Forskjell mellom versjoner av «Sørkedalen»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
 
(4 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Sörkedalen 833 Zinober gaard rk 168104 IMG 8783.JPG|miniatyr|500x500pk]]
+
[[Fil:Sörkedalen 833 Zinober gaard rk 168104 IMG 8786.JPG|miniatyr|600x600pk|''Zinober gård i Sørkedalen fotografert i 2013. - Foto Bjoertvedt / Creative Commons'']]
[[Fil:Sörkedalen 833 Zinober gaard rk 168104 IMG 8786.JPG|miniatyr|400x400pk]]
 
 
'''Sørkedalen,''' dalføre nordover fra [[Voksen (strøk)|Voksen]] mellom [[Voksenåsen]] og [[Tryvannshøgda]] i øst og [[Venneråsen]] i vest. Ca. 10 km lang og 2 km på det bredeste. Det bor ca. 500 mennesker i dalen.   
 
'''Sørkedalen,''' dalføre nordover fra [[Voksen (strøk)|Voksen]] mellom [[Voksenåsen]] og [[Tryvannshøgda]] i øst og [[Venneråsen]] i vest. Ca. 10 km lang og 2 km på det bredeste. Det bor ca. 500 mennesker i dalen.   
  
 
Der dalføret dreier vestover, renner [[Langlielva]] og [[Heggelielva]] sammen og danner [[Sørkedalselva]], som renner gjennom dalen og ut i [[Bogstadvannet]]. Navnet ble i middelalderen skrevet ''Surkudalr'';  første ledd er et elvenavn ''Surka''  (nå Sørkedalselva) som kan være beslektet med ''svart''  og bety ’den mørke’, eller være et lydhermende ord i likhet med ''surkle''.  
 
Der dalføret dreier vestover, renner [[Langlielva]] og [[Heggelielva]] sammen og danner [[Sørkedalselva]], som renner gjennom dalen og ut i [[Bogstadvannet]]. Navnet ble i middelalderen skrevet ''Surkudalr'';  første ledd er et elvenavn ''Surka''  (nå Sørkedalselva) som kan være beslektet med ''svart''  og bety ’den mørke’, eller være et lydhermende ord i likhet med ''surkle''.  
  
Dalen har tradisjonelt vært en skog- og jordbruksbygd og ligger i sin helhet innenfor markagrensen, noe som har gjort at bebyggelsen fremdeles er preget av gårdsbebyggelse, selv om det er kommet en del nyere småhus enkelte steder, bl.a. ved [[Bakk gård|Bakk]], langs [[Zinoberveien]] og [[Sakariasveien]] og ved [[Sørkedalen skole]]. Tidligere ble elven brukt til fløting, og det var husdyr på gårdene. Flere av jordene er nå gjenplantet, men enkelte gårder driver ridesentre. Hovedveien gjennom dalen er [[Sørkedalsveien]], som fortsetter fra Voksen, forbi [[Bogstad]] til [[Skansebakken (plass) Sørkedalen|Skansebakken]]. Nord for gården [[Zinober (plass)|Zinober]] går veien over elven og fortsetter videre på vestsiden, mens [[Zinoberveien]] fortsetter på østsiden. Siden 1923 har det gått buss til Skansebakken, tidligere gikk den fra Sentrum, nå går bussrute 41 fra [[Røa (strøk)|Røa]] til Skansebakken. Dalen er både sommer og vinter et fint utgangspunkt for turer i [[Nordmarka]], [[Krokskogen]] og [[Bærumsmarka]]. I tillegg til bussruten er det parkeringsmuligheter ved Bogstadvannet, [[Akevittsvingen]], [[Åmot grustak]] og Skansebakken. Det går et bredt nettverk av sommer- og vinterløyper fra flere steder i dalen, og det arrangeres også flere skiskoler her.  
+
Dalen har tradisjonelt vært en skog- og jordbruksbygd og ligger i sin helhet innenfor markagrensen, noe som har gjort at bebyggelsen fremdeles er preget av gårdsbebyggelse, selv om det er kommet en del nyere småhus enkelte steder, bl.a. ved [[Bakk gård|Bakk]], langs [[Zinoberveien]] og [[Sakariasveien]] og ved [[Sørkedalen skole]]. Tidligere ble elven brukt til fløting, og det var husdyr på gårdene. Flere av jordene er nå gjenplantet, men enkelte gårder driver ridesentre. Hovedveien gjennom dalen er [[Sørkedalsveien]], som fortsetter fra Voksen, forbi [[Bogstad]] til [[Skansebakken (plass) Sørkedalen|Skansebakken]]. Nord for gården [[Zinober (plass)|Zinober]] går veien over elven og fortsetter videre på vestsiden, mens [[Zinoberveien]] fortsetter på østsiden. Ved hovedveien litt nord for [[Zinoberbrua]] ligger [[Oslomarkas fiskeadministrasjon|OFA]]<nowiki/>s fiskeoppdrettsanlegg. Siden 1923 har det gått buss til Skansebakken, tidligere gikk den fra Sentrum, nå går bussrute 41 fra [[Røa (strøk)|Røa]] til Skansebakken. Dalen er både sommer og vinter et fint utgangspunkt for turer i [[Nordmarka]], [[Krokskogen]] og [[Bærumsmarka]]. I tillegg til bussruten er det parkeringsmuligheter ved Bogstadvannet, [[Akevittsvingen]], [[Åmot grustak]] og Skansebakken. Det går et bredt nettverk av sommer- og vinterløyper fra flere steder i dalen, og det arrangeres også flere skiskoler her.  
  
