Rosenkrantz’ gate

Rosenkrantz’ gate, Sentrum, fra C. J. Hambros plass til Rådhusplassen. Oppkalt 1852 etter statsråd og riksbankdirektør Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838). Gatens nordlige del (frem til Karl Johans gate) går gjennom den tidligere Rosenkrantzhaven. Den sørlige delen (fra Stortingsgata) går tvers over den tidligere Grünings løkke, ble først opparbeidet frem til Pipervika i 1850-årene og het Prestegaden frem til 1864.

Bygninger m.m.:

1. Thon Hotel Rosenkrantz, det tidligere Stefanhotellet, er et åtteetasjes hotellbygg oppført 1951–52 (ark. F. S. Platou), bygd til de olympiske vinterleker 1952. Det var en fortsettelse av Hotell Hospitset, som lå her fra 1898. I krigsårene holdt tyskernes Stab II av Luftnachrichten Regiment 50 til her. Hotellet ble ødelagt av en dramatisk brann i 1947. Fire personer omkom hvorav tre brant inne, mens en kvinne som hoppet ut fra et vindu, falt utenfor et redningsseil. 78 personer ble reddet ut via brannvesenets stiger.

3. Pressens Hus, forretningsgård i åtte etasjer, oppført 1965–66 (ark. Jarle Berg). Her holdt pressens organisasjoner til sammen med flere nyhetsbyråer, blant annet NTB. NTB flyttet ut i 1986. Bygningen tilhører fra 1999 Hotel Bristol.

4. En fireetasjes gård fra 1892, opprinnelig en leiegård med adresse Pilestredet 9 (ark. Bernhard Steckmest). Her var i mange år herreekviperingsforretningen Herman Mehren A/S.

7. En stor femetasjers gård i pusset tegl med preg av italiensk renessanse på hjørnet av Kristian IV's gate, utgjør det nordøstre hjørnet at Karl Johan-kvartalet. Opprinnelig en treetasjes skolebygning oppført for Nissens Latin- og Realskole i 1847 (ark. J. H. Nebelong). Gården ble i 1882 overtatt av Christiania Haandværks- og Industriforening (Oslo Håndverks- og Industriforening). Den gang omfattet bygningen bare fløyen mot Rosenkrantz’ gate og en bakbygning med gymnastikklokale. Fløyen mot Kristian IV’s gate ble tilbygd 1905, og bygningen ble påbygd til fem etasjer 1919. Bygningen rommer, foruten restauranten Hereford Steakhouse i første etasje og lokaler for diverse håndverkerorganisasjoner og Polyteknisk Forening, blant annet en festsal, dekorert av Per Krohg 1938–39, og en laugssal, dekorert av Alf Rolfsen 1925. I første etasje var Håndverkerstuene Restaurant («Håndverkeren» eller «Snekker’n»). Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Nissens Latin- og realskole.

Under krigen ble det arrangert en rekke utstillinger i Håndverkerens utstillingslokaler i første etasje, også flere propagandautstillinger, blant annet Tysklands ungdom, en utstilling om Hitlerjugend i februar 1941, Tyske soldaters fritidsarbeider i mars 1941, en tysk bokutstilling og en tysk skole- og fagskoleutstilling høsten 1941, utstilling av gjenstander stjålet fra Frimurerlosjen i mars 1942, Bolsjevismen i praksis i april 1942 og den store Norge på Havet i mai 1944. Dette var en meget forseggjort utstilling laget for Kultur- og Folkeopplysningsdepartementet av Harald Damsleth. Den siste store utstillingen fikk meget kort levetid. Det var en frontkjemperutstilling kalt Norge kaller, som ble åpnet med en tale av Jonas Lie 5. mai 1945. To dager senere, den 7. mai, kapitulerte Nazi-Tyskland betingelsesløst.

8. Bøndernes Hus, hjørnegård ved krysset med Kristian IV's gate, oppført 1913 (ark. Carl og Jørgen Berner; Sundts premie 1914) som hotell (Bondeheimen) med lokaler for Det Norske Teatret 1913–31 og 1934–41. Bondeungdomslaget har holdt til i bygningen siden den var ny. På denne eiendommen lå tidligere et kompleks av arbeiderkaserner, oppført 1858. De siste ble revet ved oppførelsen av Det Nye Teater (senere Oslo Nye Teater) i 1928. Her ligger Kaffistova. Kulturscenen Nynorskens Hus åpnet i 2014 med en generalprøve på skuespillet «Hav» av Jon Fosse.

Under krigen var det her Standortsoffiziersheim, forskjellige tyske kontorer og en frisersalong, der tyske soldater kunne få håret forskriftsmessig klippet hos en tysk frisør. Kvinner hadde ikke adgang til offisersheimen. Den store festsalen ble brukt til en rekke arrangementer, blant annet flere propagandamøter. Sommeren 1945 ble bygget brukt til innkvartering av allierte mannskaper.

9. Forretningsgård oppført i forbindelse med byggingen av Det Norske Teatret og kjøpesenteret Paleet. Her holder siden 2012 Oslo Akutten Legevakt og Spesialistsenter til.

