Nedre Slottsgate

Revisjon per 25. sep. 2017 kl. 12:00 av Emotion (diskusjon | bidrag) (Created page with "Sentrum, fra Myntgata til Grensen; nåværende navn fra ca. 1750, tidligere kalt Slots-Gade. Gjennombrutt til Grensen 1878, den blinde gatestubben inn fra Karl Johans gate var...")
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Sentrum, fra Myntgata til Grensen; nåværende navn fra ca. 1750, tidligere kalt Slots-Gade. Gjennombrutt til Grensen 1878, den blinde gatestubben inn fra Karl Johans gate var kjent som «Verdens Ende». Gågate på strekningen Prinsens gate–Karl Johans gate siden 1971, senere forlenget til Grensen.

Bygninger m.m.: 1. Christianias første rådhus (1641–1733), oppført 1641 av rådmann Lauritz Hansen for byen med bidrag fra Kongen, i to etasjer med tårn og trappegavler. Hadde på 1600-tallet byens eneste større offentlige lokale. Etter Hellig Trefoldighed Kirkes brann 1686 i mange år benyttet til gudstjenester, tjente dessuten som teatersal for tilreisende skuespillere. I kjelleren var fangehull. Fra 1739 var bygningen privatbolig, 1785 solgt til frimurerlosjen St. Olai, 1803 til rittmester Peter Vogt Nilson og 1815–46 lokaler for Høyesterett. 1856 ble gården overtatt av restauratør Matheus Helseth og var i en årrekke møtelokaler for Den tekniske Forening, noe som gav den navnet Teknikken. 1891 ble den igjen kjøpt av frimurere (A/S Frimurerhuset) som besluttet å restaurere gården etter at den i årenes løp flere ganger hadde vært ombygd. Den fikk innvendige dekorasjoner og utvendig tak og gavler i gammel stil etter ark. Lars Backers plan (1917). Kommunen overtok gården 1940, men tre Johanneslosjer leide lokaler til 1963. Bygningen ble delvis ødelagt av brann 1996, restaurert 1997. Loftetasjen ble innredet for Teatermuseet 1982 med eget inngangsparti fra Christiania Torv, fra 2006 en del av Oslo Museum. I første etasje ligger Restaurant Gamle Raadhus. Bevertningsstedet ble åpnet 1856, flyttet til nåværende lokaler 1926. – 1b. Bygning oppført for Norges Banks seddeltrykkeri 1935 (ark. Gudolf Blakstad og H. Munthe-Kaas). Seddeltrykkeriet flyttet 1988. – 2. En enetasjes portbygning her bærer innskriften 1638 JHS 1718, dvs. Jesus Hominum Salvator (Jesus Menneskenes Frelser), oppført 1638, restaurert 1718 etter skader under Karl 12s beleiring 1716. – 3. Fireetasjes leiegård fra 1881 med nyrenessansefasade. Frem til den annen verdenskrig var det leiligheter i gården, senere kontorer. Blant gårdens mest kjente leieboere var Lucie Wolf, skuespillerinne på Christiania Theater. På loftet var det kunstneratelier, og blant kunstnerene som arbeidet her var Hans Heyerdahl, Henrik Sørensen, Eyolf Soot og Per Deberitz. – 5. Femetasjes forretningsgård fra 1895, oppført for firmaet Viig & Vraalsen (ark. Kr. Rivertz). Firmaet produserte vekter, kontor- og lagerinventar. 1899 brant store deler av gården, men Viig & Vraalsen fortsatte virksomheten her i mange år, fusjonerte 1919 med A. P. Foss og flyttet produksjonen til Halseveien 10. Flere aviser har også hatt kontorer her, Norges Sjøfarstidende var her til rundt 1900, fra 1915 var bladene Idrætsliv og Motorbaaten her, fra 1935 kom Akershusposten, dagsavisen Oslo, Østlandet og bladet Karikaturen. – 7. Treetasjes forretningsgård oppført 1878 for Daniel Steens Toiletsæbe og Parfumefabrik. Kunstindustrimuseet holdt til her i fem rom i tredje etasje 1879–82. – 8. Femetasjes forretningsgård oppført for vingrossisten Chr. Frank 1900 (ark. Ove Ekman og Einar Smith). Etter den annen verdenskrig var Sellevolds bokhandel her i mange år. Fra 1992 en del av Steen & Strøm. – 9. Bygd samtidig med Øvre Slottsgate 8 1897. byggherre for begge gårdene var grosserer Wilhelm Jordan, og (ark. Ivar Cock). «Slottspassasjen», en overbygd butikkgate mellom de to bygningene, ble åpnet 1985. – 10b. Fireetasjes gård, oppført 1863. Her startet kjøpmann Bernhard L. Mathisen sitt utstyrsfirma, som etter hvert ble et av byens ledende. 1889 kjøpte han hele gården, 1891 ble første etasje ombygd med bærende jernkonstruksjoner, slik at gården fikk store utstillingsvinduer (ark. Ove Ekman). Det ble også installert heis. Med butikklokaler i tre etasjer ble dette et av byens første stormagasiner. Under den annen verdenskrig hadde Aker forsyningsnemnd lokaler i første etasje. Bernhard L. Mathisen AS flyttet i 1980-årene til Stovner senter, nå Hennes & Mauritz-butikk. – 12. En fireetasjes gård som opprinnelig ble bygd 1860, den inneholdt da boliger og et pensjonat, og ble kalt Enkefru Backers gård. Den er senere blitt om- og påbygd en rekke ganger. I 1881 startet Kristiania Telefonforening sin virksomhet her, i hele tredje etasje ble det laget telefonsentral, der et stort antall unge kvinner betjente sentralbordene. 1899 fusjonerte firmaet med et annet til Kristiania Telefonanlæg. På taket var det et stort ledningsinnføringstårn, i 1893 ble det gjort vesentlig større, da pågangen for å få telefon økte kraftig. fra omkring 1910 disponerte telefonsentralen hele huset, senere ble det bukt av Oslo Telefonanlegg/Televerket som materiallager og kontorer. – 13 og 15. To forretningspalasser oppført i 1899 (ark. Ove Ekman), nr. 13 med fireetasjes fasadebuer. Fotoforretningen J. L. Nerlien (etablert 1878) kjøpte den tidligere gården nr. 13 i 1891, dette var omtrent samtidig med at Kodakkameraene med rullefilm revolusjonerte amatørfotograferingen, noe som førte til sterk vekst for fotobransjen. Dette var noe Nerlien nøt godt av, og i slutten av 1890-årene bygde firmaet et større og finere hus med bærende jernkonstruksjoner og nybarokk fasade. – 17. Fireetasjes gård oppført 1870–71, opprinnelig butikker i første og boliger i de øvrige etasjene, etter hvert kun kontorer. I hjørnebutikken var Sætres kjeksfabrikks utsalg i mange år, nå Benetton-butikk. – 25. Fireetasjes gård fra 1879. I 1890-årene kom C. Bruuns symaskinforretning inn som leietaker, den markedsførte Singer symaskiner, og frem til slutten av 1920-årene la symaskinforretningen beslag på hele huset. Senere leietakere har bl.a. vært Oslo Plisséfabrikk, Dukkeklinikken og Giuseppe Galligani.

Referanser til denne artikkelen

Rådhuset, Rådhusgata