Forskjell mellom versjoner av «O. Mustad & Søn»

 
Linje 8: Linje 8:
 
Spikerproduksjonen ble i 1876 flyttet til Sollerud på Lilleaker, hvor O. Mustad & Søn året før hadde kjøpt eiendommen etter sprengstoffprodusenten Nitroglycerin Compagniet (se [[Norsk Sprængstofindustri|Norsk Sprængstofindustri AS]]). Flere nye arbeiderboliger ble oppført, blant annet for familier som hadde fulgt med bedriften fra Vardal til Lilleaker. I 1881 startet man også produksjon av hesteskosøm her, et av Mustads viktigste produkter til inn i 1930-årene. Også støperivirksomheten (ovner, komfyrer m.m.) og økseproduksjonen ble flyttet fra Vardal til Sollerud.  
 
Spikerproduksjonen ble i 1876 flyttet til Sollerud på Lilleaker, hvor O. Mustad & Søn året før hadde kjøpt eiendommen etter sprengstoffprodusenten Nitroglycerin Compagniet (se [[Norsk Sprængstofindustri|Norsk Sprængstofindustri AS]]). Flere nye arbeiderboliger ble oppført, blant annet for familier som hadde fulgt med bedriften fra Vardal til Lilleaker. I 1881 startet man også produksjon av hesteskosøm her, et av Mustads viktigste produkter til inn i 1930-årene. Også støperivirksomheten (ovner, komfyrer m.m.) og økseproduksjonen ble flyttet fra Vardal til Sollerud.  
  
I 1889 startet bedriften opp på et helt nytt område, nemlig produksjon av margarin, og fra 1867 også kaffe. Mustad hadde margarinmerkene «Grand» og «Krone». Fra 1890-årene fikk O. Mustad & Søn flere utenlandske fabrikker, og ved Hans Mustads død i 1918 var det landets største industriselskap med over 2000 ansatte bare i Norge.
+
I 1889 startet bedriften opp på et helt nytt område, nemlig produksjon av margarin, og siden også kaffe. Mustad hadde margarinmerkene «Grand» og «Krone». Fra 1890-årene fikk O. Mustad & Søn flere utenlandske fabrikker, og ved Hans Mustads død i 1918 var det landets største industriselskap med over 2000 ansatte bare i Norge.
  
 
I 1884 kjøpte O. Mustad & Søn Kjelsås Bruk ved Akerselva. Kjelsås Bruk var anlagt av kjøpmann J. H. Schmelck, som i 1853 kjøpte tomteareal fra [[Kjelsås (gård)|Kjelsås gård]] og i 1856 startet valseverk, trådtrekkeri og trådstiftproduksjon der. Han hadde også egen sag. Mustads hesteskosøm- og spikerproduksjon ble etter hvert samlet på Kjelsås Bruk. Bedriften fikk også et eget jernbanespor fra [[Kjelsås stasjon]] etter at [[Gjøvikbanen]] ble åpnet i 1900. Fabrikkene på [[Kjelsås (strøk)|Kjelsås]] ble herjet av brann i 1892 og 1915, og i oktober 1944 ble deler av fabrikken ødelagt etter en sabotasjeaksjon mot et reparasjonsverksted tyskerne hadde anlagt der året før. Spikerproduksjonen og sagbruket på Kjelsås ble nedlagt i 1961, men en viss produksjon av trådstift fortsatte til 1965. Industriområdet med bygninger ble i 1971 solgt til kommunen, som åpnet kunstnersenteret [[Frysja senter]] i de gamle fabrikkbygningene ([[Kjelsåsveien]] 145).  
 
I 1884 kjøpte O. Mustad & Søn Kjelsås Bruk ved Akerselva. Kjelsås Bruk var anlagt av kjøpmann J. H. Schmelck, som i 1853 kjøpte tomteareal fra [[Kjelsås (gård)|Kjelsås gård]] og i 1856 startet valseverk, trådtrekkeri og trådstiftproduksjon der. Han hadde også egen sag. Mustads hesteskosøm- og spikerproduksjon ble etter hvert samlet på Kjelsås Bruk. Bedriften fikk også et eget jernbanespor fra [[Kjelsås stasjon]] etter at [[Gjøvikbanen]] ble åpnet i 1900. Fabrikkene på [[Kjelsås (strøk)|Kjelsås]] ble herjet av brann i 1892 og 1915, og i oktober 1944 ble deler av fabrikken ødelagt etter en sabotasjeaksjon mot et reparasjonsverksted tyskerne hadde anlagt der året før. Spikerproduksjonen og sagbruket på Kjelsås ble nedlagt i 1961, men en viss produksjon av trådstift fortsatte til 1965. Industriområdet med bygninger ble i 1971 solgt til kommunen, som åpnet kunstnersenteret [[Frysja senter]] i de gamle fabrikkbygningene ([[Kjelsåsveien]] 145).  

