Oslo Havn KF

Revisjon per 9. des. 2019 kl. 21:08 av KAT (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Oslo Havn KF, til 2004 Oslo havnevesen, kommunalt foretak med eget styre under Byrådsavdeling for miljø og samferdsel. Kontorer i Akershusstranda 19. Oslo Havn KF skal sørge for en effektiv og rasjonell drift ved Oslo havn ved å tilrettelegge for effektiv og miljøvennlig sjøtransport, føre oppsyn med trafikken i havnedistriktet og forvalte havnens eiendommer og innretninger på en økonomisk og miljømessig god måte. Oslo Havn KF er selvfinansierende; inntektene består i avgifter fra fartøyer som anløper havna og varer som losses/lastes. I tillegg kommer leieinntekter av foretakets kaier og skur samt kranavgiften. Oslo Havn KF opprettet i 2003 datterselskapet HAV Eiendom AS, som forvalter havnas eiendommer i Bjørvikaområdet. Oslo Havn KF ledes av havnedirektøren.

Historikk

Havnebestemmeler er kjent fra våre eldste lover. Allerede i Magnus Lagabøtes bylov ble det fastsatt at bryggene skal være jevnhøye etter myndighetenes bestemmelse. Det var forbud mot å gjøre opp ild og mot å bli liggende ved bryggene når skipet var losset. I 1735 ble det i henhold til en kongelig forordning oppnevnt et styre for havnen, dengang kalt havnekommisjonen. Havnefogden ble beskikket av magistrat og loskaptein og skulle påse at ordensreglene for trafikken ble overholdt og dybdene kontrollert ved opplodding. Til å forestå mudringsarbeider ble det ansatt en mudderinspektør eller prammester. Det første økonomiske grunnlag for havnens utbygging fikk man da det i 1738 ble påbudt å oppkreve vareavgift, de såkalte «mudderpenge», som dog var av minimal størrelse. Ved en egen lov om havne- og ringvesenet av 1827 ble det truffet bestemmelser om ringpenger og havnefogdsportler. Men det var først etter at formannskapsloven av 1837 hadde omdannet det kommunale styre, at interessen for havnens utvikling førte til mer omfattende foranstaltninger. Regjeringen oppnevnte en kommisjon til behandling av havnespørsmålene. Dette førte til loven av 1842, som gav byene adgang til å bringe til veie de inntekter som de selv fant nødvendige. Loven fastslo byens havnevesen som et kommunalt anliggende, men med sin egen økonomi og under statens overoppsyn. Ved en tilleggslov av 1857 ble havnen knyttet nærmere til byen, idet bevilgningsmyndigheten ble lagt til formannskap og representantskap. Ved havneloven av 1894 ble den gamle havnekommisjonen erstattet av et havnestyre. En ny havnelov av 1933 ga staten en mer fremtredende innflytelse på Havnevesenets ledelse. 1984 vedtok Stortinget en ny lov som la havnene inn under den kommunale forvaltning. I 1984 ble Havnevesenet en kommunal bedrift, og fra 2004 er virksomheten et kommunalt foretak.

OBd