Kunstindustrimuseet i Oslo

Revisjon per 25. sep. 2017 kl. 09:56 av Emotion (diskusjon | bidrag) (Created page with "St. Olavs gate 1, hører fra 2003 inn under Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Kunstindustrimuseet ble stiftet 1876 etter initiativ av professor Lorentz Dietr...")
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart

St. Olavs gate 1, hører fra 2003 inn under Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Kunstindustrimuseet ble stiftet 1876 etter initiativ av professor Lorentz Dietrichson, åpnet 6. okt. 1877 i to rom i Centralgården, Lille Grensen 7. Henrik A. Grosch ble ansatt som konservator og daglig leder 1878, direktør 1894–1919. Senere direktører har vært Hans Dedekam (1919–28), Thor B. Kielland (1928–60), Eivind Engelstad (1960–67), Lauritz Opstad (1967–87), Anniken Thue (1987–2001) og Martin Biehl (2001–03).

I 1995 ble museets formål modernisert og noe omformulert: museet skal skape interesse for og gi kunnskap om norsk og utenlandsk kunsthåndverk og design (kunstindustri), øke sansen for kvaliteter innenfor disse områdene samt stimulere til estetisk bevissthet.

Museet har en fin samling av europeisk kunstindustri, en utsøkt kinesisk samling og en enestående samling norsk kunstindustri. Den omfatter bl.a. et riksklenodium som Baldisholteppet, og samlinger av eldre tekstilkunst, sølv, fajanse og glass. Museet gir dessuten en bred presentasjon av kongelige drakter fra 1896 og fremover; fra 1991 fikk museet utvidet sin kongelige draktavdeling. Museet har også design som et satsingsområde. Kunstindustrimuseet har en aktiv utstillingsvirksomhet som spenner over områdene kunsthåndverk, design og mote.

Historikk. Professor Lorentz Dietrichson tok initiativ til opprettelsen av museet, og daglig leder fra starten var Henrik A. Grosch. Han la vekt på innsamling av norsk folkekunst, bl.a. som ledd i arbeidet for å fremme husfliden. Kunstindustrimuseet drev i mange år kursvirksomhet i treskjæring, veving osv. omkring i Sør-Norge, og museet spilte en sentral rolle ved opprettelsen av Den Norske Husflidsforening.

Kunstindustrimuseet flyttet til Nedre Slottsgate 7 i 1879, 1882 til nybygg på hjørnet av Pilestredet og Universitetsgata (St. Olavs plass 5) sammen med Kunstforeningen. Da også disse lokalene ble for trange, besluttet kommunen sammen med staten at en bygning skulle oppføres på Diakonissehusets tomt (den tidligere Brandts løkke) ved hjørnet av St. Olavs gate og Ullevålsveien, med en sidebygning for Statens håndverks- og kunstindustriskole. Arkitektkonkurransen 1897 ble vunnet av Adolf Bredo Greve, og bygningen utført sammen med arkitekt Ingvar M. O. Hjorth. Kunstindustrimuseet flyttet inn 1904, men veksten i samlingene har gjort det nødvendig med på- og ombygninger, bl.a. i 1916, 1923–24 og 1981.

Referanser i denne artikkelen

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Referanser til denne artikkelen

Statens håndverks- og kunstindustriskole