Nordstrand (bydel)

Bydel Nordstrand.jpg
Oslo nordstrand.png

Nordstrand, administrativ bydel i Ytre by sør, mellom Bunnefjorden i vest og E6 som følger daldraget øst for Lambertseter, i øst. I nord når Bydel Nordstrand frem til Oslos grense før 1948 øverst i Ekebergskråningen og i sør til Ljanselvas dalføre. I tillegg hører et par mindre områder på sørsiden av Ljanselva (Øvre Ljanskollen og Leirskallen) til Bydel Nordstrand (se Søndre Nordstrand), likeledes øyene i østre del av Bunnefjorden, bl.a. de tre store, bebodde øyene Ormøya, Malmøya og Ulvøya, som alle har veiforbindelse med fastlandet.

Bydelen ble opprettet i forbindelse med bydelsreformen 2004 av de tidligere bydelene Ekeberg–Bekkelaget (med unntak av Ekebergskråningen), Nordstrand og Lambertseter. Nåværende bydel Nordstrand har et areal på 16 870 daa (16,78 km2) og er med 51 169 innbyggere (2018) den fjerde største av Oslos bydeler etter folketall. Ved opprettelsen var Nordstrand nest størst i folketall etter Frogner, men senere utbygging av store boligområder har nå gitt bydelene Gamle Oslo og Grünerløkka et høyere folketall.

Nordstrand utgjorde også før 2004 en administrativ bydel, bestående av den søndre delen av den nåværende bydelen. Den ble opprettet da bydelsforvaltningen ble innført 1. juli 1988 og eksisterte frem til bydelsreformen 1. januar 2004. Den tidligere bydel Nordstrand hadde sin nordgrense omtrent ved Sørli stasjon på Ekebergbanen; grensen fulgte Seterhøybakken østover til Bernt Knudsens vei som sammen med Oberst Rodes vei utgjorde grensen mot Lambertseter i øst. Den tidligere bydelen var 6,2 km2 og hadde 17 462 innbyggere ved sammenslåingen i 2004.

Nordstrand er et relativt nytt navn; det ble fra 1880 brukt som navn på en holdeplass på Smaalensbanen (Østfoldbanen) som ble åpnet året før. Navnet var opprinnelig brukt om en plass nede ved fjorden, Nordstranda (Sæterstrand nordre), som lå nord for et eldre hus, Stranda. Navnet ble etter hvert overført til villastrøket rundt og ble fra 1906 brukt som navn på en av Akers fire sognekommuner (1906–48). Bydelen fikk ved reformen i 2004 bydelsnummer 14 og har i sin logo en sveitservilla blant furutrær i en skråning, en hustype karakteristisk for den eldre bebyggelsen i den bratte skråningen mot Bunnefjorden.

Bebyggelse

Boligbebyggelsen består hovedsakelig av småhusbebyggelse, både langs fjordsidene og på øyene og oppe på Nordstrandsplatået, som ligger 100–140 moh. Utbyggingen startet langs fjorden fra 1860-årene i kjølvannet av etableringen av dampskipstrafikk i Bunnefjorden, noe lenger opp i skråningen etter åpningen av Smaalensbanen i 1879, og endelig oppe på selve platået særlig etter åpningen av Ekebergbanen i 1917 (til Sæter) og 1941 (forlenget til Ljabru). I småhusområdene finnes det på denne måten bebyggelse fra de siste 150 årene. Etter utbyggingen av Lambertseter, Norges første drabantby helt sørøst i bydelen (1950- og første del av 1960-tallet), hadde Bydel Nordstrand bare ett større område som fortsatt lå igjen som jordbruksområde, Nordseter; dette ble utbygd sist på 1970-tallet. Utenom Lambertseter og Nordseter har bydelen noen mindre blokkområder på Midtåsen helt i sør, og Brattlikollen og Lille Ekeberg i nord, henholdsvis sørøst og nord for Brannfjell, et høydedrag øst for Ekebergsletta som når 207 moh. og er bydelens høyeste punkt. Selv om Lambertseter i sin tid representerte en meget betydelig utbygging, har dette området i dag bare noe over 10 000 innbyggere. På 2010-tallet har det skjedd atskillig byggevirksomhet rundt kommunikasjons- og forretningssentrene i bydelen som Sæter, Holtet og Lambertseter sentrum (2018).

Utenom den lokale tjenesteytingen og forvaltningen er arbeidsplassene i bydelen særlig konsentrert til havneområdene i nordvest (Sjursøya, Ormsundskaia, mv.), på Ryen helt i nordøst og et mindre område nord for Lambertseter sentrum. Bare tre av Oslos bydeler har færre arbeidsplasser enn Nordstrand (Søndre Nordstrand, Grorud og Stovner).

