Søndre Nordstrand (bydel)

Revisjon per 2. apr. 2020 kl. 17:26 av Øyvind (diskusjon | bidrag)
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Bydel Søndre Nordstrand.jpg
Oslo sondrenordstrand.png

Søndre Nordstrand, administrativ bydel i Ytre by sør, mellom Bunnefjorden i vest og Østmarka i øst. Bydelen ligger lengst sør i kommunen, grenser til nabokommunen Nordre Follo (tidligere Oppegård og Ski) i sør og strekker seg nordover til Ljanselva, som danner grensen mot bydelene Nordstrand og Østensjø. Det er to unntak fra denne nordgrensen: Øvre Ljanskollen ved Hauketo stasjon og Leirskallen-området på sørsiden av Skullerud-dumpa har veiatkomst nordfra og hører til bydel Nordstrand. Søndre Nordstrand er en av i alt fire bydeler i Oslo som ved bydelsreformen i 2004 ikke fikk grenseendringer.

Søndre Nordstrand har et areal på 18 418 daa (18,4 km2) og er Oslos største bydel etter areal. I 2018 hadde bydelen 38 925 innbyggere. Bydel Søndre Nordstrand gir for øvrig tjenester til innbyggerne i grunnkretsen Søndre Østmarka, og befolkningen her har stemmerett og er valgbare til bydelsutvalget i Søndre Nordstrand.

Søndre Nordstrand er et relativt nytt navn, oppstått som et «samlenavn» for en rekke områder lengst sør i Oslo som til sammen utgjør søndre del av den tidligere sognekommunen Nordstrand, en av de fire sognekommunene i Aker i perioden 1906–48. Bydel Søndre Nordstrand fikk ved reformen i 2004 bydelsnummer 15 og har i sin logo en hvelvbro av stein. Broen, som ble bygd omkring 1800, og som ligger på grensen til Nordstrand, førte Den frederikshaldske kongevei over Ljanselva like sør for Ljabru hovedgård, og ennå i dag går Ljabruveien over broen.

Bebyggelse

Langs Bunnefjorden ligger betydelige friområder; disse avgrenses mot øst stort sett av Mosseveien (E 18). Øst for Mosseveien ligger Holmlia-området, utbygd på 1980- og 1990-tallet, og øst for dette igjen Hauketo/Prinsdal, bebygd hovedsakelig med småhus; dette var bydelens eneste boligområde av betydning før utbyggingen startet omkring 1980. Videre østover, mellom Prinsdal og Bjørndal, ligger det rundt 2 km2 store friluftsområde Grønliåsen (228 moh) som utgjør en del av Marka og henger sammen med Sørmarka og Østmarka via områder i Oppegård og Ski. Øst for Bjørndal ligger Oslos eneste større gjenværende utbyggingsområde Gjersrud/Stensrud med plass til rundt 4000 boliger. I den nordøstre delen av bydelen, nord for Ljabruveien (Fv. 155) ligger boligområdene Mortensrud og Dal/Brenna, henholdsvis vest og øst for Europaveien (E 6). Søndre Nordstrand er den eneste bydelen i Oslo med grense både mot fjorden og Marka.

Søndre Nordstrand har sammenlignet med mange av de andre større boligområdene i Oslo som er bygd ut etter krigen, svært få arbeidsplasser; i 2018 hadde bydelen både færrest arbeidsplasser og lavest egendekning av arbeidsplasser blant Oslos bydeler. Nesten halvparten av arbeidsplassene er i offentlig og privat tjenesteyting. De øvrige arbeidsplassene er i hovedsak konsentrert i tre områder, ved Østfoldbanen på søndre del av Holmlia, langs Ljabruveien mellom Hauketo og Klemetsrud sentralt i bydelen og langs Europaveien (E 6) i nordøst.

Ved E 6 på Klemetsrud ligger Energigjenvinningsetatens store anlegg for produksjon av fjernvarme som forsyner store deler av byen med slik oppvarming. I fjellet like øst for grensen mot Marka ligger Skullerud vannrenseanlegg som forsyner byens sørøstre deler med vann fra Elvåga.

