Regjeringskvartalet

Revisjon per 9. mar. 2021 kl. 19:17 av Øyvind (diskusjon | bidrag)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
En del av Regjeringskvartalet med Høyblokken til høyre, som er vedtatt bevart og Y-blokken med den integrerte kunsten, som ble revet i 2020. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon
Kartskisse over Reghjeringskvartalet slik det var før 22. juli 2011. - Kart GAD / Creative Commons

Regjeringskvartalet, stort kontorkompleks for departementskontorer. Den første bygningen kom i 1904, men den store utbyggingen kom i perioden 1958–96. Et siste byggetrinn ble ferdig 2012. Etter terrorangrepet 22. juli 2011 har bare Finansdepartemenet og bygningene på vestsiden av Akersgata vært i bruk som regjeringskontorer.

Utbyggingen frem til 2011

Regjeringskvartalet omfattet først området mellom Akersgata, Arne Garborgs plass, Grubbegata og Apotekergata, senere også blokkene på østsiden av Grubbegata og etter hvert også på andre siden av Akersgata. Høyblokken har adresse Akersgata 42. Plassen foran Regjeringsbygningen heter Johan Nygaardsvolds plass, plassen mellom blokkene i Grubbegata bak Møllergata 19 heter Einar Gerhardsens plass.

I dette kvartalet lå til 1950-årene Empirekvartalet, det tidligere Rikshospitalet. Da Rikshospitalet flyttet i 1880-årene, ble det fremsatt planer om en regjeringsbygning her. I 1891 vant arkitekt Stener Lenschow en arkitektkonkurranse med en H-formet bygning, som forutsatte riving av Empirekvartalet. Den ene fløyen (mot Apotekergata) ble påbegynt 1898, men pga. sykdom overtok 2. premievinneren Henrik Bull prosjektet. Bygningen stod ferdig i 1904, en stor granittkledd kontorbygning med jugend-detaljer og nasjonale elementer. Resten av denne planlagte regjeringsbygningen ble aldri utført. Bygningen ble tildelt Houens diplom 1904. Bygningen ble restaurert og innredet til bruk for Finansdepartementet 1978.

Da saken igjen kom opp i 1930-årene, hadde mye endret seg, og en ny konkurranse ble utlyst. Fire deltakere ble stilt likt, en av dem, arkitekt Erling Viksjø, hadde utarbeidet et utkast med en stor skiveblokk på tvers av den gamle bygningen. Krigen utsatte saken, men etter krigen ble Viksjøs plan valgt. Det forutsatte riving av Empirekvartalet, og dette førte til byens til da heftigste rivningsdebatt. De gamle murbygningene ble revet i 1950-årene og høyblokken reist i

tolv etasjer, 48,5 m høy; den stod ferdig 1958. Her ble for første gang brukt naturbetong. Interiørene fikk kunstnerisk utsmykning av Kai Fjell, Tore Haaland, Carl Nesjar og Pablo Picasso, Inger Sitter, Odd Tandberg og Erling Viksjø. Høyblokken ble påbygd to etasjer 1990, populært kalt «Syse-loftet» etter daværende statsminister Jan P. Syse (ark. Per Viksjø), slik at høyden nå er 56 m. Bygningen inneholdt frem til 2011 Statsministerens kontor og Justisdepartementet.

I 1962 ble Militærhospitalet revet, og 1970 ble den såkalte Y-blokken i fire etasjer reist av Viksjø’s Arkitektkontor A/S, også denne i naturbetong, samtidig med at det ble lagt «lokk» over Arne Garborgs plass. Mot Akersgata er det veggutsmykning tegnet av Pablo Picasso og utført av Carl Nesjar. Her holdt Kunnskapsdepartementet til. Den såkalte S-blokken med fasader i rød tegl, som ble reist der fengselet bak Møllergata 19 hadde ligget, stod ferdig 1978 (ark. Viksjøs Arkitektkontor A/S). Den inneholdt kontorer for Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet og er revet etter terrorangrepet. I 1981 ble Møllergata 19 omgjort til regjeringskontorer (Departementenes servicesenter).

