Forskjell mellom versjoner av «Kronprinsesse Märthas plass»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Kronprinsesse Märthas plass''', [[Sentrum (bydel)|Sentrum]], plassen mellom [[Rådhuset]] og [[Olav V’s gate]]. Plassen ble regulert i forbindelse med byggingen av Rådhuset i 1930-årene, og ble i en periode før den annen verdenskrig brukt som blomstertorg. Den het opprinnelig [[Solplassen]]; nåværende navn fra 1955, etter Märtha (1901–54), Norges kronprinsesse fra 1929. Plassen er holdt i en streng geometrisk stil med blomsterbed og hellelagte ganger; ved Rådhusets vestvegg er det et basseng med Anne Grimdalens dyrefontene (1950). Midt i anlegget er bronseskulpturen «Mann som drikker», utført av Per Palle Storm 1958. Ved rådhusveggen | + | '''Kronprinsesse Märthas plass''', [[Sentrum (bydel)|Sentrum]], plassen mellom [[Rådhuset]] og [[Olav V’s gate]]. Plassen ble regulert i forbindelse med byggingen av Rådhuset i 1930-årene, og ble i en periode før den annen verdenskrig brukt som blomstertorg. Den het opprinnelig [[Solplassen]]; nåværende navn fra 1955, etter Märtha (1901–54), Norges kronprinsesse fra 1929. Plassen er holdt i en streng geometrisk stil med blomsterbed og hellelagte ganger; ved Rådhusets vestvegg er det et basseng med Anne Grimdalens dyrefontene (1950). Midt i anlegget er bronseskulpturen «Mann som drikker», utført av Per Palle Storm 1958. Ved rådhusveggen sto tidligrere en byste av Fridtjof Nansen, utført 1921 av Kai Nielsen og oppstilt 1949; den ble 2011 flyttet til [[Universitetshagen]]. På rådhusveggen ut mot plassen er Anne Grimdalens rytterskulptur av Harald Hardråde, oppstilt 1950. |
Navnet ''Rådhushagen'' har vært i bruk om plassen helt siden den ble parklagt. I desember 1943 ble det bestemt av ordføreren at plassen skulle hete ''Eirik Raudes plass''. Etter frigjøringen fikk plassen igjen sitt gamle navn, fra 1955 Kronprinsesse Märthas plass. | Navnet ''Rådhushagen'' har vært i bruk om plassen helt siden den ble parklagt. I desember 1943 ble det bestemt av ordføreren at plassen skulle hete ''Eirik Raudes plass''. Etter frigjøringen fikk plassen igjen sitt gamle navn, fra 1955 Kronprinsesse Märthas plass. | ||
Revisjonen fra 12. mar. 2022 kl. 15:26
Kronprinsesse Märthas plass, Sentrum, plassen mellom Rådhuset og Olav V’s gate. Plassen ble regulert i forbindelse med byggingen av Rådhuset i 1930-årene, og ble i en periode før den annen verdenskrig brukt som blomstertorg. Den het opprinnelig Solplassen; nåværende navn fra 1955, etter Märtha (1901–54), Norges kronprinsesse fra 1929. Plassen er holdt i en streng geometrisk stil med blomsterbed og hellelagte ganger; ved Rådhusets vestvegg er det et basseng med Anne Grimdalens dyrefontene (1950). Midt i anlegget er bronseskulpturen «Mann som drikker», utført av Per Palle Storm 1958. Ved rådhusveggen sto tidligrere en byste av Fridtjof Nansen, utført 1921 av Kai Nielsen og oppstilt 1949; den ble 2011 flyttet til Universitetshagen. På rådhusveggen ut mot plassen er Anne Grimdalens rytterskulptur av Harald Hardråde, oppstilt 1950.
Navnet Rådhushagen har vært i bruk om plassen helt siden den ble parklagt. I desember 1943 ble det bestemt av ordføreren at plassen skulle hete Eirik Raudes plass. Etter frigjøringen fikk plassen igjen sitt gamle navn, fra 1955 Kronprinsesse Märthas plass.
I 1993 fikk området mellom Olav V's gate og Kronprinsesse Märthas plass navnet Olav V's plass, og i 1996 ble området opparbeidet med parkanlegg, slik at det i dag er en sammenhengende plass uten biltrafikk, avgrenset av lindealleen mellom de to.
Bygninger m.m.:
1. Forretningsbygg i 9 etasjer på vestsiden av Rådhuset, oppført 1940 (ark. Jarle Berg og Antti Norrgrén; fasadene tegnet av Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson). Under krigen hadde Luftgaukommando Norwegen kontorer her. Det var direkte kontakt herfra til Holmenkollen leir, der Luftflotte Nord holdt til, og til Berlin. Her var det også et troppekjøkken. Kontorene ble flyttet til Tåsen gamlehjem, senere sykehjem, antagelig i 1944. Sommeren 1945 var bygningen overtatt av norske og allierte styrker.
Skipsrederiet P. Meyer hadde senere kontorene sine her.