilokalene til Amerikalinjen (Jernbanetorget 2). Også flere mellomstore og små hoteller er kommet til.

Oslos hotellkapasitet er økt vesentlig gjennom utbygging utenfor sentrum, som Scandic Helsfyr med adresse Innspurten 7 (tidligere Rica Helsfyr), Scandic Sjølyst på Sjølyst plass 5 på Skøyen, Best Western Kampen Apartement Hotell i Kjølberggata 29 på Kampen, Thon Hotel Ullevaal Stadion, Radisson Blu Hotel Nydalen i Nydalsveien 33 (2007), The Thief på Tjuvholmen (2013) og Thon Hotel Storo i Vitaminveien 23 (2018).

TOS