I 1988 ble fjerde byggetrinn (R 4) oppført som en lang blokk mot Grubbegata, også den tegnet av Viksjøs Arkitektkontor A/S. Den hadde bl.a. landingsplass for helikopter på taket og inneholdt kontorene til Olje- og energidepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Den ble revet 2019.

Det femte byggetrinnet, R 5, dekker store deler av kvartalet Akersgata/Teatergata/Munchs gate. Det har adresse Akersgata 59 og ble oppført 1994–96 (ark. Torstein Ramberg A/S) i modernistisk stil. Innvendig stor sirkelformet lysgård og fire mindre med varierende utforming. Første etasje er disponert til fellesfunksjoner, bl.a. kantine, delvis beliggende i den gamle Togagården (Teatergata 2). Her er kontorer for Samferdselsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.

Sjette byggetrinn, R 6, omfatter Keysers gate 6–8 og Teatergata 9. Det ble tatt i bruk fra juni 2012 og var tegnet av BA Arkitekter AS. R 6 huser Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. På plassen foran Teatergata 9 står kunstverket «Grass Roots Square» av Do Ho Suh.

Terrorangrepet 22. juli 2011

Det mdlertidige minnesmerket etter terrorangrepet 22. juli 2011. Minnesmerket består av en vegg med alle ofrenes navn og alder, i tillegg til et «gulv» av tromlet glass. Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon

22. juli 2011 ble Regjeringskvartalet utsatt for et terrorangrep hvor åtte mennesker ble drept. I angrepet ble det brukt en bilbombe, som påførte bygningene i Regjeringskvartalet og området rundt store materielle skader.

S-blokken og R4 fikk så store skader at de ble vedtatt revet. Striden kom siden til å stå om om hva som skulle skje med Høyblokken og Y-blokken. Regjeringen vedtok å restaurere høyblokken. Samtidig ble det vedtatt at Y-blokken skulle rives, men at man sullel ta vare på dekorasjonene utført av Pablo Picasso og Carl Nesjar. Rivningsvedtaket møtte bred motstand, men Y-blokken ble allikevel revet sommeren og høsten 2020.

Besøkssenteret for 22. juli åpnet samme dato 2015 i den gamle vestibylen i høyblokkken, rett ved der bomben gikk av. Den er et strekt vitnesbyrd om de ødeleggelser som terroren førte med seg. Et midlertidig minnested ble innviet 22. juli 2018 mellom høyblokken og Akersgata. Et permanent minnested er planlagt i området.

Deler av Regjeringskvartalet, inkludert Høyblokken, var før 22. juli under fredning, og den regnes sammen med Y-blokken som et av de viktigste monumentene over den politiske utviklingen av Norge etter krigen. Etter terrorangrepet er fredningssaken stilt i bero.

Tiden etter terrorangrepet

Departementene som ble rammet av terroren, har etter 2011 hatt andre midlertidige lokaler. Statsministerens kontor holder til på Akershus festning, justisdepartementet holder til i Nydalen (Gullhaug torg 4), mens Kulturdepartementet holder til i Grubbegata 1. Arbeids- og sosialdepartementet har kontorer i Akersgata 64. Kunnskapsdepartementet holder til i Kirkegata 18, Nærings- og fiskeridepartementet i Kongens gate 8.

De øvrige departementene ble ikke direkte rammet av terrorangrepet: Finansdepartementet har hele tiden holdt til i Akersgata 40, Utenriksdepartementet holder til på 7. juni-plassen og Forsvarsdepartementet i Glacisgata 1. Klima- og miljødepartementet holdt i mange år til i Myntgata 2, men flyttet til Kongens gate 20 i 2015 (det var opprinnelig meningen at dette departementet skulle flytte inn i R 6).

Det foreligger omfattende planer for bygging av et nytt regjeringskvartal, men ingen av planene er gjennomført. En arkitektkonkurranse om nytt regjeringskvartal ble høsten 2017 vunnet av arkitektsammenslutningen Team Urbis, men per 2019 var ikke prosjektet igangsatt.

KAT