Der [[Heggelielva]] og [[Langlielva]] renner sammen, ligger sentrum i dalen. Her ligger [[Sørkedalen kirke]] og [[Sørkedalen skole]] samt butikk, opprinnelig Sørkedalen samvirkelag, nå Joker-butikk. Her er en bussholdeplass som er mye brukt av turfolk. Litt lenger vest ligger [[Sørkedalens Idrettsforening]]s klubbhus og idrettsbane; i lia ved [[Venner gård|Vennergårdene]] lå tidligere hoppbakken [[Vennerbakken]]. Sørkedalen har fostret en rekke gode skiløpere, bl.a. Lauritz og Lars [[Bergendal|Bergendahl]] og Johan [[Grøttumsbråten]], den siste var riktignok medlem av BUL. En bauta over Lauritz Bergendahl, utført av Nic Schiøll, ble satt opp ved Sørkedalen skole i 1977. Ved Zinoberveien ligger innkomsten med skitrekket til [[Wyllerløypa]].
+
Der [[Heggelielva]] og [[Langlielva]] renner sammen, ligger sentrum i dalen. Her ligger [[Sørkedalen kirke]] og [[Sørkedalen skole]] samt butikk, opprinnelig Sørkedalen samvirkelag, nå [[Sørkedalen Landhandel og kafé|Sørkedalen Landhandel]]. Her er en bussholdeplass som er mye brukt av turfolk. Litt lenger vest ligger [[Sørkedalens Idrettsforening]]s klubbhus og idrettsbane; i lia ved [[Venner gård|Vennergårdene]] lå tidligere hoppbakken [[Vennerbakken]]. Sørkedalen har fostret en rekke gode skiløpere, bl.a. Lauritz og Lars [[Bergendal|Bergendahl]] og Johan [[Grøttumsbråten]], den siste var riktignok medlem av BUL. En bauta over Lauritz Bergendahl, utført av Nic Schiøll, ble satt opp ved Sørkedalen skole i 1977. Ved Zinoberveien ligger innkomsten med skitrekket til [[Wyllerløypa]].
  
 
Det har vært fremmet flere forslag om utbygging av Sørkedalen, bl.a. har det vært planer om Bergensbane og Ringeriksbane gjennom dalen. Det har også vært store planer om boligbygging, bl.a. ønsket [[OBOS]] å bygge blokker rundt Bogstadvannet, og det har vært planer om skiflygningsbakke. Bystyrets disposisjonsplan for Sørkedalen fra 1986, som er tatt med i kommunedelplanen for [[Oslomarka]], går ut på at dalen skal bevares som en jord- og skogsbygd – og som rekreasjonsområde, men en forsiktig boligbygging for å styrke lokalsamfunnet er tillatt. Enkelte mindre hustun er derfor blitt bygd i de senere år.
 
