Pilegrimsleden

Pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim, en av St. Olavsveiene til Nidaros, ble reetablert i 1992–97 i et samarbeid mellom Direktoratet for Naturforvaltning og Riksantikvaren. Selve startpunktet for pilegrimsleden fra Oslo er ved ruinene av St. Hallvardskatedralen i Ruinparken i Gamlebyen. Her står den første milesteinen som forteller at det er 643 km til Nidaros. I første omgang valgte man å satse på en led som gikk fra ruinene i Gamlebyen til Galgeberg. Her går leden nordover og vestover forbi Tøyen Gård, Gamle Aker kirke, Bislett, Frogner Hovedgård, Skøyen, Fåbro, over Lysakerelva og inn i Bærum, det som i dag heter Gudbrandsdalsleden Vest. Den historiske pilegrimsleden som gikk fra gamle Oslo over Galgeberg videre langs Strømsveien gjennom Akersdalen (Groruddalen) over Gjelleråsen og Romeriksbygdene til Hamarkaupangen, ble i tillegg valgt noe senere etter søknad fra «Groruddalen Historielag» og Byantikvaren. Denne leden kalles Gudbrandsdalsleden Øst.

Den tredje pilegrimsleden kommer til Oslo sørfra og kalles Borgleden. Den går fra svenskegrensen via Sarpsborg og Moss og kommer inn i Oslo ved det gamle veifaret over Grønliåsen, over Nordstrandsplatået og Ekeberg og til Oslo sentrum. En fjerde pilegrimsled, Tunsbergleden, ferdigstilles 2021 og møter Gudbrandsdalsleden Vest omtrent der den går ut av Oslo.

Pilegrimssenter Oslo har siden 2010 ansvar for pilegrimsledene i Osloregionen i samarbeid med frivilligheten, kommunene og fylkeskommunene. Siden 2013 er Pilegrimssenter Oslo lokalisert ved Gamle Aker kirke. Veiene er merket med pilegrimslogoen som er satt sammen av Olavskorset og valknuten (symbolet for severdighet).

Pilegrimsleden er et nettverk av autentiske, historiske veier gjennom vakker natur, kulturlandskap og historiske steder. Veien kommer fra alle himmelretninger til Olav den Helliges gravkirke, Nidarosdomen, som var det nordligste pilegrimsmål for kristenheten gjennom hele middelalderen. Den moderne pilegrimsleden er en konstruksjon, den går i historiske veifar der det er mulig og der det finnes dokumentasjon om slike. I middelalderen var det ikke egne pilegrimsleder, pilegrimene og andre reisende gikk langs de eksisterende veifar.