Forskjell mellom versjoner av «Linderud gård»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
(Created page with "Gnr. 88/1 (1903), Trondheimsveien 319, var kirkegods i middelalderen. Kronen overdrog gården til Peder Griffenfeld i 1673. Fra 1679 danner den grunnstammen i en av de størst...")
 
 
(16 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Gnr. 88/1 (1903), Trondheimsveien 319, var kirkegods i middelalderen. Kronen overdrog gården til Peder Griffenfeld i 1673. Fra 1679 danner den grunnstammen i en av de største godssamlingene i Groruddalen, påbegynt av Mogens Lauritssøn (ca. 1645–1726). Gården har siden vært i hans etterslekt. Den første Mathiesen på Linderud var generalkrigskommisær Haagen Mathiesen (1759–1842), som drev gården 1802–19. Linderud var på slutten av 1700-tallet sentrum i et storgods som omfattet flere hundre tusen dekar skog, mange sager og ca. 350 gårder. Godsets hovedsete har siden 1894 vært Eidsvold Værk. Den siste eneeier var statsråd Christian Pierre Mathiesen (1870–1953), som hadde gården fra 1893 til 1940. Hans barn fikk gården i fellesskap, og opprettet Linderud Stiftelse 1954; den driver anlegget i dag.
+
[[Fil:Linderud gård hovedbygning2.JPG|miniatyr|601x601px|''Linderuds hovedbygning sett fra hagesiden i 2008. - Foto Helge Høifødt / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'' ]]
 +
'''Linderud''', gård med gnr. 88/1 (1903), [[Trondheimsveien]] 319, var kirkegods i middelalderen. Kronen overdrog gården til Peder Griffenfeld i 1673. Fra 1679 danner den grunnstammen i en av de største godssamlingene i [[Groruddalen]], påbegynt av Mogens Lauritssøn (ca. 1645–1726). Gården har siden vært i hans etterslekt. Den første Mathiesen på Linderud var generalkrigskommisær Haagen Mathiesen (1759–1842), som drev gården 1802–19. Linderud var på slutten av 1700-tallet sentrum i et storgods som omfattet flere hundre tusen dekar skog, mange sager og ca. 350 gårder. Godsets hovedsete har siden 1894 vært Eidsvold Værk. Den siste eneeier var statsråd Christian Pierre Mathiesen (1870–1953), som hadde gården fra 1893 til 1940. Hans barn fikk gården i fellesskap, og opprettet Linderud Stiftelse 1954; den driver anlegget i dag.
  
Det meste av jordveien ble utbygd i 1950-årene. Uthusene ble revet, og i dag står bare hovedbygningen og parkanlegget igjen. Hovedbygningen ble oppført 1714 for Erich Mogenssøn i to etasjer i utmurt bindingsverk. Treverket var malt grått, mens mursteinene skiftevis var gule og røde. I 1809 ble bygningen forlenget med 2,75 m mot øst, og den fikk påbygd en fløy i sørøst. I 1840-årene ble taket ombygd, og bygningen ble panelt. Hovedbygningen er restaurert av Linderud Stiftelse 1955–60 (ark. Arno Berg og Finn Bryn). Den rommer De Mathiesenske samlinger, en stor samling malerier, møbler og annen kunstindustri. Hagen ble anlagt av Mogens Lauritssøn, og er det best bevarte barokk-hageanlegget i Oslo. Anlegget er delt i fire uavhengige parter og er preget av store alléer. Best kjent er den store lindealléen fra Trondheimsveien ned til gården. Gården er fredet. Huset og parken er åpen for publikum.
+
Hovedbygningen ble oppført 1714 for Erich Mogenssøn i to etasjer i utmurt bindingsverk. Treverket var malt grått, mens mursteinene skiftevis var gule og røde. I 1809 ble bygningen forlenget med 2,75 m mot øst, og den fikk påbygd en fløy i sørøst. I 1840-årene ble taket ombygd, og bygningen ble panelt.  
  
 
I 1771 hadde Linderud følgende husmannsplasser: Smedplassen, to Linderudplasser og Bonebechen.
 
I 1771 hadde Linderud følgende husmannsplasser: Smedplassen, to Linderudplasser og Bonebechen.
  
Linderud Gård plantefredningsområde. Et 18 daa stort område av parken ble 15. jan. 1960 fredet som plantefredningsområde. Det omfatter parkanlegget med sine kulturhistorisk verdier, samt gamle hassel- og lindealleer. Alleen fra Trondheimsveien er trolig en av de eldste i landet og kan være plantet i middelalderen.
+
==== Okkupasjonstiden ====
 +
Store deler av gårdsanlegget ble rekvirert av tyskerne under krigen, men ikke våningshuset. Soldater ble innkvartert i alle uthusene, og tyskernes hester og vogner ble installert i den tidligere møkkakjelleren under fjøset. Jordet nærmest [[Trondheimsveien]] ble benyttet av tyskerne som feltflyplass, se [[Linderudsletta]]. Etter frigjøringen ble mannskaper fra Milorg forlagt på gården.
  
