Jernbanetorget

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Jernbanetorget fotografert i 2014. Det høye tårnet med klokke er Trafikanten, Ruters Kundesenter. Skulpturen "Tiger" av kunstner Elena Engelsen er midt i bildet. Inn til venstre går Karl Johans gate. Foto: Andreas Haldorsen / Creative Commons

Jernbanetorget, Sentrum, plassen foran Østbanestasjonen og g Oslo Sentralstasjon. Navnet vedtatt 1852. Plassen er et av byens viktigste trafikk-knutepunkter med bussruter, trikkelinjer, T-banestasjon og Oslo Sentralstasjon.

Historikk

Området der torget ligger, var i tiden etter anleggelsen av Christiania fremdeles sjøgrunn. Det ble først fylt opp og bebygd etter 1739. Lenge var en stor del av området Henrik Calmeyers hage, senere drev branndirektør Jens Christian Smith et tobakksspinneri på tomtens sørside. Han solgte eiendommen 1807 til oppførelse av et sykehus (innviet 1808), som han selv støttet økonomisk (Byens Civile Sygehus, se Sykehusvesenet). Det ble revet 1851 for å gi plass til den nye stasjonsbygningen for Hovedbanen (Østbanestasjonen). På begynnelsen av 1800-tallet lå Bordtomtene i dette området, likeledes institusjoner som Carl Johans Forsørgelsesanstalt, Saugbankens fattighus (Sagbankens Stuer) og Peder Mikkelsens Enkestue. Her lå også noen gårder som var sentrum for lastehandelen i byen, bl.a. Glasmagazinet og Meyergården.

I 1853 og 1855 ble torget brolagt og fortauene hellelagt i forbindelse med åpningen av jernbanen. I annen halvdel av 1800-tallet lå, foruten stasjonsbygningen, «Hotel Royal», og en rekke små bygninger og rundt plassen. Hotellet, et fireetasjes hus i senklassisisme, oppført 1875 (ark. H. M. Schirmer), hadde over 100 senger. Det avsluttet plassen mot nord, hadde adresse Jernbanetorget 9. Hotellbygningen ble senere solgt til Statsbanene (NSB) og gjort om til NSBs hovedkontor, noe det var til 1945. 19. april 1940 fikk tyske jernbaneeksperter og offiserer kontorer i den ene fløyen i fjerde etasje. Dette var personell fra Wehrmachts Transport-Kommandantur. Ganske raskt krevde de mer plass, og etter hvert fikk tyskerne kontorer i hele fjerde etasje, deler av femte og tre rom i tredje etasje.
Jernbanetorget fotografert rundt 1965. - Foto ukjent fotograf / Oslo Museum / Creative Commons
14. mars 1945 gjennomførte Milorg en samlet sabotasjeaksjon, kalt «Operasjon Betongblanding», mot jernbaneanlegg i Sør-Norge, og et av målene var NSBs hovedkontor. Oslogjengen under ledelse av Gunnar Sønsteby stod for sabotasjen ved Jernbanetorget. Eksplosjonen de utløste, var så kraftig at hele den midterste delen av bygningen raste sammen, og NSBs hovedkontor ble totalskadet. Syv tyskere ble drept. Etter krigen ble den gamle bygningen og resten av kvartalet den hadde ligget i sanert, og bakenfor ble det nye Hotell Viking oppført til de olympiske vinterleker i 1952. Her står et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om denne sabotasjeaksjonen.

Jernbanetorget T-banestasjon ble åpnet 1966 og var frem til 1977 endestasjon for de østlige T-banelinjene.

I forbindelse med byggingen av sentralstasjonen ble plassens nordlige del gitt en ny og omdiskutert utforming. Det ble senere lagt frem flere planer for utformingen av dette området. Ved at Østbanebygningen er nedlagt som jernbanestasjon, men vedtatt bevart, og den nye Sentralstasjonens inngang ligger ved siden av og på et høyere nivå, har plassen blitt delt i en ny og en gammel del. Dette er markert med et tårn i betong, stål og glass, utformet av arkitektfirmaet HRTB v/ Ola Mowé (1987). Ved foten av tårnet ble det innredet informasjonssenter for Oslo og Akerhus Trafikkservice A/S 1988, nå Ruter (Trafikanten).