10. Oslo Nye Teater.

11. En eldre leiegård ombygd for Siemens-Schuckert Norsk A/S elektriske anlegg i 1911. Her hos Siemens arbeidet jødiske Sofie Springmann (f. 1896) som kontordame i begynnelsen av krigen. Hun bodde i Munkerudåsen 2 på Nordstrand. Hun ble deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. En snublestein er satt ned her til minne om henne.

I kjelleren i nr. 11b lå fra 1992 musikklubben Head On, som var et foregangssted for utbredelse av hiphop- og housemusikk. Kronprins Haakon var en hyppig gjest her, og det skal være her at Haakon og Mette-Marit ble sett offentlig sammen første gang. Stedet ble stengt i 2003. Her lå også stedene Rockall og Creml, senere Comeback og Snorrekompagniet.

13. Scandic Victoria Hotel, oppført 1991 (ark. Archus A/S). Hjørnebygning i sju etasjer i postmodernistisk stil.

13 b. En tidligere gård som lå vis-à-vis Prestegata. I fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske buntmakeren Isak Leiser Isaksen (f. 1875) gift med Rebekka Sonja (f. Krimm 1885). Han hadde buntmakerverksted i annen etasje i Grønland 25. De hadde fire barn: Esther (f. 1903) som var gift med Peder Marius Havaas og bodde i Sveriges gate 11 på Vålerenga, Aron (f. 1905) som var bokholder, Herman (f. 1908) som var skreddermester, gift med Hanna Rakel (f. Londin 1911), hadde sønnen Robert David (f. 1936) og bodde i Rosteds gate 16 på Fredensborg og Ragnhild (f. 1912) som var gift med Trygve Albert Gran og bodde i Økernveien 5, en leiegård fra 1939 på Tøyen. Sammen med sønnene Aron og Herman ble ekteparet Isaksen deportert med Donau 26. november 1942. Isak Leiser Isaksen, hans kone og sønnen Aron ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Herman døde 4. mars 1943. Søstrene Esther og Ragnhild og svigerinnen Hanna Isaksen og sønnen Robert kom seg over til Sverige.

14. Oslo Lysverkers dampsentral, «Dampstasjonen», oppført som byens første offentlige elektrisitetsverk 1892 (ark. Holm Munthe); nå Hafslund Fjernvarme Vika. Bygningen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Dampsentralen.

15. Norsk Lærerlags hus, oppført 1972 (ark. Harald Hille). Her ved hjørnet av Kjeld Stubs gate lå tidligere en eldre leiegård. I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene jødiske Stefan Weiss (f. 1903) som var skilt og arbeidet som altmuligmann. Han ble deportert med Donau 26. november 1942 og døde i Auschwitz 31. januar 1943. En snublestein er satt ned til minne om ham.

16. Fireetasjes leiegård fra ca. 1860. Rundt 1912 ble de fleste leilighetene ombygd til hotellrom, og i en årrekke var det hotelldrift her. Det første hotellet var Synnøve Tuftes privathotell, i 1920-årene Hotell Alexandra, like før den annen verdenskrig ble det nedgradert til hospits, først under navnet Mailand, deretter Centrum hospits. Fra 1950-årene av har det stort vært kontorer her, bortsett fra en kort periode da det var avholdshospits.

17. Forretningsgård hvor utestedet Stravinsky holdt til 1985–2013.

18. Her lå tidligere en fireetasjes murgård fra 1866; revet 2009. Her var det flere hoteller, blant annet Carl Johan, senere Paris Hotel og Rosenkrantz Hotel. I de første krigsårene bodde og drev den jødiske disponenten Israel Gross (f. 1878), som var ugift, skoforretningen Cordial i denne gården. Han ble deportert 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. En snublestein er satt ned til minne om ham.

19. Treetasjes murgård fra 1866. I mange år holdt Rådhushospitset, senere Rådhushotellet til i denne gården.

20. Femetasjes forretningsgård fra 1916 oppført for konfeksjonsfabrikken Fred. T. Møller A/S (ark. Chr. Reuter; FTM 1916 står ennå i gavlen). Fabrikken disponerte hele gården frem til 1950-årene, nå kontorer.

21. Tidligere Hotel Paris, senere Rådhushotellet. Her var under krigen Kasino des Reichskommissariat Seeschiffahrt Rathaushotell og Reichskommissariat Stelle für Reisegenehmigungen (reisetillatelser). Nå ulike virksomheter.

22. «Juul-gården», med blant annet lokaler for Bårdar Danseinstitutt. Stor nybarokk forretningsgård oppført 1916 for Det Oversøiske Compagnie (ark. Einar Engelstad). Navnet skriver seg fra firmaet Niels Juul & Co. som kjøpte gården 1922, senere ble den gjort om til aksjeselskap. Adressen var lenge Tordenskiolds plass 3. Inngangspartiet er monumentalt utformet med doble granittsøyler i jonisk orden, kronet med to skulpturer, Hermes og Poseidon, som symboliserer handel og sjøfart. Gården har rommet butikker og kontorer. Her var tidligere også bankfilial for Den norske Creditbank, hvor bankfunksjonæren Kjell Hallbing startet sin forfatterkarriere med blant annet bokserien om «Morgan Kane» (under pseudonymet Louis Masterson). Bevertnings- og konsertstedet Smuget lå her 1992–2011.