Nåværende revisjon fra 20. nov. 2020 kl. 14:19

O. Mustad & Søn, industriselskap opprinnelig etablert i 1832 i Vardal utenfor Gjøvik under navnet Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik. O. Mustad & Søn ble etablert i 1874, og kom til Oslo i 1876 da et anlegg for spikerproduksjon stod ferdig på SollerudLilleaker. I 1884 overtok selskapet også Kjelsås Bruk ved Akerselva. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp her til minne om Kjelsås Bruk.

O. Mustad & Søn ble i 1970 et aksjeselskap, og virksomheten er senere delt på flere selvstendige selskaper eid av hver sine familiegrener. Mustad Eiendom er et eiendomsselskap som forvalter eiendommer på Lysaker med utgangspunkt i fabrikkområdet, Mustad AS lager fiskekroker i Gjøvik, Singapore og Kina, mens Mustad International Group fortsatt lager hestesko og hesteskosøm.

Historikk

Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik ved Gjøvik ble i 1843 overtatt av Ole Mustad (1810–84), som drev videre med spikerfabrikk, jernstøperi, sagbruk m.m. I 1874 ble sønnen Hans Mustad (1837–1918) medeier, og under navnet O. Mustad & Søn fikk selskapet en eksplosiv vekst. Selskapet begynte i 1877 med helautomatisk maskinproduksjon av fiskekroker, og ble etter hvert et av verdens mest kjente varemerker innen sportsfiske og industrielt linefiske med fabrikker i flere land. I Vardal begynte man i mellomkrigstiden også å lage produkter som binders, tegnestifter, glidelåser og madrassfjærer.

Spikerproduksjonen ble i 1876 flyttet til Sollerud på Lilleaker, hvor O. Mustad & Søn året før hadde kjøpt eiendommen etter sprengstoffprodusenten Nitroglycerin Compagniet (se Norsk Sprængstofindustri AS). Flere nye arbeiderboliger ble oppført, blant annet for familier som hadde fulgt med bedriften fra Vardal til Lilleaker. I 1881 startet man også produksjon av hesteskosøm her, et av Mustads viktigste produkter til inn i 1930-årene. Også støperivirksomheten (ovner, komfyrer m.m.) og økseproduksjonen ble flyttet fra Vardal til Sollerud.

I 1889 startet bedriften opp på et helt nytt område, nemlig produksjon av margarin, og siden også kaffe. Mustad hadde margarinmerkene «Grand» og «Krone». Fra 1890-årene fikk O. Mustad & Søn flere utenlandske fabrikker, og ved Hans Mustads død i 1918 var det landets største industriselskap med over 2000 ansatte bare i Norge.

I 1884 kjøpte O. Mustad & Søn Kjelsås Bruk ved Akerselva. Kjelsås Bruk var anlagt av kjøpmann J. H. Schmelck, som i 1853 kjøpte tomteareal fra Kjelsås gård og i 1856 startet valseverk, trådtrekkeri og trådstiftproduksjon der. Han hadde også egen sag. Mustads hesteskosøm- og spikerproduksjon ble etter hvert samlet på Kjelsås Bruk. Bedriften fikk også et eget jernbanespor fra Kjelsås stasjon etter at Gjøvikbanen ble åpnet i 1900. Fabrikkene på Kjelsås ble herjet av brann i 1892 og 1915, og i oktober 1944 ble deler av fabrikken ødelagt etter en sabotasjeaksjon mot et reparasjonsverksted tyskerne hadde anlagt der året før. Spikerproduksjonen og sagbruket på Kjelsås ble nedlagt i 1961, men en viss produksjon av trådstift fortsatte til 1965. Industriområdet med bygninger ble i 1971 solgt til kommunen, som åpnet kunstnersenteret Frysja senter i de gamle fabrikkbygningene (Kjelsåsveien 145).

I 1909 overtok Mustad Christiania Hesteskosømfabrik på Kampen (Sverres gate 4), en bedrift som også hadde fabrikk i Tyskland. Her laget man etter hvert også treskruer, trådstift m.m., til fabrikken ble nedlagt og all produksjon i Oslo ble flyttet til en ny jernvarefabrikk på Sollerud i 1968 (Lilleakerveien). Støperiet var da nedlagt i 1959. Også hovedkontoret ble flyttet hit, som fra 1893 hadde holdt til i Kongens gate (først i nr. 3, utvidet med nr. 1 i 1913). Jernvarefabrikken (Lilleakerveien 16) ble nedlagt i 1988 og et stort kjøpesenter (CC Vest) åpnet i lokalene året etter, mens margarinproduksjonen ble avsluttet i 1996.