Forskjell mellom versjoner av «Ila (strøk)»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
(Created page with "Bydel St. Hanshaugen og Sagene, boligområde sør for Sagene, vest for Akerselva. Navnet skriver seg fra en ile i Iladalen. Ila var opprinnelig et av de gamle løkkebrukene i...")
 
m (KAT flyttet siden Ila til Ila (strøk) uten å etterlate en omdirigering)
(Ingen forskjell)

Revisjonen fra 5. des. 2017 kl. 11:31

Bydel St. Hanshaugen og Sagene, boligområde sør for Sagene, vest for Akerselva. Navnet skriver seg fra en ile i Iladalen. Ila var opprinnelig et av de gamle løkkebrukene i Christianias bymark. Ila skole åpnet 1916.

Ilaløkken. En stor del av bebyggelsen på Ila stammer fra en omfattende kommunal boligutbygging, ofte kalt Ilabyen. Ilakompleksene ble oppført 1926–31 (ark. Boligdirektørens arkitektkontor under ledelse av Harald Hals). Bygningene er utformet i nyklassisisme i tre og fire etasjer, tilsammen 725 leiligheter, de fleste opprinnelig små og uten bad. Dette var det siste av de store kommunale boligprosjektene i byen. Sentralt i Ila-anlegget ligger Ilatrappen, som forbinder Uelands gate og Fougstads gate. Det italiensk-inspirerte trappeanlegget er i betong og granitt, og stod ferdig 1926 (ark. Harald Hals). Det er utsmykket med to bronseulver av Dyre Vaa, avduket 1930. På husveggen over trappen er den italienske adelsslekten Barberinis våpenskjold med tre bier plassert, og på et repos i trappen står bronseskulpturen Bjørn som klør seg av Arne Vigeland, 1970.

Bebyggelsen er inndelt i følgende deler: Ila I: Fougstads gate 24–34 og Herman Foss gate 21–29 (1926). – Ila II a: Fougstads gate 27–51 (1926). – Ila II b: Uelands gate 26–52 (1927). – Ila III: Colletts gate 53–79 (1926). – Ila IV: Evald Ryghs gate 4–14 (1931). – Ila V: Colletts gate 56–60, Diriks gate 1–7 og Uelands gate 54–56 (1928). – Ila VI Colletts gate 51b–f, 55 b–f og Geitmyrsveien 37 og 37b (1931).

Referanser til denne artikkelen

Diriks’ gate, Evald Ryghs gate, Uelands gate