Det har vært fremmet flere forslag om utbygging av Sørkedalen, bl.a. har det vært planer om Bergensbane og Ringeriksbane gjennom dalen. Det har også vært store planer om boligbygging, bl.a. ønsket [[OBOS]] å bygge blokker rundt Bogstadvannet, og det har vært planer om skiflygningsbakke. Bystyrets disposisjonsplan for Sørkedalen fra 1986, som er tatt med i kommunedelplanen for [[Oslomarka]], går ut på at dalen skal bevares som en jord- og skogsbygd – og som rekreasjonsområde, men en forsiktig boligbygging for å styrke lokalsamfunnet er tillatt. Enkelte mindre hustun er derfor blitt bygd i de senere år.
Linje 15: Linje 14:
 
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
 
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
 
[[Kategori:Daler]]
 
[[Kategori:Daler]]
 +
{{#coordinates:primary|60.0161049|10.6125022|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}

Nåværende revisjon fra 5. aug. 2020 kl. 11:59

Zinober gård i Sørkedalen fotografert i 2013. - Foto Bjoertvedt / Creative Commons

Sørkedalen, dalføre nordover fra Voksen mellom Voksenåsen og Tryvannshøgda i øst og Venneråsen i vest. Ca. 10 km lang og 2 km på det bredeste. Det bor ca. 500 mennesker i dalen.

Der dalføret dreier vestover, renner Langlielva og Heggelielva sammen og danner Sørkedalselva, som renner gjennom dalen og ut i Bogstadvannet. Navnet ble i middelalderen skrevet Surkudalr; første ledd er et elvenavn Surka (nå Sørkedalselva) som kan være beslektet med svart og bety ’den mørke’, eller være et lydhermende ord i likhet med surkle.

Dalen har tradisjonelt vært en skog- og jordbruksbygd og ligger i sin helhet innenfor markagrensen, noe som har gjort at bebyggelsen fremdeles er preget av gårdsbebyggelse, selv om det er kommet en del nyere småhus enkelte steder, bl.a. ved Bakk, langs Zinoberveien og Sakariasveien og ved Sørkedalen skole. Tidligere ble elven brukt til fløting, og det var husdyr på gårdene. Flere av jordene er nå gjenplantet, men enkelte gårder driver ridesentre. Hovedveien gjennom dalen er Sørkedalsveien, som fortsetter fra Voksen, forbi Bogstad til Skansebakken. Nord for gården Zinober går veien over elven og fortsetter videre på vestsiden, mens Zinoberveien fortsetter på østsiden. Ved hovedveien litt nord for Zinoberbrua ligger OFAs fiskeoppdrettsanlegg. Siden 1923 har det gått buss til Skansebakken, tidligere gikk den fra Sentrum, nå går bussrute 41 fra Røa til Skansebakken. Dalen er både sommer og vinter et fint utgangspunkt for turer i Nordmarka, Krokskogen og Bærumsmarka. I tillegg til bussruten er det parkeringsmuligheter ved Bogstadvannet, Akevittsvingen, Åmot grustak og Skansebakken. Det går et bredt nettverk av sommer- og vinterløyper fra flere steder i dalen, og det arrangeres også flere skiskoler her.

Der Heggelielva og Langlielva renner sammen, ligger sentrum i dalen. Her ligger Sørkedalen kirke og Sørkedalen skole samt butikk, opprinnelig Sørkedalen samvirkelag, nå Sørkedalen Landhandel. Her er en bussholdeplass som er mye brukt av turfolk. Litt lenger vest ligger Sørkedalens Idrettsforenings klubbhus og idrettsbane; i lia ved Vennergårdene lå tidligere hoppbakken Vennerbakken. Sørkedalen har fostret en rekke gode skiløpere, bl.a. Lauritz og Lars Bergendahl og Johan Grøttumsbråten, den siste var riktignok medlem av BUL. En bauta over Lauritz Bergendahl, utført av Nic Schiøll, ble satt opp ved Sørkedalen skole i 1977. Ved Zinoberveien ligger innkomsten med skitrekket til Wyllerløypa.

Det har vært fremmet flere forslag om utbygging av Sørkedalen, bl.a. har det vært planer om Bergensbane og Ringeriksbane gjennom dalen. Det har også vært store planer om boligbygging, bl.a. ønsket OBOS å bygge blokker rundt Bogstadvannet, og det har vært planer om skiflygningsbakke. Bystyrets disposisjonsplan for Sørkedalen fra 1986, som er tatt med i kommunedelplanen for Oslomarka, går ut på at dalen skal bevares som en jord- og skogsbygd – og som rekreasjonsområde, men en forsiktig boligbygging for å styrke lokalsamfunnet er tillatt. Enkelte mindre hustun er derfor blitt bygd i de senere år.