I perioden 2007–09 var Jernbanetorget gjenstand for betydelig oppgradering og rehabilitering med sikte på å lette fremkommeligheten for kollektivtrafikken. Oppgraderingen ble mer tid- og kostnadskrevende enn først antatt; samlet prislapp om lag 300 mill. kr.

Bygninger m.m.:

Flere av de viktigste bygningene som vender ut mot Jernbanetorget, har adresse til andre gater og er omtalt andre steder i byleksikonet. Dette gjelder f.eks. DFDS’ bygning (Karl Johans gate 1) og Hotell Viking. Til høyre for inngangen til Øsbanehallen fra torget står monumentet til minne om Osvald-gruppas og NSB-ansattes innsats under krigen,«Knus nazismen», utført av Bjørn Melbye Gulliksen, avduket 1. mai 2015.

1. Østbanestasjonen.

2. Den Norske Amerikalinjes nybarokke rederibygning, oppført 1916–19 (ark. Andreas Bjercke og Georg Eliassen), i dag Amerikalinjen Hotell. På denne tomten ble det under byggearbeidene funnet en nettstikke av bein, trolig mistet fra en båt en gang i eldre steinalder. Her holdt Amerikalinjens passasjeravdeling til. Amerikalinjen eide gården frem til 1970-årene, men brukte selv bare de fire nederste etasjene. Oslo Folkerestauranter hadde servering i første etasje.

Selv om bygningen nå ikke huser virksomheter med maritim tilknytning lenger, vitner skulpturene ved hovedinngangen om husets maritime fortid, da den var et viktig rederihovedkontor. Under den annen verdenskrig kom det departementskontorer i de øverste etasjene, bl.a. Skipsfartsdepartementet og Handelsdepartementet. Etter sprengningen av NSBs hovedkontor på den andre siden av torget, ble denne bygningen rekvirert av Transportkommandantur. Handelsdepartementet var her til 1960-årene, senere hadde andre offentlige etater kontorer her.

Etter at rederiet flyttet ut ble gården eid av bl.a. Den norske Creditbank og Sparebank 1 Eiendom. Verdifulle interiører gikk tapt i brann i 1986. Et hotell med navnet Amerikalinjen åpnet i bygningen 2019 med 122 rom og flere bevertningssteder.

4. Femetasjes forretningsgård, oppført 1916 (ark. H. Kloumann), opprinnelig på fire etasjer. Den nordlige delen er opprinnelig en gård fra 1873 (ark. Victor Nordan), inkorporert i nybygget og utstyrt med nybarokk fasade og tårn som resten av gården 1916. Femte etasje påbygd 1973. Da gården ble bygd, var den eid av maskinforretningen S. H. Lundh, den ble solgt til et AS noe senere, selv flyttet firmaet S. H. Lundh ut i 1930-årene. I første etasje var det flere år kafé, først «Østbanekafeen», senere «Starlett». Nå bl.a Vitusapotek Jernbanetorget (4b).

5. Her hvor Europarådets plass er nå, lå tidligere en lav, liten gård. Her bodde i begynnelsen av krigen den jødiske syersken Sara Rottmann (f. Ganz 1892). Hun hadde vært gift med Max Wulff Rottmann, som bodde i Mariboes gate. Sønnen Leopold (f. 1917) som var blikkenslager som sin far, hadde deltatt i kampene mot tyskerne i 1940. Datteren Ida (f. 1916) som arbeidet i Aker brannvesen, var gift med Elias Gorwitz og bodde i Jotunveien 17. Sara Rottmann og sønnen Leopold ble deportert med Donau 26. november 1942. Hun ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Leopold døde 13. januar 1943. To snublesteiner er satt ned her til minne om dem. Ida, hennes mann og nesten hele svigerfamilien ble også deportert og drept i Auschwitz. Ti snublesteiener, blant annet en til minne om Ida, er satt ned i Arups gate 2, der svigerfaren hadde sitt blikkenslagerverksted.

6. Forretningsgården Byporten med forretningssenter (om lag 60 butikker), kontorer og hotell, oppført 1999 for KLP eiendom.