Ruseløkkveien

Ruseløkkveien, Ruseløkka, bydel Sentrum og Frogner, fra Henrik Ibsens gate til Munkedamsveien; gateløpet forlenget til Tjuvholmveien. Navnet er gammelt, etter eiendommen Ruseløkken. Opprinnelig var Ruseløkkveien en vei som gikk omtrent fra den nåværende Stortings plass over i Drammensveien. Den nåværende Ruseløkkveien er fra 1882 og var før den tid nærmest et par korte smug.

Bygninger m.m.:

3–5. Vikaterrassen, et forretningssenter på nedsiden av Victoria terrasse, bygd der de gamle Ruseløkkbasarene lå. Det øverste løp av Ruseløkkveien (Kronprinsens gate) ble 1864–85 kalt Algier, og det mellomste løp (Victoria terrasse) ble 1866–85 kalt Tunis. Nederste løp, som veien nå følger, kaltes Tripolis. Området gikk under fellesbetegnelsen «Røverstatene». Husene ble revet i slutten av 1870-årene for å gi plass til Victoria terrasse (ferdig 1885). De gamle basarene ble revet rundt 1960 og erstattet med det nye toetasjes forretningsanlegget Vikaterrassen. – Hele området mellom Drammensveien og Cort Adelers gate ble sanert i begynnelsen av 1960-årene og erstattet av de moderne forretningsbygg i Vestre Vika, de fleste med adresse til gatene omkring.

6. SAS-bygningen, oppført for flyselskapet 1958 (ark. F. S. Platou). Påbygd to etasjer 1993.

14. Vika kino.

26. Her lå det tidligere Norske Folk-bygget, reist 1969 (ark. Platou Arkitekter A/S) med forretningssenteret Vika-torget. Forsikringsselskapet Norske Folk slo seg etter hvert sammen med Norges Brannkasse til UNI forsikring, som igjen slo seg sammen med Storebrand. To tilbygg mot øst på til sammen 7 500 m² oppført 1987 (samme ark.). Storebrand flyttet ut 1998; bygningen ble deretter rehabilitert og inneholdt kontorer for bl.a. NORAD. Oslos første selvbetjente Vinmonopol åpnet her 1999. Kjøpesenteret House of Oslo åpnet 2005. Bygningen ble revet 2018 og erstattet av bygningskomplekset VIA, to 13 etasjes bygningsvolumer med en åpen indre gård. Arkitekter var Schmidt Hammer Lassen Architects.

60. Stor arbeiderbolig i 4 etasjer bygd av det filantropiske selskapet Arbeiderboligen av 1851 (1881, ark. H. Welhaven), hadde 508 beboere i 122 leiligheter, hvorav 115 var på ett rom og kjøkken. Tildelt sølvmedalje under verdensutstillingen i Paris 1889 som mønster for sosial boligbygging. Rehabilitert i 1970-årene. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt. Syd for gården ligger Sommerfrydparken.

61. En fireetasjes leiegård fra slutten av 1800-tallet. 3. oktober 1944 ble Stapo-mannen Sverre Torhus likvidert av hjemmefrontmenn utenfor gården på vei til kontoret.