Forskjell mellom versjoner av «Minnestøtten over Peter Blankenborg Prydz»

(Ny side: Minnestøtten over Peter Blankenborg Prydz,)
 
Linje 1: Linje 1:
Minnestøtten over Peter Blankenborg Prydz,
+
'''Minnestøtten over Peter Blankenborg Prydz''', byens første monument over en person, Hoveddelen av monumentet består av en lyserød sandstein. Sokkelen er bygd opp av blokker av kalkstein, og på toppen av denne ligger en helle av kvartsglimmerskifer som underlag for en urne. De hvite detaljene består av marmor.
 +
 
 +
Oberstløytnant og krigsråd Peter Blankenborg Prydz (1721-1782) er nok så godt som glemt i dag. Han var imidlertid en svært anerkjent leder av Krigsskolen i siste halvdel av 1700 tallet. Monumentet over Prydz  ble reist på  Festningsplassen i 1786, og ble utformet av arkitekt og billedhugger Jørgen Henrik Rawert (1751-1823), som selv var fra Christiania. Det opprinnelige Prydzmonumentet var det nest eldste offentlige monument i Oslo. Bare Peststøtten fra 1650-tallet på Krist kirkegård er eldre. Rawert valgte en streng og klassisk utforming av monumentet, men dessverre brukte han en sandstein som ikke tålte tidens tann (Brumunddalsandstein ?). Det opprinnelige monumentet var etter hvert så redusert av forvitring at det ble erstattet med en kopi i 1986.

Revisjonen fra 21. feb. 2020 kl. 13:24

Minnestøtten over Peter Blankenborg Prydz, byens første monument over en person, Hoveddelen av monumentet består av en lyserød sandstein. Sokkelen er bygd opp av blokker av kalkstein, og på toppen av denne ligger en helle av kvartsglimmerskifer som underlag for en urne. De hvite detaljene består av marmor.

Oberstløytnant og krigsråd Peter Blankenborg Prydz (1721-1782) er nok så godt som glemt i dag. Han var imidlertid en svært anerkjent leder av Krigsskolen i siste halvdel av 1700 tallet. Monumentet over Prydz  ble reist på  Festningsplassen i 1786, og ble utformet av arkitekt og billedhugger Jørgen Henrik Rawert (1751-1823), som selv var fra Christiania. Det opprinnelige Prydzmonumentet var det nest eldste offentlige monument i Oslo. Bare Peststøtten fra 1650-tallet på Krist kirkegård er eldre. Rawert valgte en streng og klassisk utforming av monumentet, men dessverre brukte han en sandstein som ikke tålte tidens tann (Brumunddalsandstein ?). Det opprinnelige monumentet var etter hvert så redusert av forvitring at det ble erstattet med en kopi i 1986.