Jens Bjelkes gate

Jens Bjelkes gate 12 i 1929. Foto: Narve Skarsmoen / Nasjonalbiblioteket

Jens Bjelkes gate, SofienbergTøyen, bydel Grünerløkka og Gamle Oslo, fra Rathkes gate til Kjølberggata. Oppkalt 1874 etter kansler Jens Aagessøn Bjelke (1580–1659), som eide Tøyen gård og en rekke andre storgårder rundt om i landet; han var Norges kansler fra 1614 til sin død.

Bygninger m.m.:

14–18, 37–39 tilhører de såkalte Gråbeingårdene, leiegårder i teglstein (ark. Rudolf Haeselich) oppført omkring 1890 av murmester Ole Olsen (med økenavnet «Gråbein»).

I nr. 15 bodde maleren Max Martin Kassan (f. 1909). Han hadde vært gift med Inger Edvardsen (f. 1912) siden 1933, de hadde datteren Liv. Han ble arrestert 22. august 1942 og deportrt med Gotenland 25. februar 1943 og døde i Auschwitz 12. mai 1953. En snublestein er satt ned her til minne om ham.

Nr. 16 er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

42. Kansleren studenthus, 96 hybler.

60. Enerhaugen studenthus, ca. 100 hybler og leiligheter.

62. En femetasjes leiegård fra 1936. I annen etasje i oppgang b bodde i de første krigsårene jødiske Charles Kermann (f. 1916) som var presser, gift med Nanna (f. Rechtmann 1912). De hadde sønnen Marvin Harry (f. 1940). Charles Kermann var sønn av Markus og Olga Kermann i Mariboes gate. Sammen med foreldrene, broren Moritz (f. 1914), som også var presser, og søsteren Gerda Sara (f. 1919) som var syerske, ble han deportert med Donau 26. november 1942 og ankom Auschwitz 1. desember. Foreldrene og søsteren Gerda Sara ble drept i gasskammer like etter ankomsten. Selv døde han 13. januar 1943, Moritz døde 2. mars samme år. Nanna og lille Marvin Harry kom seg over til Sverige.

Her bodde også Salomon Hurwitz (f. 1910) som var sjåfør og hjelpearbeider, var gift med Marie (f. Libowitz 1911) og hadde en sønn, den ti år gamle Benno (f. 1932). Salomon Hurwitz var sønn av oppkjøper Bernhard Josef Hurwitz (f. 1877), gift med Klara (f. Wainer 1880), som bodde i Toftes gate 44. Fire snublesteiner er satt ned til minne om Charles Kerman, Salomon, Marie og Benno Hurwitz som alle ble drept i Auschwitz.

64. En femetasjes leiegård fra 1937. I tredje etasje i oppgang 2 bodde i de første krigsårene den jødiske gassverksarbeideren Salomon Bogomolno (f. 1891), gift med Marie Bogomolno (f. Kahan 1889). Hun hadde tidligere vært gift med Josef Schulmann (d. 1924). De hadde til sammen åtte barn: Isak Schulmann (f. 1908) som var transportsjåfør, var gift med Åse Schulmann Pedersen, bodde i Stolmakergata 7 og hadde sønnen Tom Brede (f. 1941), Herman Schulmann (f. 1917) som var kostebinder, Jenny Anne Schulmann (f. 1920) som var ekspeditrise, Karl Bogomolno (f. 1915) som var rullegardinarbeider, gift med Inger Lund og bodde i Stolmakergata 6, Rosa (f. Bogomolno 1917) som var gift med Sigurd Askeland og bodde i Vålerenggata 5, Ida (Jela) (f. Schulmann 1918), gift med Robert Lorang Gulbrandsen, Rachel Bogomolno (f. 1919, gift 1942 med Erling Ruud) og den yngste i familien Salomon Bogomolno jr. (f. 1926) som var skoleelev. Sammen med Herman, Jenny og Salomon jr. ble ekteparet Bogomolno deportert med Donau 26. november 1942. Bortsett fra Herman ble alle drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. Når Herman døde, er ikke kjent. Karl satt som fange på Bredtveit, Berg og i fengselet i Åkebergveien, hvorfra han rømte i januar 1945. Han og kona Inger kom seg over til Sverige i februar. Det gjorde også Isak, kona Åse og sønnen Tom Brede etter at Isak hadde klart å rømme fra Berg i januar 1943. Også Rosa og hennes mann Sigurd, Ida og hennes mann Robert og Rachel og hennes mann Erling kom seg over til Sverige. Fem snublesteiner er satt ned til minne om de drepte.

71. Tambourgården, boliggård oppført 2006 for Selvaagbygg (ark. Espen Viksjø); 36 leiligheter med felles takterrasse, noen med egen takparsell.

75. Her holder Sebbelows Stiftelse til siden 2006.

80. En leiegård fra 1939 ved hjørnet av Sverres gate. I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske enkefru Marie Ganz (f. Lahn 1868) som hadde vært gift med Benzel Ganz (død i mai 1942). De hadde seks barn, to av dem (Moritz/Maurice og Sonja/Sonia, som var henholdsvis 48 og 46 år i begynnelsen av 1942, bodde i New York. To av sønnene: Aron Wulf (f. 1899) og Jacob Isak (f. 1908) bodde sammen med moren og drev firmaet Ganz & Co. Oljeforretning. Datteren Sara Rottmann (f. 1892) var skilt fra Max Wulff Rottmann og bodde i Jernbanetorget 5 med sine to barn: datteren Ida (f. 1916) og sønnen Leopold (f. 1917). Ida giftet seg i august 1942 med Elias Gorwitz og flyttet til Jotunveien 17. Sønnen Markus Ganz (f. 1898) var gift med Lea (f. Smith 1903) og bodde i Olaf Schous vei 17 på Sinsen. De hadde to barn: Charles på ti år og Fanny Synnøve på syv år. Marie Ganz ble deportert med Gotenland 24. februar 1943 og ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 3. mars. En snublestein er satt ned utenfor gården til minne om henne. Også datteren Sara, barnebarna Leopold og Ida og Idas mann Elias Gorwitz og svigerdatteren Lea og hennes to barn ble drept i Auschwitz. Sønnene Markus, Aron Wulf og Jacob Isak kom seg over til Sverige.