Møllergata 19

Revisjon per 3. mai 2021 kl. 15:03 av Øyvind (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Møllergata 19 sett fra Folketeaterbygningen i 1930-årene. Bak politistasjonen sees fengselsbygningen ved Grubbegata. - Foto J. H Küenholdt A/S / Oslo byarkiv / Creative Commons

Møllergata 19, opprinnelig kalt Rets- og politikammerbygningen, er kjent som byens tidligere hovedpolitistasjon, på folkemunne ofte bare kalt «nr. 19», oppført i nyromansk stil 1862–66 (ark. J. W. Nordan) på tomten etter Vaterlands Kirkegaard. Bygningen hadde opprinnelig én etasje med et toetasjes midtparti, påbygd til tre etasjer ved samme arkitekt 1877. På baksiden, mot Grubbegata, lå det tidligere en stor fengselsbygning.

Politiet flyttet inn i første etasje i 1866 og den nyopprettede domstolen Christiania byrett flyttet inn i annen etasje da byretten trådte i virksomhet fra 1. januar 1867.

Møllergata 19 var byens første tinghus forsåvidt som det i annen etasje fantes de første lokalene som var bygget spesielt for en domstol og hvor det var lokaler som bare ble brukt til rettsmøter. Her ble tingene holdt for både straffesaker, politirett-saker og sivile saker med tinglysning og edsavleggelser. Tidligere ble tingene holdt på rådstuen og bestyrt av byfogden.

Da påbygningen til tre fulle etasjer ble planlagt i 1876, ble det sagt at: «Localerne viste sig for knappe allerede da de skulde tages i Brug.» (Aktstykker vedk. Christiania kommune). Etter påbyggingen fikk byrettens funksjonærer kontorlokaler i Møllergata 19, noe det ikke hadde vært rom for tidligere, og her holdt de til i 20 år før det igjen ble for liten plass.  

Straffesakene mot Hans Jæger ble behandlet i Møllergata 19 i 1886 og 1887, og det var i fengselet her han sonet i 1886 og 1888. I hovedbygningen var også politilegen som Albertine måtte gå til for visitasjon i Christian Krohgs roman fra 1886.

Byrettens rettssaler ble gradvis flyttet ut av Møllergata 19 i årene 1914-1941 til Justisbygningen i Akersgata 40, inngang fra Apotekergata, og til Oslo tinghus i Grubbegata 1-3.

Under den annen verdenskrig ble nr. 19 brukt av tyskerne som Gestapos sentrale fengsel for fanger fra hele landet; et stort antall motstandsfolk ble her utsatt for grov mishandling og tortur. Fengselet hadde egentlig en kapasitet på 155 fanger, men på et tidspunkt under krigen var det over 550 fanger her. Det var mens han satt her motstandsmannen Petter Moen skrev sin berømte dagbok. Etter frigjøringen ble fengselet brukt til landssvikere og krigsforbrytere, bl.a. var det her Vidkun Quisling satt til slutten av juli 1945, før han ble flyttet til Landsfengselet på Akershus, dømt til døden i Gamle Logen og henrettet på Akershus.

Møllergata 19 ble nedlagt som politistasjon 1978 og fengselsfløyen revet, politistasjonsbygningen ble ombygd til kontorer og velferdslokaler i tilknytning til Regjeringskvartalet 1981 (Viksjø’s Arkitektkontor A/S), samtidig som fengselsbygningen ble erstattet av en kontorblokk. Denne bygningen, den såkalte S-blokken, ble revet i 2014 etter å ha blitt påført store skader under bombeanslaget 22. juli 2011. Da politistasjonen ble nedlagt, ble hoveddelen av virksomheten overført til det nye PolitihusetGrønland, men en mindre del ble videreført på Møllergata politistasjon i Møllergata 43. Ved den gamle hovedinngangen fra Møllergata står et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om den gamle hovedpolitistasjonen