Forskjell mellom versjoner av «Hovin teglverk»
m |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Hovin teglverk,''' tidligere teglverk opprettet 1893 på [[Hasle (strøk)|Hasle]]; det lå omtrent midt mellom [[Hovin gård|Søndre Hovin gård]] og den nåværende t-banestasjonen på Hasle. Verket var i privat eie frem til 1916, da det ble kjøpt av Kristiania kommune. Kommunen ervervet eiendommene [[Valle gård|Valle]], Søndre Hovin og en del av [[Ulven gård|Ulven]] i | + | '''Hovin teglverk,''' tidligere teglverk opprettet 1893 på [[Hasle (strøk)|Hasle]]; det lå omtrent midt mellom [[Hovin gård|Søndre Hovin gård]] og den nåværende t-banestasjonen på Hasle. Verket var i privat eie frem til 1916, da det ble kjøpt av Kristiania kommune. Kommunen ervervet eiendommene [[Valle gård|Valle]], Søndre Hovin og en del av [[Ulven gård|Ulven]] i Østre Aker for en planlagt sykehusutbygging. Verket ble drevet videre av private til 1923, da kommunen selv overtok driften. |
Verket hadde ringovn fra starten, og det ble produsert både maskinformet og håndformet murstein i alle år. Etter at det ble bygget en ny ringovn i 1923 ble anleggets kapasitet fordoblet. Spesielt var Hovin kjent for sin håndbankede fasadestein. Steinen ble i det vesentligste brukt i kommunale bygg og til boligbygg oppført med kommunal støtte. [[Rådhuset]] og Oslo Trygdekasse i [[Tordenskiolds gate]] ble oppført med håndbanket fasadestein fra Hovin teglverk. I årene etter andre verdenskrig var produksjonen på det meste oppe i 9 millioner stein per år. Senere falt produksjonen. I 1960-årene produserte verket også takstein. | Verket hadde ringovn fra starten, og det ble produsert både maskinformet og håndformet murstein i alle år. Etter at det ble bygget en ny ringovn i 1923 ble anleggets kapasitet fordoblet. Spesielt var Hovin kjent for sin håndbankede fasadestein. Steinen ble i det vesentligste brukt i kommunale bygg og til boligbygg oppført med kommunal støtte. [[Rådhuset]] og Oslo Trygdekasse i [[Tordenskiolds gate]] ble oppført med håndbanket fasadestein fra Hovin teglverk. I årene etter andre verdenskrig var produksjonen på det meste oppe i 9 millioner stein per år. Senere falt produksjonen. I 1960-årene produserte verket også takstein. | ||
Revisjonen fra 26. jan. 2020 kl. 22:33
Hovin teglverk, tidligere teglverk opprettet 1893 på Hasle; det lå omtrent midt mellom Søndre Hovin gård og den nåværende t-banestasjonen på Hasle. Verket var i privat eie frem til 1916, da det ble kjøpt av Kristiania kommune. Kommunen ervervet eiendommene Valle, Søndre Hovin og en del av Ulven i Østre Aker for en planlagt sykehusutbygging. Verket ble drevet videre av private til 1923, da kommunen selv overtok driften.
Verket hadde ringovn fra starten, og det ble produsert både maskinformet og håndformet murstein i alle år. Etter at det ble bygget en ny ringovn i 1923 ble anleggets kapasitet fordoblet. Spesielt var Hovin kjent for sin håndbankede fasadestein. Steinen ble i det vesentligste brukt i kommunale bygg og til boligbygg oppført med kommunal støtte. Rådhuset og Oslo Trygdekasse i Tordenskiolds gate ble oppført med håndbanket fasadestein fra Hovin teglverk. I årene etter andre verdenskrig var produksjonen på det meste oppe i 9 millioner stein per år. Senere falt produksjonen. I 1960-årene produserte verket også takstein.
Teglverket ble nedlagt 1967. Teglverket skole åpnet 2015 omtrent der teglverket lå, og parken Teglverksdammen åpnet rett øst for skolen i 2015.