Befolkningsforhold

Nordstrand har de siste tiårene hatt en relativt liten boligbygging, og befolkningsveksten har derfor vært beskjeden, i tiårsperioden 2008–18 var veksten gjennomsnittlig 1,3 prosent årlig mot 1,2 prosent i byen som helhet. Med en befolkningstetthet på 3,03 innbyggere per dekar (2018) ligger Nordstrand på linje med gjennomsnittet for Ytre by sør (2,95), men har en mindre botetthet enn både Ytre by (3,35) og byen som helhet (4,41 innbyggere per dekar, ekskl. Marka). Den lave botettheten i Nordstrand skyldes ikke bare det meget store innslaget av småhusbebyggelse; bydelen har også store friarealer mot fjorden i nordvest (Ekebergskråningen), på Ekebergsletta og det tilliggende Branfjell-området, rundt drabantbybebyggelsen på Lambertseter og langs Ljanselva i sør. Også langs fjorden og på øyene finnes betydelige friarealer. I alt er noe over 20 prosent av bydelens areal regulert til friareal.

Andelen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) er liten sett i relasjon til byen som helhet, 17,5 prosent i Nordstrand og 32,8 prosent i Oslo som helhet i 2018. Av innvandrerne var dette året 8,2 prosent fra vestlige og 9,3 prosent fra ikke-vestlige land. Sistnevnte andel står i skarp kontrast til nabobydelen i sør, Søndre Nordstrand, der 45,5 prosent av befolkningen i 2018 var innvandrere fra et ikke-vestlig land.

Samferdsel

Den østlige delen av bydelen har T-baneforbindelse med Sentrum (Bergkrystallen–Stortinget–Vestli via Lørenlinjen; i rushtidene også Bergkrystallen–Stortinget–Frognerseteren), og over Nordstrandplatået går to sporvognsforbindelser, begge fra Ljabru over Jernbanetorget til henholdsvis Majorstuen over Briskeby og til Rikshospitalet. I skråningen mot Bunnefjorden går Østfoldbanen med lokalforbindelsen Ski–Oslo SSkøyen, som har to holdeplasser i bydelen, Nordstrand og Ljan, samt Hauketo umiddelbart utenfor. For øvrig går det bussruter til Sentrum på Mosseveien, både lokal- og fjernbusser. Også øyene har bussforbindelse med Sentrum via Mosseveien. Fra Mortensrud går det buss sentralt gjennom bydelen via Leirskallen over Nordstrandplatået til Vika, og fra Simensbråten går det buss via Jernbanetorget til Tåsen. De viktigste tverrgående bussforbindelsene går fra Åsbråten (Holmlia) over Sæter og Lambertseter til Grorud og fra Simensbråten via Ring 3 til Lysaker.

I Bydel Nordstrand ligger et viktig havneområde, den såkalte Sydhavna med bl.a. Kongshavn, Sjursøya, Bekkelaget og Ormsund; fra 2008 er Sjursøya Oslos viktigste containerhavn. I fjellet ved Bekkelaget ligger Bekkelaget renseanlegg for rensing av kloakk- og avløpsvannet fra Oslos søndre deler.

De viktigste sentrumsrettede veiforbindelsene er Mosseveien (E 18), Ekebergveien, som fortsetter nordover i henholdsvis Kongsveien og Valhallveien til Gamlebyen, Europaveien (E 6) som går langs bydelsgrensen i øst, og Oberst Rodes vei/Steingrims vei/Sandstuveien som har tilknytning til E 6 rett sør for Ryen. Viktige tverrforbindelser er Nordstrandveien som går fra E 18 over Sæter til E 6 ved Leirskallen (Skulleruddumpa) i sør, Lambertseterveien fra Ekebergveien ved Kastellet over Lambertseter til E 6 på Langemosen på Abildsø, Erlandstuveien/Sandstuveien mellom Ekebergveien sør for Ekebergsletta og E 6 ved Brattlikollen og Stamhusveien/Vårveien nord for Ekebergsletta mellom Ekebergveien og Ryenkrysset.

På Ryen har Oslo T-banedrift sin viktigste vognhall/verksted, på Holtet har Oslo Sporvognsdrift vognhall og verksted.

Administrasjonssenter for bydelsforvaltningen på Sæter. Det er forretnings- og servicesentre foruten på Sæter også på Lambertseter og Holtet. GTh

Nordstrand bydel
Parti Stemmer ved bydelsvalget % Mandater bydelsutvalget
2007 2011 2015 2019 2007 2011 2015 2019
Høyre 31,6 42,9 42,6 39,0 5 7 7 6
Arbeiderpartiet 26,3 26,4 23,9 17,1 4 4 4 3
Fremskrittspartiet 18,1 8,4 7,4 8,2 3 1 1 1
Venstre 7,3 8,1 7,3 6,8 1 1 1 1
Sosialistisk Venstreparti 6,0 4,7 3,5 6,0 1 1 1
Miljøpartiet De Grønne 0,5 2,3 7,6 12,2 1 2
Kristelig Folkeparti 5,1 4,6 4,2 3,1 1 1 1
Rødt 3,3 2,1 3,1 5,4 1
Andre 1,8 0,5 0,4 2,2