Majorstuen kirke

Revisjon per 3. sep. 2020 kl. 11:06 av Astrid (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Majorstua kirke 1936. Foto: Nasjonalbiblioteket / Public domain

Majorstuen kirke, kirke som i dag benyttes av Filadelfiakirken Majorstuen. Kirken er oppført i fri romansk stil med gråpussede murer utvendig og hvitmalte vegger innvendig (ark. August Nielsen og Harald Sund). Den ble innviet 26. mars 1926 av biskop Johan Lunde. Kirken hadde 450 sitteplasser, men de fleste benker tatt ut 2015. Tårnet ble ferdigbygd i 1933. Alterteppe 8 x 7 m av Else Marie Jacobsen, «Det kristne håp», 1985–86. Skjult under teppet er det opprinnelige alterbildet, en mosaikk av Rigmor von Hanno. Døpefont og figurer av Kristus, Maria og Johannes skåret i tre av Audun Bødtker 1955–56.

Kirken har foruten kirkerommet og tilliggende sakristi også det vakre «Capella Johannea» i tårnfoten, beregnet på å være åpent alle hverdager for andaktssøkende. Capella Johannea har 75 sitteplasser og er kunstnerisk utsmykket med freskomalerier av Per Vigeland (1932), en gave fra Oslo Sparebank. Kirken ble lenge kalt «kirken som aldri blir ferdig». Da den ble innviet, hadde den ikke tårn. Det ble først reist i 1933. Fire år senere ble et nytt hammondorgel installert. Tidligere hadde Eidsvoll kirkes utskiftede orgel gjort tjenesten. Dagens orgel med 27 stemmer er bygd av Norsk Orgel-harmonium 1967. Nytt alter i kapellet 2016.

Tre klokker (Olsen Nauen Klokkestøperi, 1933) med inskripsjoner. Den største, Kjærlighet: «Jeg kaller på sjele i stille time. Jeg siger dem Himmelrigs klokker kimer.» Den mellomste, Tro: «Jeg kalder – kom med! Jeg hilser – Guds fred! Al ære være Gud i det høie.» Den minste, Haab: «Jeg synger om korset fra første stund, ti korset er haabets ankergrund.» Rehabilitert og pusset opp 2009/10, eget kontortilbygg 2011.

Adresse Kirkeveien 84, på vestsiden av Kirkeveien mellom Majorstuen og Marienlyst. Den er omgitt av tett boligbebyggelse og den sterkt trafikkerte Kirkeveien.

Historikk

Kirken ble oppført av Oslo Småkirkeforening med bidrag av norske prester, opprinnelig etter initiativ av stiftsprost Gustav Jensen 1900. Den ble derfor kalt Prestenes kirke. En bærende kraft i arbeidet for kirkens oppførelse og utsmykking var inntil sin død i 1927 presten Mikael Hertzberg. Den fungerte som småkirke inntil Oslo kommune kjøpte den 1958. Majorstuen menighet ble eget sokn 1964. Kirken ble tatt ut av bruk som menighetskirke fra 1.jan. 2015. Mye inventar overført til soknets andre kirker, Vestre Aker og Bakkehaugen. Det er nå fleksible løsninger for at kirkerommet kan tilpasses kirkelige handlinger for ulike trossamfunn, musikkøvinger og konserter. Kontorer og menighetssaler ombygd til konferanse- og møterom og kirkens leiet ut av Kirkelig fellesråd til en rekke faste leietakere til Filadelfia overtok som eneste leietaker. Majorstuen menighet er en del av det sammenslåtte Bakkehaugen, Majorstuen og Vestre Aker sokn i Vestre Aker prosti.

Vår Frelsers kirkes gamle barokkaltertavle, prekestol og døpefont ble overlatt kirken til midlertidig bruk 1926, tilbakeført til Domkirken da denne ble restaurert i 1950.

Man hadde lenge planer om et tilbygg på nordvestsiden for å løse problemet med menighetsrom. Dette ble ikke noe av, men problemet ble løst ved at det ble innredet et menighetslokale i kjelleren under kirken. Dette ble innviet 18. desember 1955.

I kjelleren under kapellet er det en kryptkirke som ble bygget og innredet og innviet som «Hellige St. Nikolaj kirke» 4. jan. 1940 av den da eneste ortodokse menighet i Norge, Hellige Nikolai menighet. Menigheten fikk nytt kirkelokale på Helsfyr i 2003, men kryptkirken ble lenge disponert av menigheten, der det bl.a. har vært utstillinger av ikoner. Interiøret i krypten ble ødelagt av brann 1986, senere restaurert.

I kryptkirken skjedde 28. mai 1966 et tragisk sjalusidrap som vakte stor oppmerksomhet i samtiden. En 51 år gammel russer som hadde bodd i Norge siden 1957, drepte sin tidligere forlovede, en svensk kvinne på 40 år, som var til messe. Hun ble drept med fire pistolskudd og 20 knivstikk.