== Referanser til denne artikkelen ==
+
==== Etterkrigstiden ====
 +
Det meste av jordveien ble utparsellert i 1950-årene. Uthusene ble revet, og i dag står bare hovedbygningen og parkanlegget igjen. Hovedbygningen ble restaurert av Linderud Stiftelse 1955–60 (ark. Arno Berg og Finn Bryn). Den rommer De Mathiesenske samlinger, en stor samling malerier, møbler og annen kunstindustri. Hagen ble anlagt av Mogens Lauritssøn, og er det best bevarte barokk-hageanlegget i Oslo. Anlegget er delt i fire uavhengige parter og er preget av store alleer. Best kjent er den store lindealleen fra Trondheimsveien ned til gården. Gården er fredet. Hovedbygningen er markert med et av [[Blå skilt|blått skilt]] satt opp av [[Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]]. Huset og parken er åpen for publikum.
  
[[Trondheimsveien]]
+
<nowiki/>''Linderud Gård plantefredningsområde''. Et 18 daa stort område av parken ble 15. jan. 1960 fredet som plantefredningsområde. Det omfatter parkanlegget med sine kulturhistorisk verdier, samt gamle hassel- og lindealleer. Alleen fra Trondheimsveien er trolig en av de eldste i landet og kan være plantet i middelalderen.
 +
[[Kategori:Gårder]]
 +
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
 +
[[Kategori:Blå skilt]]
 +
 
 +
{{#coordinates:primary|59.9419161|10.8333688|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 +
[[Kategori:Bydel Bjerke]]
 +
[[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]]
 +
[[Kategori:Arkitektur]]

Nåværende revisjon fra 20. apr. 2021 kl. 14:05

Linderuds hovedbygning sett fra hagesiden i 2008. - Foto Helge Høifødt / Creative Commons

Linderud, gård med gnr. 88/1 (1903), Trondheimsveien 319, var kirkegods i middelalderen. Kronen overdrog gården til Peder Griffenfeld i 1673. Fra 1679 danner den grunnstammen i en av de største godssamlingene i Groruddalen, påbegynt av Mogens Lauritssøn (ca. 1645–1726). Gården har siden vært i hans etterslekt. Den første Mathiesen på Linderud var generalkrigskommisær Haagen Mathiesen (1759–1842), som drev gården 1802–19. Linderud var på slutten av 1700-tallet sentrum i et storgods som omfattet flere hundre tusen dekar skog, mange sager og ca. 350 gårder. Godsets hovedsete har siden 1894 vært Eidsvold Værk. Den siste eneeier var statsråd Christian Pierre Mathiesen (1870–1953), som hadde gården fra 1893 til 1940. Hans barn fikk gården i fellesskap, og opprettet Linderud Stiftelse 1954; den driver anlegget i dag.

Hovedbygningen ble oppført 1714 for Erich Mogenssøn i to etasjer i utmurt bindingsverk. Treverket var malt grått, mens mursteinene skiftevis var gule og røde. I 1809 ble bygningen forlenget med 2,75 m mot øst, og den fikk påbygd en fløy i sørøst. I 1840-årene ble taket ombygd, og bygningen ble panelt.

I 1771 hadde Linderud følgende husmannsplasser: Smedplassen, to Linderudplasser og Bonebechen.

Okkupasjonstiden

Store deler av gårdsanlegget ble rekvirert av tyskerne under krigen, men ikke våningshuset. Soldater ble innkvartert i alle uthusene, og tyskernes hester og vogner ble installert i den tidligere møkkakjelleren under fjøset. Jordet nærmest Trondheimsveien ble benyttet av tyskerne som feltflyplass, se Linderudsletta. Etter frigjøringen ble mannskaper fra Milorg forlagt på gården.

Etterkrigstiden

Det meste av jordveien ble utparsellert i 1950-årene. Uthusene ble revet, og i dag står bare hovedbygningen og parkanlegget igjen. Hovedbygningen ble restaurert av Linderud Stiftelse 1955–60 (ark. Arno Berg og Finn Bryn). Den rommer De Mathiesenske samlinger, en stor samling malerier, møbler og annen kunstindustri. Hagen ble anlagt av Mogens Lauritssøn, og er det best bevarte barokk-hageanlegget i Oslo. Anlegget er delt i fire uavhengige parter og er preget av store alleer. Best kjent er den store lindealleen fra Trondheimsveien ned til gården. Gården er fredet. Hovedbygningen er markert med et av blått skilt satt opp av Oslo Byes Vel. Huset og parken er åpen for publikum.

Linderud Gård plantefredningsområde. Et 18 daa stort område av parken ble 15. jan. 1960 fredet som plantefredningsområde. Det omfatter parkanlegget med sine kulturhistorisk verdier, samt gamle hassel- og lindealleer. Alleen fra Trondheimsveien er trolig en av de eldste i landet og kan være plantet i middelalderen.