Befolkningsforhold

Mens Søndre Nordstrand var den største av bydelene etter folketall frem til 2004, har den i den nye bydelsinndelingen et folketall som ligger klart under gjennomsnittet for bydelene. I 2018 var folketallet 38 925 innbyggere, og bydelen var på tiendeplass i folketall. Søndre Nordstrand hadde 2,11 innbyggere per daa i 2018, og dette var den laveste botettheten blant Oslos bydeler. Til sammenligning hadde Ytre by samme år en befolkningstetthet på 3,35 innbyggere per dekar og Oslo som helhet 4,37 innbyggere per dekar (ekskl. Marka). Den lave botettheten skyldes både det store innslaget av friarealer i Søndre Nordstrand og det forhold at bydelen fortsatt har store ubebygde områder; disse siste nyttes for øvrig fortsatt som jordbruksarealer i atskillig grad.

Søndre Nordstrand hadde i kjølvannet av den sterke utbyggingen i 1980- og 1990-årene størst relativ befolkningsvekst av Oslos bydeler i disse tiårene. I perioden 2008–18 var imidlertid veksten i Søndre Nordstrand lavere enn i alle bydelene i Indre by, og i denne perioden økte bydelens befolkning med gjennomsnittlig 1,1, prosent årlig mot 1,3 prosent i Ytre by og 1,9 prosent årlig i Oslo som helhet. Den relativt sett reduserte befolkningsveksten i Søndre Nordstrand sammenlignet med 1980- og begynnelsen av 1990-tallet har sammenheng med den sterkt reduserte boligbyggingen fra begynnelsen av 1990-tallet. Da opplevde byen nærmest en byggestopp, som i særlig grad rammet Søndre Nordstrand der en stor del av boligbyggingen hadde foregått.

Innvandrerandelen i befolkningen i Søndre Nordstrand er etter Stovner den høyeste blant bydelene, noe som har sammenheng med at det var her tilgangen på nye boliger var størst da innvandringen for alvor økte i 1980-årene. I 2018 var 55,3 prosent av befolkningen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre (innvandrerandelen). Av disse hadde 9,8 prosent vestlig og 45,5 prosent ikke-vestlig bakgrunn. Dette gir Søndre Nordstrand etter bydelene Stovner og Alna den høyeste andelen innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn.

Samferdsel

Viktigste kollektivforbindelser til sentrum er i de vestre delene av bydelen (Hauketo, Holmlia og Rosenholm stasjoner) lokaltogforbindelsen Ski–Stabekk på Østfoldbanen og i de nordøstre delene T-baneforbindelsen Mortensrud–Kolsås (Østensjøbanen). For øvrig går det bussruter til Sentrum gjennom Prinsdal (Fløisbonn–Rådhuset) og fra Bjørndal (Bjørndal–Jernbanetorget). Mortensrud og Hauketo er viktige knutepunkter i kollektivtrafikken med overgang til en rekke matebusser og tverrgående bussruter. De viktigste tverrgående forbindelsene går fra Åsbråten på Holmlia over Hauketo, Sæter og Lambertseter til Grorud og fra Hauketo over Mortensrud, Skullerud og Bøler til Helsfyr.

Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er E 18 Mosseveien langs Bunnefjorden og E 6 Europaveien i øst. Fv. 155 fører fra Herregårdskrysset på E 18 via Hauketo til E 6 på Klemetsrud (Ljabrudiagonalen/Ljabruveien) og derfra sørøstover til Enebakk (Enebakkveien). En annen viktig tverrforbindelse er Mortensrudveien som fører fra Fv. 155 på Hauketo via Mortensrud T-banestasjon til E6.

Administrasjonssenter for bydelsforvaltningen ligger i Rosenholmveien på Holmlia. Til tross for at det er forretnings- og servicesentre ved Holmlia stasjon på Østfoldbanen og ved Mortensrud T-banestasjon, må senterstrukturen i bydelen sies å være relativt svakt utbygd. Dette illustreres av omsetningen per innbygger i butikkhandelen, som er lavere i Søndre Nordstrand enn i noen annen bydel. GTh

Søndre Nordstrand bydel
Parti Stemmer ved bydelsvalget % Mandater bydelsutvalget
2007 2011 2015 2019 2007 2011 2015 2019
Arbeiderpartiet 38,2 47,5 48,5 36,9 6 8 8 6
Høyre 16,4 22,0 18,2 16,0 2 4 3 3
Fremskrittspartiet 16,1 8,2 6,9 7,5 3 1 1 1
Sosialistisk Venstreparti 13,2 7,7 7,1 12,3 2 1 1 2
Venstre 4,8 5,3 3,8 3,0 1 1
Rødt 4,1 2,8 4,2 10,4 1 2
Miljøpartiet De Grønne 0,5 1,9 6,5 8,0 1 1
Kristelig Folkeparti 4,5 4,2 3,7 3,4 1
Andre 2,3 0,4 1,1 2,5