Lovisenberg (løkke)

Revisjon per 10. okt. 2019 kl. 11:07 av KAT (diskusjon | bidrag)

Lovisenberg, løkke med løkkenr. 358 og 365, lå nord for Sankt Hanshaugen. Iver Østbye fikk bevilling på nr. 358 like etter 1710 og var løkkens første eier. Den gikk i 1721 over til kjøpmann Mads Leerberg. Naboløkken, nr. 365, ble i 1712 bevilget til skomaker Erik Hendriksen, som i 1745 solgte den til Mads Leerberg. Fra nå av ble de to løkkene drevet sammen. Skomakeren fikk lov å bo på løkken så lenge han levde, mot å holde oppsyn med de to eiendommene. Etter at Leerberg solgte løkken i 1752, har den stadig skiftet eiere. På slutten av 1700-tallet bodde Lars Tambour i skomakerens stuebygning, derfor gikk løkken, som var en ren bruksløkke, under navnet Tambourløkken. I 1789 ble Lovisenberg løkke kjøpt av kapellan Paul Holst, som bygde et lyststed på eiendommen. Fem år senere ervervet farger Johan Gottfried Bautlen løkken og døpte den om til Lovisenberg etter sin kone Lovise.

Sin storhetstid hadde Lovisenberg etter at banksjef Fritz Heinrich Frølich (1807–77) kjøpte den i 1853. Han utvidet den med bl.a. Koengen, hvor han i 1870 anla den såkalte Frølichbyen. Frølichs eiendom var på 70 daa. Han utvidet hovedhuset og anla en prakthage med en grotte, broer og dammer, hvor det ble satt ut kreps og fisk. Til 50-årsjubileet for 17. mai-feiringen 1864 reiste Frølich en bauta, omgitt av granittsteiner og tolv eiketrær. Av steinene og noen av trærne er ennå noen bevart i parken, bautaen ble flyttet til Frognerseteren i 1905. Frølich ønsket et lønnsomt jordbruk og holdt hester, kuer, høns, ender, kalkuner, kaniner m.m. Et esel brakte daglig jordbruksprodukter til torvs.

Frølich døde i 1877. Da hadde han allerede overlatt Lovisenberg løkke til et interessentskap, som i 1882 solgte til kjøpmann Oluf C. Kiær. Fem år senere utstedte han et gavebrev på Lovisenberg løkke til Diakonissehuset, som bygde sitt store sykehus og andre sosiale institusjoner på eiendommen. Hovedbygningen står fremdeles i Lovisenberggata 15c og huser Diakonissehusets museum.